Gift elsker, snart separert kjæreste

[Gjest Forelsket]

Kjære dere på forumet her, jeg trenger deres råd og innspill nå.

Saken er den at jeg som mange andre har forelsket meg i en gift mann. Vi har hatt et forhold i 6 måneder og vi er veldig forelsket i hverandre. Dette har vært veldig slitsomt, spesielt i den siste tiden. Han har vinglet frem og tilbake i forhold til om han må forsøke å bli i ekteskapet, eller skille seg.

Han og kona har vært gift i 9 år og har 2 små barn, eier et hus sammen osv. Jeg satt foten ned for 2 uker siden, fortalte ham at han måtte ta et valg, og hvis ikke han kunne gå 100% for meg, ville jeg gjøre det helt slutt med ham.

Han og kona har forsøkt terapi, men det hjelp ikke i det hele tatt. Det var hun som foreslo dette, og han følte han måtte, men klarte ikke å gå inn for å reparere forholdet, fordi han elsker meg, og fordi han gradvis har mistet følelsene for henne de siste årene. Terapauten rådet dem til å reise bort sammen og det har de gjort. Turen var mislykket og han innså mer enn noen sinne at det var på tide å bryte ut. Han føler seg helt ferdig med henne.

Han har nå sagt til meg at det må bli oss, men det er selvfølgelig mye praktisk som må ordnes, Han og kona kommuniserer svært dårlig. Han har sagt at han burde flytte ut, men hun svarer ikke. Han har tenkt at hun kan beholde huset, og at han flytter inn i en leilighet. Han har tenkt på mye praktisk, men gruer seg for å fortelle alt til familie og venner etc. Det er ikke så mange som vet hvor mye de har slitt de siste årene.

Vi møtes ukentlig og går turer og prater. Vi kysser og koser oss, men ikke noe mer. Jeg klarer ikke å være kjæresten hans fullt og helt mens ting er som de er.

Jeg trenger råd på hvordan jeg skal takle dette her. Skal jeg bare se an, eller skal jeg gi ham noen tidsfrist for å skrive under separasjonspapirene? Skal jeg gi han noen frist for å flytte ut? Åh, dette er vanskelig! De siste månenedene har følelseslivet vært som en berg- og dalbane og jeg har blitt veldig såret for at han ikke har kunnet klart å velge mellom meg og kona. Nå har han imidlertid tatt valget, men jeg er redd for å slippe han helt innpå meg igjen, fordi jeg ikke orker nok en knekk!

[Suzy]

Mitt råd:

Si fra at du trekker deg unna inntil det hele er gjort (altså til separasjonen er et faktum og han er ute av huset). Det er mest riktig både for deg og for ham (og for de han forlater).

Du kan godt sette en tidsfrist for hvor lenge du er villig til å vente på avstand, men vær realist og ikke si to uker. Ting tar tid.

[Lissi]

Jeg skjønner godt du tenker sånn, det hadde jeg også gjort!

De fleste menn som har elskerinner på si sier nettopp slike ting. Er du sikker på at han har det så fælt som han sier? Eller er du kanskje bare hans leketøy?

Jeg hadde ventet til han flyttet ut ved å gjøre noe som helst. Jeg hadde heller ikke orket ha kontakt med han før han gjorde det!

Men når det kommer til meg så hadde jeg ikke innledet et forhold til en gift mann, men det er meg da!!

Hva gjør du når han kjeder seg med deg og finner ei på si?? Jeg ville aldri basert framtiden min på en gift og utro mann!

Beklager at du kanskje ikke fikk det svaret du håpte på!

[Nigo-san]

Jeg skjønner godt du tenker sånn, det hadde jeg også gjort!

De fleste menn som har elskerinner på si sier nettopp slike ting. Er du sikker på at han har det så fælt som han sier? Eller er du kanskje bare hans leketøy?

Jeg hadde ventet til han flyttet ut ved å gjøre noe som helst. Jeg hadde heller ikke orket ha kontakt med han før han gjorde det!

Men når det kommer til meg så hadde jeg ikke innledet et forhold til en gift mann, men det er meg da!!

Hva gjør du når han kjeder seg med deg og finner ei på si?? Jeg ville aldri basert framtiden min på en gift og utro mann!

Beklager at du kanskje ikke fikk det svaret du håpte på!

