Utrolig vanskelig å bli kjent med folk

[Gjest Gjest]

Etter at jeg flyttet til denne byen har jeg nå forsøkt å finne meg noen venner. De nære vennene mine bor dessverre en annen kant av landet. Jeg har derfor deltatt på altmulig rart, og føler selv at jeg er både blid og utadvent. Det er imidlertid utrolig vanskelig å komme innpå folk, og bli kjent med dem. Det er så kjipt, folk holder seg mest til de de kjenner fra før, og virker ikke interessert i å bli kjent med nye. Kjenner at det tærer på selvtilliten min, og gjøre det vanskelig å være sosial. Savner sånn å ha noen gode venninner å se film med, skravle med og dra på byen med. Når man er i full jobb og ikke studerer virker det nærmest håpløst. Det virker rett og slett vanskeligere å få seg venner jo eldre man blir. Det er rart med det, men jeg har faktisk aldri tenkt over dette før selv, fordi jeg alltid har hatt en god gjeng rundt meg. Det er utrolig hvor viktig venner er altså.!Gode venner!

[Gjest StockDama]

jeg vet =/

[Gjest Huldali]

Å få seg nye venner er ikke så lett som man skulle trodd. Selv har jeg opplevd lite forståelse for at jeg syns det er vanskelig å få gode, nye venner. "det er jo bare å gå ut å bli kjent med folk" Ja, riktig.. Så lett er det nok ikke...

Har desverre ingen gode tips å komme med annet enn alt det du allerede har gjort. Bare forsett å vær åpen for nye mennesker og ikke la det gå innpå deg som person. Finn glede i ditt eget selskap, det er viktig når man ikke har nære venner å være sammen med.

[Reveal]

Kan ikke si meg annet enn enig, det er (virker) vanskeligere å bli kjent med nye i voksen alder.

Men de to-tre siste årene har jeg vært så heldig å fått utvidet vennekretsen min vesentlig gjennom; jobben (slengte meg med noen jenter som trente sammen, samt at vi generelt er en sosial gjeng), skolen til datteren min.

Kan jo bare tipse om hvordan en tidligere kollega av meg gjorde det da han flyttet hit (ny by- uten familie).

En onsdag (i lønningsuke) sendte han ut en mail- hvor han rett og slett skrev at han var nyinflytter og at uten "gamle kjente" her fra så var det igrunn ganske vanskelig å bli kjent med noen. Så om noen ville være med på en fredagspils- med oppmøte i gangen utenfor kontorene rett etter jobb. Ble knallsuksess!!

PS: ute på byen møtte han samboeren til ei annen fra jobben. De to fant tonen og er i dag veldig gode kompiser!!

PS: Ble jo litt nysgjerrig på hvor i landet du har flyttet- for etter å ha bodd land og strand rundt har jeg erfart at det er tre byer hvor det er spes "vanskelig" å bli kjent med folk; Lillehammer, Hamar, og Oslo!

[Gjest Gjest]

Hvor bor du? Jeg trenger venner i Oslo! Jobber også fullt, har ingen kjente her. Er annerledes å ha kollegaer som selv styrer med mann og barn. Nå er jeg riktignok forlovet, men unger står nok på hold en god del år til! Hehe:)

Blir nesten som KG Kontaktannonser^^

[Gjest Gjest]

Etter at jeg flyttet til denne byen har jeg nå forsøkt å finne meg noen venner. De nære vennene mine bor dessverre en annen kant av landet. Jeg har derfor deltatt på altmulig rart, og føler selv at jeg er både blid og utadvent. Det er imidlertid utrolig vanskelig å komme innpå folk, og bli kjent med dem. Det er så kjipt, folk holder seg mest til de de kjenner fra før, og virker ikke interessert i å bli kjent med nye. Kjenner at det tærer på selvtilliten min, og gjøre det vanskelig å være sosial. Savner sånn å ha noen gode venninner å se film med, skravle med og dra på byen med. Når man er i full jobb og ikke studerer virker det nærmest håpløst. Det virker rett og slett vanskeligere å få seg venner jo eldre man blir. Det er rart med det, men jeg har faktisk aldri tenkt over dette før selv, fordi jeg alltid har hatt en god gjeng rundt meg. Det er utrolig hvor viktig venner er altså.!Gode venner!

Signerer denne! etter at studietiden er over, flytter folk gjerne "i hytt og pine". Sånn som i min situasjon, har jeg bare et par venner igjen i byen jeg bor. Savner virkelig de "ordentlige" vennene mine som bor andre steder i landet, og det er faktisk overraskende vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Uvant når man har vært vant til å ha venner rundt seg hele tiden.

Ikke bare-bare å bli voksen heller

[Gjest Gjest]

Jeg er også enig i at det er vanskelig å bli kjent med folk, har opplevd det selv.

Min erfaring er at det er i perioden 25-35 at det er vanskelig å bli kjent med andre, fordi i denne perioden er alle så opptatte med sine egne liv (bygge opp en karriere og familie), og har lite tid til å bli kjent med nye mennesker.

