Utdannelse innen psykiatri ...

[Gjest Gjest_studenten_*]

Jeg er sykepleier og skal til høsten ta videreutdanning innen psykiatri. Jeg har selv en diagnose ... men den holdes i sjakk ved hjelp av medisiner, og jeg har vært frisk et halvt år nå.

Hva er deres umiddelbare tanke på at en som selv har en diagnose skal jobbe med psykisk syke?

[Gjest En annen mann]

Jeg er sykepleier og skal til høsten ta videreutdanning innen psykiatri. Jeg har selv en diagnose ... men den holdes i sjakk ved hjelp av medisiner, og jeg har vært frisk et halvt år nå.

Hva er deres umiddelbare tanke på at en som selv har en diagnose skal jobbe med psykisk syke?

Nå jobber ikke jeg innen psykiatrien, men det første som slår meg er at du kanskje må legge frem dokumentasjon på at du er friskmeldt?

Når det gjelder å jobbe med psykisk syke så er jo greia gjerne at noen kan ha lett for å bli trukket ned selv når de jobber med deprimerte. Ren spekulasjon fra min side selvsagt, men kanskje er du noe mer sårbar for dette da du har hatt en diagnose selv? Kommer jo selvsagt an på din spesfikke diagnose.

På en annen side kan det jo tenkes at du kjenner til faresignalene av din egen erfaring og kan benytte det for å unngå å bli trukket ned. I tillegg har du jo (desverre) førstehåndserfaring og jeg tror derfor du bedre enn mange kan sette seg inn i situasjonen til pasienten.

[Gjest Gjest-M-]

At det er ganske vanlig at mennesker som selv har en diagnose, ønsker å jobbe med den type problematikk selv.

Nå vet ikke jeg hvilken diagnose du har, eller hvordan du fungerer, så noe mer er det vanskelig å uttale seg om.

Jeg er førskolelærer, og veileder for unge jenter som ønsker å bli barne-og ungdomsarbeider. Det er påfallende mange av dem som har hatt en svært vanskelig barndom selv, og det bærer de preg av. Mange av dem burde nok velge en annen yrkesretning, etter min mening.

Uten at jeg sammenlikner dem med ditt tilfelle, all den tid jeg ikke vet hvilken diagnose du har.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde vært både positiv og skeptisk.

Jeg har inntrykk av at mange psykisk syke som har fått hjelp av medisiner er ekstremt raske med å anbefale det til andre, og jeg vil tro at du også kan gå i den fellen.

Men om du har respekt for andres måte å håndtere sitt liv og sin sykdom på, og forståelse for at dine erfaringer ikke fullt ut kan overføres til andres situasjoner så ser jeg ikke bort fra at du kan være en like god eller bedre behandler enn andre.