Hvordan kan du være så brennsikker på at mannen ville kjedet seg med TS og funnet seg en på si?

Er det en helt umulig tanke at han og kona er en veldig dårlig match, at de får frem det verste i hverandre, og at mannen kanskje ville få et helt annet forhold med TS?

Selvsagt finnes det både norotisk utro menn (og kvinner), og også den typen som du skriver om i første del av innlegget. Type trist mann på barn som sier "min kone forstår meg ikke" for å få naive damer til sengs. Men jeg har inntrykk av at TS har reflektert mye rundt dette, og det- i kombinasjon med at hun kjenner mannen omtrent tusen ganger bedre enn du og jeg gjør- gjør at jeg ikke betviler hennes evne til å velge og stole/ikke stole på mannen.

Veldig enig i det Suzy skriver, både første og andre punkt:

Mitt råd:

Si fra at du trekker deg unna inntil det hele er gjort (altså til separasjonen er et faktum og han er ute av huset). Det er mest riktig både for deg og for ham (og for de han forlater).

Du kan godt sette en tidsfrist for hvor lenge du er villig til å vente på avstand, men vær realist og ikke si to uker. Ting tar tid.

Som "pressmiddel" kan du for eksempel trekke deg helt unna til han har fysisk flyttet ut av huset. Det vil forhåpentligvis speede opp prosessen litt. Deretter kan deres treffes i hemmelighet en stund, mens papirarbeidet foregår (det kan ta sin tid). Bare forslag, selvsagt, men jeg tror det er lurt å ligge ganske lavt i terrenget en stund etter at han har flyttet ut også.

Og det vil ta tid, for sånne ting gjør som regel det. Hva med å si at han får sommeren til å komme seg ut av huset på?

[Lissi]

Hvordan kan du være så brennsikker på at mannen ville kjedet seg med TS og funnet seg en på si?

Er det en helt umulig tanke at han og kona er en veldig dårlig match, at de får frem det verste i hverandre, og at mannen kanskje ville få et helt annet forhold med TS?

Selvsagt finnes det både norotisk utro menn (og kvinner), og også den typen som du skriver om i første del av innlegget. Type trist mann på barn som sier "min kone forstår meg ikke" for å få naive damer til sengs. Men jeg har inntrykk av at TS har reflektert mye rundt dette, og det- i kombinasjon med at hun kjenner mannen omtrent tusen ganger bedre enn du og jeg gjør- gjør at jeg ikke betviler hennes evne til å velge og stole/ikke stole på mannen.

Veldig enig i det Suzy skriver, både første og andre punkt:

Som "pressmiddel" kan du for eksempel trekke deg helt unna til han har fysisk flyttet ut av huset. Det vil forhåpentligvis speede opp prosessen litt. Deretter kan deres treffes i hemmelighet en stund, mens papirarbeidet foregår (det kan ta sin tid). Bare forslag, selvsagt, men jeg tror det er lurt å ligge ganske lavt i terrenget en stund etter at han har flyttet ut også.

Og det vil ta tid, for sånne ting gjør som regel det. Hva med å si at han får sommeren til å komme seg ut av huset på?

Jeg er ikke brennsikker, jeg spør et spørsmål. En som er utro i 6 mnd mens han er gift har vel ingen skrupler med å være det med henne?? Eller lever du også i en fantasiverden hvor dere er de eneste elskerinnene til en gift mann!!

Been there done that, ofte er man bare en dråpe i havet. Alle har det fælt hjemme, men ingen går fra konene sine. Leketøy kalles det! Men for all del, kanskje han skiller seg, de gifter seg og er lykkelig for resten av livet. Man får ta alle sider i betraktning da!! Sånn, da gjorde jeg det!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg skjønner godt du tenker sånn, det hadde jeg også gjort!

De fleste menn som har elskerinner på si sier nettopp slike ting. Er du sikker på at han har det så fælt som han sier? Eller er du kanskje bare hans leketøy?

Jeg hadde ventet til han flyttet ut ved å gjøre noe som helst. Jeg hadde heller ikke orket ha kontakt med han før han gjorde det!

Men når det kommer til meg så hadde jeg ikke innledet et forhold til en gift mann, men det er meg da!!

Hva gjør du når han kjeder seg med deg og finner ei på si?? Jeg ville aldri basert framtiden min på en gift og utro mann!

Beklager at du kanskje ikke fikk det svaret du håpte på!

