glede over andres barn (?)

[Gunilla]

Mulig dette temaet er tatt opp tidligere her, men dette er noe jeg har tenkt en del på:

Flere venninner rundt meg nå begynner å få barn. Når barna har kommet til verden, får en gjerne spørsmålet "vil du holde barnet?" "Vil du skifte bleie?", hvilket jeg i grunnen ikke er spesielt interessert i. Jeg spør ikke de samme venninnene om de vil plukke opp hundebæsjen når vi går på tur med hunden (regner med at det ikke er så interessant), og jeg spør heller ikke om de vil holde hunden min...

Det som irriterer meg, er imidlertid at når jeg takker nei, ser de på meg med et moderlig blikk, og sier "jaja, din tid kommer". HVorfor si slikt? Hva om jeg faktisk ikke ønsker meg barn akkurat nå? hva er det som får mødre til å tro er det er gørstas å holde en unge eller skifte bleie? Jeg kan gjerne gjøre dette hvis det er til hjelp for foreldrene, og jeg ønsker dem all mulig hell og lykke, og hører gjerne detaljer fordi jeg bryr meg om dem, men hvorfor denne holdningen?

[Midnattsol]

Har også tenkt på dette. Den holdninga og de kommentarene som kommer og i tillegg alt maset om når JEG skal få barn og om det ikke er på tide snart og hvor fantastisk det er å få barn når man er pure ung (19, 20 år) selv om man ikke har en utdannelse for 5 øre. :o

Jeg er heller ikke mye interessert i å skifte bæsjbleier på andres unger med mindre jeg absolutt må, og da får jeg kommentarer som "tåler du ikke såpass" og "jaja, bare vent du, det kommer nok".

JA, det kommer nok, men da har jeg valgt det selv og er klar over det. Jeg har da skiftet bleier før, så det er ikke det at jeg ikke tåler det eller ikke kan, men jeg har helt ærlig ingen stor interesse av å "få den ære" av å skifte bæsjebleier. Ellers takk!

[Usikker]

Må nesten le litt jeg......... og det er ikke skadefro latter.

Jeg er barnløs - men er "tante" til maaaaange barn, og for "ordentlige" tante-barn. Jeg vil vel påstå at jeg er proff på bleieskift (bare spør barnas mødre). Jeg elsker å kose med barn, skifte bleie - pludre med de mens jeg holder på. Elsker å sitte med barnet på armen, på magen - kan ikke få nok.

Jeg blir "nesten sur" jeg hvis jeg IKKE får spørsmål om å holde de - skifte på de.

Så vi er forskjellige - vi mennesker!

[Barbie]

Meget bra innlegg, Gunilla.

- Og jeg er fullstendig enig med deg.

Jeg er lik deg der.

Har ingen interesse av å skifte bleier eller holde andres unger.

Det bryr ikke meg hvor mange tenner ungene har fått, eller hvor mye de veide ved fødselen.

Spiller ingen rolle for meg når de lærer å gå,eller hvordan første skoledag var...

Totalt uinteressant alt sammen!

De fleste av mine venner har barn,og jeg er nok ikke den flinkeste til å stille opp med barnepass heller. :oops:

Jeg gidder ikke bruke min tid på andres unger.

Det skal være VELDIG viktig dersom jeg sier OK til å være barnepike noen timer!

Barbie

[Gjest gjest1]

Man trenger ikke å glede seg over andre barns bæsj. Men man kan jo vise en smule entusiasme over noe som er så utrolig viktig i ens venners liv.

Hvis jeg får barn, og mine venner er så uinteresserte i dette vanvittige mirakelet som jeg opplever, ja da tror jeg kanskje jeg blir litt såret.

(Men det er soleklart at man kan spare seg for kommentarer a la "din tid kommer snart".)

[Midnattsol]

Klart jeg synes det er flott at de får barn og er lykkelige over det. Jeg er selv tante og fadder til to nydelige gutter og fadder til en til liten pjokk og jeg har vært og er med i deres liv så mye det lar seg gjøre.

Allikevel synes jeg at slike kommentarer er unødvendige. Også maset om ikke jeg skal få barn snart. Jeg aksepterer at de har fått barn i en situasjon jeg kanskje ikke synes passer og holder kjeft om det..da må de respektere mitt valg og skjønne hvorfor jeg helst vil vente litt. Det er faktisk jeg som tenker litt fornuftig som ikke blir forstått.

