Ensom

[Gjest Gjest]

Etter 6 år med konstant mobbing på barne-og ungdomsskolen sliter jeg veldig sosialt sett. Ikke greier jeg å ha arbeid for øyeblikket og ikke greier jeg å få meg noen venner. Dagene er lange og tunge, mesteparten av dagen har jeg ikke noe annet selskap enn meg selv. Mannen min jobber en del, og så bruker han å være sammen venner ganske ofte.

Vet oftest ikke hva jeg skal gjøre om dagene, er så ensom. Jeg savner å ha gode venninner og en jobb. Komme litt ut av huset, og være sosialt.

Vet ikke hva jeg vil egentlig vil av å skrive dette, men det gjør godt å lufte tankene litt.....

[Gjest Glad i reiser]

Etter 6 år med konstant mobbing på barne-og ungdomsskolen sliter jeg veldig sosialt sett. Ikke greier jeg å ha arbeid for øyeblikket og ikke greier jeg å få meg noen venner. Dagene er lange og tunge, mesteparten av dagen har jeg ikke noe annet selskap enn meg selv. Mannen min jobber en del, og så bruker han å være sammen venner ganske ofte.

Vet oftest ikke hva jeg skal gjøre om dagene, er så ensom. Jeg savner å ha gode venninner og en jobb. Komme litt ut av huset, og være sosialt.

Vet ikke hva jeg vil egentlig vil av å skrive dette, men det gjør godt å lufte tankene litt.....

Snakk med mannen din, kanskje du kan være med til hans venner? Eller dra på noen fritidsaktiviteter og finne noen venninner? Du må ihvertfall komme deg ut, for inne i huset kommer ingen

[Gjest TS]

Snakk med mannen din, kanskje du kan være med til hans venner? Eller dra på noen fritidsaktiviteter og finne noen venninner? Du må ihvertfall komme deg ut, for inne i huset kommer ingen

Jeg får ikke lov å bli med

Uansett, så hadde vi planer om å dra på kino idag, men han ombestemte seg når han fikk telefon fra han kamerat. Han valgte heller å dra på fisketur med kompisene.

[Gjest Gjest_anna_*]

Ut ifra det du skriver, så høres det ikke ut som om du og mannen din er særlig på bølgelengde eller at dere har så mye felles.

Når han prioriterer kompisene foran deg hele tiden, så ville hvertfall jeg stusset.

Har du pratet med ham om hvordan du har det i hverdagen?

[Gjest StockDama]

Om du leter litt rundt her så er det mange tråder om emnet. De mest vanlige tipsene er å prøve å bli med i hobbyklubber, frivillige organisasjoner og slikt.

evt om du bor i hønefoss så kan du sende meg en pm =D

[Gjest Glad i reiser]

Jeg får ikke lov å bli med

Uansett, så hadde vi planer om å dra på kino idag, men han ombestemte seg når han fikk telefon fra han kamerat. Han valgte heller å dra på fisketur med kompisene.

Uffda, det er jo ikke veldig ålreit da, jeg syns det rett og slett er dårlig gjort av han å nekte deg å være med?

Har dere vært gift lenge? Har du ingen venner fra videregående? Har du snakket ordentlig med mannen om hvor ensom du føler deg?

Føler meg deg, og gir deg en

[Gjest TS]

Takk for svar alle:)

Mannen mener det er ikke noe vits at jeg blir med hvis det ikke er andre damer tilstede...

Vi har vært sammen i 4 år, og gift i 6mnd. Ja, jeg har forklart til mannen om hvordan jeg har det, men tror ikke han greier å sette seg inni "problemet". Han skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan gjøre ting alene. Altså jeg gjør mye alene, fordi jeg er jo ikke i arbeid for tiden og tilbringer de fleste timene om dagen alene. Og når man først tilbringer så mye ting alene, så blir man fort lei og oppgitt.

Har mistet så og si kontakt med de vennene jeg fikk på videregående, de flyttet så å si alle for å studere, mens jeg ble igjen her...

Har tenkt masse på å begynne å trene skikkelig, og melde meg inn i treningssenter, mannen har også lyst til å begynne å trene, men når jeg foreslår at vi kan begynne sammen så gidder han liksom ikke lenger. Mener jeg kan begynne alene, men jeg tenkte at det kunne kanskje ha vært godt for oss begge to å begynne en felles hobby og å den måten kan jeg treffe nye mennesker.