Jeg vet det, fordi han har fortalt meg alle detaljer igjennom hele prosessen. Jeg har vært hans beste venn og han har betrodd meg alt (litt for mye til tider). Jeg er ikke redd for at det samme skal skje med oss. Han giftet seg veldig ung, og de var ikke rette for hverandre i det hele tatt. Han ifant seg med situasjonen, selv om de hadde det dårlig. Årene gikk, vanen var der. De hadde det OK i en uke, jævlig i en måned osv osv. Han er ikke lykkelig nå. Han har gått ned mange kilo og har vurdert alt nøye og frem og tilbake. I kveld skal han og kona snakke sammen om hvordan de skal løse det praktiske. Jeg har sagt til han at jeg ikke kan være hans kjæreste før han flytter ut og står med separasjonspapirene i hånden. Det forstår han veldig godt. Fremtiden vil nå vise hva som skjer.

[Lissi]

Jeg vet det, fordi han har fortalt meg alle detaljer igjennom hele prosessen. Jeg har vært hans beste venn og han har betrodd meg alt (litt for mye til tider). Jeg er ikke redd for at det samme skal skje med oss. Han giftet seg veldig ung, og de var ikke rette for hverandre i det hele tatt. Han ifant seg med situasjonen, selv om de hadde det dårlig. Årene gikk, vanen var der. De hadde det OK i en uke, jævlig i en måned osv osv. Han er ikke lykkelig nå. Han har gått ned mange kilo og har vurdert alt nøye og frem og tilbake. I kveld skal han og kona snakke sammen om hvordan de skal løse det praktiske. Jeg har sagt til han at jeg ikke kan være hans kjæreste før han flytter ut og står med separasjonspapirene i hånden. Det forstår han veldig godt. Fremtiden vil nå vise hva som skjer.

Da er det sikkert håp om at han setter i gang prosessen. Lykke til i allefall:)

[Nigo-san]

Jeg er ikke brennsikker, jeg spør et spørsmål. En som er utro i 6 mnd mens han er gift har vel ingen skrupler med å være det med henne?? Eller lever du også i en fantasiverden hvor dere er de eneste elskerinnene til en gift mann!!

Been there done that, ofte er man bare en dråpe i havet. Alle har det fælt hjemme, men ingen går fra konene sine. Leketøy kalles det! Men for all del, kanskje han skiller seg, de gifter seg og er lykkelig for resten av livet. Man får ta alle sider i betraktning da!! Sånn, da gjorde jeg det!

"Hva gjør du når..." høres rimelig brennsikkert ut for meg. Jeg skjønner at du vi advare om fallgrubene omkring dette, og det er jeg enig i- for de er mange. Men TS har vel vurdert forholdet opp og ned ad dørstokker, og hvis hun mener det er seriøst etter lang tids bekjentskap, så synes jeg vi bør stole på den vurderingen. Men for all del, det er lov å advare. Men du legger an en veldig bastant tone, også når du spør om jeg "lever i en fantasiverden" fordi jeg ikke mener det samme som deg.

Og nei, jeg lever i en høyst reell verden, men vi har nok forskjellige erfaringer.

Been there, done something quite different

Men dette er TS sin tråd- back on topic.

Utifra det siste innlegget høres det ut som han har virkelig konkrete planer om å sette i gang prosessen, og at det ikke er bare ord (det som Lissi med rette advarte mot). Jeg håper det løser seg til det beste for dere alle sammen, og at du er tålmodig når ting tar tid... Lykke til!

[Lissi]

"Hva gjør du når..." høres rimelig brennsikkert ut for meg. Jeg skjønner at du vi advare om fallgrubene omkring dette, og det er jeg enig i- for de er mange. Men TS har vel vurdert forholdet opp og ned ad dørstokker, og hvis hun mener det er seriøst etter lang tids bekjentskap, så synes jeg vi bør stole på den vurderingen. Men for all del, det er lov å advare. Men du legger an en veldig bastant tone, også når du spør om jeg "lever i en fantasiverden" fordi jeg ikke mener det samme som deg.

Og nei, jeg lever i en høyst reell verden, men vi har nok forskjellige erfaringer.

Been there, done something quite different

Men dette er TS sin tråd- back on topic.