Litt lettere blir det etterhvert når barna blir eldre, og man får et utvidet miljø gjennom dem også.

Bekjentskapskretsen blir større, men jeg har avfunnet meg med at det er bedre med noen få gode/nære venner, enn ingen venner i det hele tatt.

Men nå er jeg litt i andre enden også, jeg har en nabo som klager veldig mye over at hun ikke blir kjent med noen. Og jeg tviler ikke på at hun virkelig ønsker venner, og at hun er ensom.

MEN, problemet er at hun kun ønsker venner på "sitt eget nivå". (Jeg er ikke på hennes nivå, jeg er en god klagemur, men ikke vennemateriale).

Hun framstår som veldig avvisende. Jeg har personlig sett at hun har avvist mennesker som har søkt kontakt med henne.

Jeg har presentert henne for utallige mennesker i nabolaget, og alle har vært hyggelige og imøtekommende mot henne, men hun overser dem med en gang hun får vite at de ikke tilfredsstiller kravene hun har til en venn.

Og jeg ser at de hun ønsker kontakt med, ønsker ikke kontakt med henne, fordi hun er så kritisk.

Hun ville nok lettere fått venner om hun ikke hadde spesifikke krav til hvordan vennene skal være, hvilken utdannelse de skal/bør ha, hvilken livssituasjon de er i, hvordan de bort osv...

For å bli vurdert som vennemateriale bør de være universitetsutdannet, (helst doktorgrad), være barnløse men med planer om å stifte familie i løpet av de neste 3-4 årene, eie ikke leie bolig mm

I hennes situasjon tror jeg det hadde vært lettere å få venner om hun hadde gått litt utefor sin egen lille "verden", utenfor sitt eget miljø.

Og det er vel kanskje et godt råd til oss alle? Ved å søke utenfor våre egne vante omgivelser kan vi bli kjent med mange hyggelige, spennende mennesker.

[Gjest lucky08]

Og det er vel kanskje et godt råd til oss alle? Ved å søke utenfor våre egne vante omgivelser kan vi bli kjent med mange hyggelige, spennende mennesker.

jeg kunne ike vært mer enig! Jeg er der selv, ønsker nye venner, nytt sted, nye muligheter, men jeg er kanskje kresen.

Sorterer ut dem som ikke vriker "interesante" nok, men fra i dag er det slutt på sorteringen.

Alle får samme sjangse, men første intrykke betyr ganske mye!!!

[Gjest Gjest]

jeg kunne ike vært mer enig! Jeg er der selv, ønsker nye venner, nytt sted, nye muligheter, men jeg er kanskje kresen.

Sorterer ut dem som ikke vriker "interesante" nok, men fra i dag er det slutt på sorteringen.

Alle får samme sjangse, men første intrykke betyr ganske mye!!!

Førsteinntrykket er viktig, men det er viktig å bli gi vedkommende en sjanse til å vise hvem h*n er før h*n blir godtatt eller avfeid... ikke alle gir et godt inntrykk før de blir trygge, men vokser etterhvert som en blir kjent med dem.

Mens andre kan gi et veldig godt førsteinntrykk, men det viser seg at førsteinntrykket er det eneste positive ved personen...

[Gjest Gjest]

Enig med dere, jeg har også flyttet til en annen kant av landet og sliter med å få nye venner Jeg er nok kresen også, det har jeg tenkt å fortsette å være, men ikke verre (tror jeg) enn at jeg synes det hadde vært hyggelig å slå av en prat med "hvem som helst". Problemet er mye, i hvert fall her jeg bor, at det er få møteplasser for folk som er over sjekkealder og -interesse, folk i min alder (rundt 30) jobber og er sammen med barn/familie og allerede etablerte venner. Fra høsten har jeg sannsynligvis ny jobb hvor jeg håper jeg treffer flere likesinnede. Jeg trenger ikke nye bestevenner, men skulle gjerne hatt noen litt mer fortrolige enn samboerns nerdete kamerater

[Arielle]

Helt enig! Jeg har bodd her jeg bor nå i 7-8 år nå. Jeg har en liten gruppe med gode venninner som jeg ble kjent med når jeg studerte her. Men føler generelt at det er vanskelig å bli kjent med folk når man et tilflyttet. Folk har nok med familie og venner de har fra før, og jeg som tilflytter trenger dem mer enn de trenger meg. Jeg har også en venninne her som jeg kjenner fra der jeg bodde før. Heldigvis! For litt over ett år siden fikk jeg barn, og bestemte meg for å gjøre mitt aller beste for å bli kjent med andre som også hadde barn, så jeg ble med på barselgruppe, babysang, åpen barnehage, og har blitt kjent med flere gjennom det, som jeg har "playdates" med. Men jeg savner fortsatt en skikkelig nær venninne.

Man må ta mye initiativ selv! Ofte er det slik at man kvier seg for å spørre folk om de har lyst å finne på noe, men man må bare kaste seg ut i det. Kanskje er det en annen i samme situasjon?

Lykke til!