Det er den delen med bæsjebleieskifting og kommentarene som gjør meg en smule irritert. Og jeg har opplevd at hvis jeg sier at "oooj, nå tror jeg det er en som har gjort litt i buksa her", så får jeg slengt i fleisen at "jah??? Det må du da tåle?!?"

Klart jeg tåler det, jeg bare sa ifra, liksom! Har også opplevd folk som venter i det uendelige med å skifte bleie på ungene sine når vi sitter med matbordet, også må jeg sitte der i godlukta mens jeg spiser, fordi "det er jo heeeelt naturlig." :x

[Gjest Zalomine]

Skulle ønske jeg hadde noen venner med barn som jeg kunne låne jeg. Holde, leke med, skifte på (sistnevnte er jeg ikke så erfaren med, men jeg ville gjerne gjort det om jeg fikk lov)

Vi er så forskjellige her i verden.....

[Gunilla]

Helt klart at vi er forskjellige, og godt er det! Tro det eller ei, det er faktisk mulig å like (små) barn uten å ha en uoverkommelig behov for å skifte bleier og holde dem! Jeg blir helt sikkert tussete på dette når/hvis jeg får egne barn, men jeg har altså ikke behov for å leke med dukker eller barn nå. Men barn er helt klart et av livets store gleder, men jeg skulle ønske at vi som ikke kommer i kategorien "digg å skifte bæsjebleier" kan få aksept for det, uten at vi anses som smårare! Som sagt; barn er herlige, de! Akkurat som at det går an å like hunder uten at en er helt nødt til å plukke bæsjen etter dem.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg har nedlagt veto mot bæsjeprat og gulpehistorier blant de bekjente av meg som har barn.

Minnie

[Gjest Zalomine]

Ja, jeg aksepterer helt ut at ikke alle liker å bytte bleier. Jeg ser dog forskjell på det å HOLDE en unge, og det å bytte bleie på den. I lik linje å KLAPPE en hund, og å plukke opp dens etterlatenskaper.

forøvrig: Jeg er ikke sånn overbegeisgtra for å plukke opp etter hunder (men går jeg tur med en ville jeg selvsagt gjort det) Jeg er ikke stor fan av bleieskift heller, men anser det som mer en "ære" å få skifte på babyer enn plukke opp etter hunder.

Om noen ville la meg passe ungen deres, så hadde jeg med glede gitt mat, skifta bleie, lekt og dulla. Men, ingen vil vel overlate ungen sine til en de ikke kjenner, og ingen av de ungene jeg kjenner bor nærmere enn 7 timers kjøretur herfra, så det er noe upraktsik (Jeg har faktisk sittet barnevakt for mine kusiner når jeg var hjemme, men nå som den eldste (8 år) bytter bleie på den yngste, med salve og det hele, så trenger de vel knapt barnevakt lengre (på den tiden jeg passet dem var de bare to (nå er de tre). Jeg byttet bleie på den som da var yngst, me dstoresøster som "veileder" (ds, hun fortalte meg hvor de hadde de tinga de pleide bruke) og det gikk utmerket det.

Bosatt langt unna alle jeg kjenner med barn, anser jeg det som lite trolig at jeg får dulle med babyer før jeg får min egen...

[Gjest Lea]

Jeg duller gjerne... og bytter bleie.

Men jeg har selvsagt forståelse for at enkelte ikke liker dette.

Men at man kan vise litt interesse når man besøker folk med barn synes jeg virkelig. Om man ikke ER interessert, så kan man vel late som en liten stund?

Det er ikke sikkert at mammaen til barnet synes at det er interessant med alt venninnen uten barn forteller heller.

[*Lillian*]

Jeg vil gjerne dulle og dalle med mine nevøer og barna til mine venner. Men bleier får jeg faktisk skifta nok av ellers da jeg jobber i barnehage. Spør noen er det klart jeg gjerne kan gjøre det for dem, men å skifte bleie er ikke akkurat det morsomste som finnes uansett om det er din nevø eller om det er barnet til noen du knapt kjenner. Kvalitetstid med det enkelte barnet kan man få andre steder enn akkurat under bleieskiften også. Det er mer i barnehagen stellet/bleieskiften er omtrent den eneste tiden man får viet masse oppmerksomhet til kun et barn av gangen. Sånn ellers i privatlivet har man flere muligheter til det. Så fremt man ikke har 14 unger hjemme også, da..

Lillian

[Gjest Cruella]

Jeg spurte aldri noen om de ville skifte på/holde barna mine da de var små, fordi jeg trodde det var en like stor opplevelse for dem som det var for meg. Spurte kun når jeg var sliten jeg. Dessuten lot jeg svært få få lov, stolte ikke på alle, at de kunne holde riktig osv..