StockDama: Jeg bor desverre på vestlandet, men takk for forslaget:)

[Gjest StockDama]

Vel, si ifra om du skulle bestemme deg for å flytte hit uansett da =)

Og her er et lite nettips, kanskje noen for deg der:

http://www.aktivitetsvenner.no/index.php

[angeleyes]

Synes det høres ut som en god ide å begynne og trene jeg:) Det kan gi deg mye positivt og kanskje du treffer en venninne eller to der også?!

Finn deg noen timer der det trenes i grupper. Da er det lettere å få kontakt.

Høres ut som om du og mannen din burde ta en prat. Det er vanskelig å føle seg alene og det blir ikke akkurat bedre av at du føler at mannen ikke vil gjøre ting sammen med deg.

Sender over en god .

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg vet hvordan det er å ikke klare å jobbe og gå hjemme for seg selv. Når mannen min kom hjem fra jobb var jeg superklar til å være sosial med han og finne på noe, mens han var sliten, og ville gjerne ha litt tid borte fra både jobb og meg innimellom også. Ble litt gnissing av det, så jeg forstår situasjonen din der.

Det jeg gjorde var å begynne å nøste i en ende for å finne ut hvorfor ting hadde blitt som det hadde blitt. Jeg snakket med fastlegen min, og han anbefalte med å få pratet med noen. For meg ble løsningen psykomotorisk fysioterapi og noen timer hos privat psykolog (laaaaang ventetid i det offentlige.)

Det var rart hvordan det å jobbe med holdningen min, pusteteknikker og det å prate samtidig gjorde ting lettere. Det ble lette samtaler hos fysioterapeuten, mens vi hos psykologen pratet dypere om ting, og jeg fant ut av ting som jeg hadde fortrengt. Og fant nye sannheter i livet mitt. Og ikke minst så lærte jeg å sette pris på meg selv, og dette hjalp meg tilbake til livet bokstavelig talt.

Jeg skrev dagbok der jeg hver dag måtte skrive tre gode ting som hadde skjedd den dagen, dette hjalp meg til å fokusere på at det faktisk hadde skjedd bra ting, og jeg var i bedre humør når jeg skulle sove. Dette er et tips jeg syns du burde prøve for det viste seg å virke veldig bra!

Ellers fant jeg med ny jobb. Var obs på hvordan ting fungerte i den nye jobben i begynnelsen, men var heldig og kom til et sted der de tok godt vare på meg. Roste masse og var hjelpsomme slika t jeg fikk den "tryggheten" jeg trengte for å blomstre opp litt.

Nå har jeg det så bra som jeg aldri har hatt det, og jeg har lovet meg selv å ikke la meg falle i samme felle igjen... Da prater jeg helle rmed noen litt raskt i stedet for å bære ting inni meg.

Så mitt råd til deg er rett og slett å få pratet med noen. Om ikke annet en samtalepartner... Legen din vet sikkert om noen slike. Det er vel ofte sykepleiere tror jeg om jeg ikke tar feil.

Og begynn å komme deg ut. Gå en liten tur, og lukt på luften. Se på folk rundt deg, og gled deg over de tingene du ser. Smil til menneskene på bussen og de du ellers møter. Jo flere smil du får tilbake jo bedre føler du deg.

Nå som det begynner å bli så fint ute er det kjempefint å ta med seg en bok og lese denne ute. Du kan jo gå og låne på biblioteket? Der møter du jo folk også...

Det viktigste er å ta tak i problemet, men ikke forvente at alt skal bli perfekt med en gang..

Lykke til

[Gjest TS]

Hei

Jeg vet hvordan det er å ikke klare å jobbe og gå hjemme for seg selv. Når mannen min kom hjem fra jobb var jeg superklar til å være sosial med han og finne på noe, mens han var sliten, og ville gjerne ha litt tid borte fra både jobb og meg innimellom også. Ble litt gnissing av det, så jeg forstår situasjonen din der.

Det jeg gjorde var å begynne å nøste i en ende for å finne ut hvorfor ting hadde blitt som det hadde blitt. Jeg snakket med fastlegen min, og han anbefalte med å få pratet med noen. For meg ble løsningen psykomotorisk fysioterapi og noen timer hos privat psykolog (laaaaang ventetid i det offentlige.)