Det var heller motsatt, at andre ble fornærmet på meg, fordi jeg svarte at barnet var sliten, sulten etc. hvis de spurte om å få holde barnet...

Så forskjellige er vi...

[Trebarnsmor]

Jeg spurte aldri venninnene mine.Unntatt en da.Men hun tilbød seg alltid å skifte på ungene.

Men de andre venninnene mine gjorde aldri det og ikke tenkte jeg noe over det heller.

[Tusenfryd]

Andres unger har aldri vært særlig spennende. Og mammaene til disse vesenene blir altså så fornærmet om man ikke styrter bort og roser ungen og dikker og dakker og sååååå søt. Er dere klar over at mange unger er rimelig stygge? Også pliktbesøket på jobben da. Men unger som du ikke skal ha noe forhold til i det hele tatt. Kollegers barn - altså, helt ærlig...

Også må jeg få si da, at jeg elsker "egne" unger, gode venninners barn, nieser og nevøer, unger som jeg skal ha et livslangt forhold til. Men det betyr ikke at de er pene, søte eller lukter godt for det.

Har heldigvis en venninne som har to barn som synes akkurat det samme som meg. Så hun akspeterer heldigvis at når jeg kommer er det kaffe og kake som gjelder og hun tipser meg om når drittungene legger seg - så kommer jeg da...

Også en ting til - det er sannelig ikke stor forskjell på hundemammaer og babymammaer. Hunder sikler og lukter de også. Og mammaene deres har alltid en god historie om lillevofsevoffsentilmammaen sin som var såååå flink ved siste vaksinering...

[Gunilla]

Det er ikke det at jeg ikke LIKER å dille og dalle og dulle og skifte bleier, det er bare ikke interessant. Og jeg føler et visst press fra nybakte mødre at dette BØR være interessant. Men hvis situasjonen var slik at jeg skulle passe barnet, ville jeg selvsagt gjøre jobben! Og hvis det kunne være til hjelp/avlastning, er jeg straks på pletten, men jeg gjør dette fordi det har en funksjon/er til hjelp. Og selvsagt kan jeg gjerne høre om bæsjkonsistens og alt det der, det plager meg forsåvidt ikke, men da håper jeg at det jeg kan fortelle også er interessant! Det må ligge en gjensidighet i dette!

[Gjest c75]

Dersom noen av mine venninner hadde vært så lite interessert i mitt barn hadde jeg nok blitt litt sur,ja! Men jeg er heller ikke av typen som snakker tiss og bæsj hele dagen,da jeg ikke synes det er så interessant selv og derfor har full forståelse for at venner uten barn synes dette er gørr!!

[asterix]

Selv om jeg har mange barn selv som jeg elsker over alt på jord har jeg faktisk ikke noe behov for å dulle med andres unger. Holde dem er ok, men kunne ikke tenke meg å skifte på andres unger om jeg ikke satt barnevakt for dem eller noe og derfor var nødt. Jeg har aldri vært typen som løper til og duller og dikker med andres små barn. Og forventer heller ikke at andre skal ha noen spesiell interesse av å dulle med (og slett ikke skifte på) mine barn. Å be noen andre skifte på mitt barn når jeg selv er til stede kunne ikke falle meg inn rett og slett.

[Gjest Turi]

:o Jeg har aldri skiftet en bleie i mitt liv jeg :o

Og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller, før jeg evt. har egne barn.

Joda, babyer kan være søte de, og jeg kan godt holde dem (iallefall de som er over 3 måneder... ). Dikkedalle gjør jeg ikke for det er ikke meg, men å snakke med en baby som er stor nok til å holde øyekontakt og kanskje smile litt er koselig.

Men skifte bleie :o :o . Det har jeg aldri blitt bedt om, og hadde noen bedt meg om det, hadde jeg trodd det var en spøk.

Jeg er ikke engang villig til å være barnevakt i mer enn 1 time eller 2 for barn som ikke er ute av bleiene - jeg har nok fullstendig bæsjeangst...

[Gjest salma]

Er ikke så interessert i andres barn. Forventet heller ikke at vennene mine skal skifte bleier etc (likte nå best å gjøre det selv også, da).

Men om en venn av meg hadde spurt når "drittungen" legger seg så h*n unngår å treffe ungen min (jfr Tusenfryd), DA hadde jeg blitt fornærmet. Ja, det er bedre å få besøk etter barns leggetid, men å omtale venners barn på den måten? :o En ting er å ikke være interessert, en annen ting er å være respektløs.....