Det var rart hvordan det å jobbe med holdningen min, pusteteknikker og det å prate samtidig gjorde ting lettere. Det ble lette samtaler hos fysioterapeuten, mens vi hos psykologen pratet dypere om ting, og jeg fant ut av ting som jeg hadde fortrengt. Og fant nye sannheter i livet mitt. Og ikke minst så lærte jeg å sette pris på meg selv, og dette hjalp meg tilbake til livet bokstavelig talt.

Jeg skrev dagbok der jeg hver dag måtte skrive tre gode ting som hadde skjedd den dagen, dette hjalp meg til å fokusere på at det faktisk hadde skjedd bra ting, og jeg var i bedre humør når jeg skulle sove. Dette er et tips jeg syns du burde prøve for det viste seg å virke veldig bra!

Ellers fant jeg med ny jobb. Var obs på hvordan ting fungerte i den nye jobben i begynnelsen, men var heldig og kom til et sted der de tok godt vare på meg. Roste masse og var hjelpsomme slika t jeg fikk den "tryggheten" jeg trengte for å blomstre opp litt.

Nå har jeg det så bra som jeg aldri har hatt det, og jeg har lovet meg selv å ikke la meg falle i samme felle igjen... Da prater jeg helle rmed noen litt raskt i stedet for å bære ting inni meg.

Så mitt råd til deg er rett og slett å få pratet med noen. Om ikke annet en samtalepartner... Legen din vet sikkert om noen slike. Det er vel ofte sykepleiere tror jeg om jeg ikke tar feil.

Og begynn å komme deg ut. Gå en liten tur, og lukt på luften. Se på folk rundt deg, og gled deg over de tingene du ser. Smil til menneskene på bussen og de du ellers møter. Jo flere smil du får tilbake jo bedre føler du deg.

Nå som det begynner å bli så fint ute er det kjempefint å ta med seg en bok og lese denne ute. Du kan jo gå og låne på biblioteket? Der møter du jo folk også...

Det viktigste er å ta tak i problemet, men ikke forvente at alt skal bli perfekt med en gang..

Lykke til

Takk for svar:)

Jeg synes bare at det er så vanskelig særlig når mannen mener at man kan godt gjøre ting alene (noe han aldri gjør og som han venter jeg alltid skal gjøre). Han tilbringer nesten ikke tid alene, så han vet ikke hvordan det er.

Jeg synes det er så vanskelig å gå tur og lignende alene, føler meg enda mere ensom. Synes jeg ser folk sammen hele tiden: på shopping, på kafe, på kino, på stranda o.l.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Uff, så trist! Jeg har også hatt mange slike ensomhetsperioder, har noen gode venner nå, men skulle gjerne hatt flere å finne på ting med. Jeg syntes også jeg så folk sammen over alt...jeg liker å gjøre ting alene, men det er ikke gøy BESTANDIG.

Jeg har vært med i både foreninger og treningssenter, og jeg liker å gå på biblioteket, men jeg synes ikke det er så lett å "sjekke opp" venner der heller. Hvis man er sjenert og tror man virker desperat er det enda vanskeligere.

Men over til noe mer konstruktivt:

Mannen din mener det ikke er noen vits hvis det ikke er andre damer til stede. Hva med damene til kompisene hans, da? Ikke alle er single, vel? Foreslå at dere ber et vennepar hjem på middag, går ut og bowler eller whatever.

Prøv Treff på KG eller den siden StockDama foreslo.

Meld deg inn i Frivillighetssentralen. Der får du gjort noe nyttig selv om du ikke kan jobbe. Eller bli besøksvenn for Røde Kors.

Lykke til!

[Filur]

Skaff deg en hund..? Dvs, hvis du liker dyr og har forutsetninger for å ta deg av den på best mulig måte da. Og selvfølgelig at det går rent praktisk.

Da må du jo ut på tur med den, så du får kommet deg ut av huset. Så får du mosjon og frisk luft, noe som gjør godt psykisk. Det er jo også litt "styr" med en hund, slik at du får noe å sette fingrene i, og litt andre ting å tenke på.

Så kan du melde deg på valpekurs, e.l. og kanskje treffe folk der.

Og ikke minst så får du en herlig skapning i huset som elsker deg betingelsesløst, og gir masse glede.

[Gjest TS]

Skaff deg en hund..? Dvs, hvis du liker dyr og har forutsetninger for å ta deg av den på best mulig måte da. Og selvfølgelig at det går rent praktisk.

Da må du jo ut på tur med den, så du får kommet deg ut av huset. Så får du mosjon og frisk luft, noe som gjør godt psykisk. Det er jo også litt "styr" med en hund, slik at du får noe å sette fingrene i, og litt andre ting å tenke på.

Så kan du melde deg på valpekurs, e.l. og kanskje treffe folk der.

Og ikke minst så får du en herlig skapning i huset som elsker deg betingelsesløst, og gir masse glede.

Åååå, jeg elsker hunder:) Bare synd at mannen er kjempe allergisk både mot hunder og katter. Er det noen vet om det er noen raser som allergikere tåler bedre enn andre??

[Gjest TS]

Uff, så trist! Jeg har også hatt mange slike ensomhetsperioder, har noen gode venner nå, men skulle gjerne hatt flere å finne på ting med. Jeg syntes også jeg så folk sammen over alt...jeg liker å gjøre ting alene, men det er ikke gøy BESTANDIG.

Jeg har vært med i både foreninger og treningssenter, og jeg liker å gå på biblioteket, men jeg synes ikke det er så lett å "sjekke opp" venner der heller. Hvis man er sjenert og tror man virker desperat er det enda vanskeligere.

Men over til noe mer konstruktivt:

Mannen din mener det ikke er noen vits hvis det ikke er andre damer til stede. Hva med damene til kompisene hans, da? Ikke alle er single, vel? Foreslå at dere ber et vennepar hjem på middag, går ut og bowler eller whatever.

Prøv Treff på KG eller den siden StockDama foreslo.

Meld deg inn i Frivillighetssentralen. Der får du gjort noe nyttig selv om du ikke kan jobbe. Eller bli besøksvenn for Røde Kors.

Lykke til!

Det er faktisk bare den ene kameraten til mannen som har dame, men de (mannen og kameraten) har sagt mange ganger at vi burde finne på noe sammen alle fire, men det blir aldri noe av det. Jeg kjenner ikke dama noe særlig godt, så jeg føler det blir litt rart hvis jeg ringer til henne en dag og foreslår å finne på noe. Tror det blir mer naturlig hvis alle fire finner på ting i begynnelsen for å sjå om jeg og dama finner tonen.

Takk for de gode forslaga!

[Jigva]

Åååå, jeg elsker hunder:) Bare synd at mannen er kjempe allergisk både mot hunder og katter. Er det noen vet om det er noen raser som allergikere tåler bedre enn andre??

Jeg er allergisk mot hund, men har fått meg Chinese Crested Powder Puff hund, på norsk kalt kinesisk nakenhund (min er med hår) du kan også få en naken hund om du ønsker det.

Jeg reagerer lite eller ingenting på min hund. Nå blir han dusja nokså ofte så det hjelper vel litt.

Men undersøk litt og besøk noen oppdrettere, om du vil er det bare å sende meg en PM så kan jeg fortelle mer og eventuelt gi deg oppdrettere som er flinke og fokuserer på de riktige tingene i sitt oppdrett (genetikk, sykdommer, gemytt). Så kan du jo besøke disse oppdretterne ta med mannen din og se om han reagerer på hundene der.

Ingen hunder er 100% allergi-fri, men noen er mer allergi-vennlige enn andre.

[Filur]

Åååå, jeg elsker hunder:) Bare synd at mannen er kjempe allergisk både mot hunder og katter. Er det noen vet om det er noen raser som allergikere tåler bedre enn andre??

Bare for noen dager siden stod det en liten puddel utenfor jobben min sammen med eieren sin. Jeg måtte jo selfølgelig hilse, og ble stående å snakke men eieren en stund.

Det viste seg at han var veldig allergisk, men har reagerte overhodet ikke på puddelen.

Har ikke inngående kunnskap om allergi vs. hunderaser, men kanskje det kan være et tips.

[Gutt31]

Hadde jeg vært deg hadde jeg startet å trene aktivt.

Du kommer inn i et miljø med mennesker med samme interesser.

Du har et sted du naturlig kan ta kontakt med andre mennesker.

Du vil få en enormt bedre mental helse.

Jeg kunne bare fortsatt i det uendelige.

[Gjest Gjest]

"Jeg får ikke lov å være med av mannen min"!?

Å være et mobbeoffer er vanskelig nok som det er, men du må så absolutt ikke overføre det til den delen av livet som du har noenlunde kontroll over.

Er ikke det "mannen" gjør en form for mobbing?

Slutt å være et offer!