Utifra det siste innlegget høres det ut som han har virkelig konkrete planer om å sette i gang prosessen, og at det ikke er bare ord (det som Lissi med rette advarte mot). Jeg håper det løser seg til det beste for dere alle sammen, og at du er tålmodig når ting tar tid... Lykke til!

Kan nok høres ganske bastant ut i min måte å skrive på, er nordfra og snakker rett fra levra. Jeg har sjelden hørt slike historier som dette går bra, og tok det ikke i betraktning. Det burde jeg kanskje ha gjort, men ønsker sjelden å gi forhåpninger i slike situasjoner, da det ofte ender med at man blir utrolig såra:(

Jeg mente kanskje ikke at du lever i en fantasiverden, men at man fort kan gjøre det i en slik situasjon. Man drømmer om hvordan det kan bli:)

Kanskje det blir sånn, vi får håpe det for TS sin del!

[Gjest Gjest]

som kvinne som har stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i, så kan jeg si følgende:

forelskelse gjør blind og er spennende og herlig. Men å bryte med et langt samliv er vanskelig. Etter ni år med konen så er det klart at en ny og spennende kvinne han får "connection" med blir interessant. Sånn er det for de fleste av oss før eller siden tror jeg. Men allikevel så er det noen bånd i et så langt forhold som er forferdelig vanskelig å bryte, og som kanskje ikke trenger å brytes. Og i tillegg er det barn involvert. Da blir alt så mye vanskeligere. Har du barn selv?

Heldigvis har vi samvittighet, de fleste av oss ihvertfall, som gjør at vi ikke kan bare stikke fra ansvar og "livet" når man har lyst. Fordi det går opp og ned i livet, og problemer kommer og går.. sånn vil det jo være sammen med deg også.

Av egen erfaring og øvrig kjennskap til dette så er ikke samlivet så forferdelig som det som blir sagt, men det kan gjerne være unnskyldningene han bruker for å rettferdiggjøre ovenfor deg og seg selv det han driver med.

Klart samlivsterapi ikke virker når han er forelsket i deg!!! for det har han vel ikke sagt til konen vil jeg tro?

Jeg anbefaler deg å trekke deg fra situasjonen, for din egen og for hans skyld. Kommer det noe godt ut av det forhold som starter på sånne premisser, tenk din egen samvittighet, når du må forholde deg til hans kone og hans barn, og tenk om det kommer frem at dere har hatt et forhold på forhånd, at du har vært "den andre kvinnen".

Vil du ha det stempelet, for venner og familie på begge sider?

Ikke meningen å være hard, jeg skjønner veldig godt at du har det vanskelig og at du vil ha mannen du elsker. Men min dyrkjøpte erfaring, jeg har som sagt stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i. Det var veldig vondt å stå i følelseskonflikt i forhold til dette. Og veldig vanskelig å velge vekk en ny og spennende kjærlighet.

Hvis du ikke hadde vært der, tror du kanskje sannsynligheten for at han hadde blitt med konen hadde vært større? At han da ikke hadde tenkt på det å gå?

Det beste du kan gjøre er å trekke deg helt ut, og gi ham muligheten til å finne ut av ting alene, det er kun da det riktige svaret kan komme. Er det virkelig deg han elsker, så dukker han opp igjen. Og hvis ikke, så har du kanskje lært noe mer om livet....på godt og vondt...

[Gjest Gjest]

som kvinne som har stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i, så kan jeg si følgende:

forelskelse gjør blind og er spennende og herlig. Men å bryte med et langt samliv er vanskelig. Etter ni år med konen så er det klart at en ny og spennende kvinne han får "connection" med blir interessant. Sånn er det for de fleste av oss før eller siden tror jeg. Men allikevel så er det noen bånd i et så langt forhold som er forferdelig vanskelig å bryte, og som kanskje ikke trenger å brytes. Og i tillegg er det barn involvert. Da blir alt så mye vanskeligere. Har du barn selv?

Heldigvis har vi samvittighet, de fleste av oss ihvertfall, som gjør at vi ikke kan bare stikke fra ansvar og "livet" når man har lyst. Fordi det går opp og ned i livet, og problemer kommer og går.. sånn vil det jo være sammen med deg også.

Av egen erfaring og øvrig kjennskap til dette så er ikke samlivet så forferdelig som det som blir sagt, men det kan gjerne være unnskyldningene han bruker for å rettferdiggjøre ovenfor deg og seg selv det han driver med.

Klart samlivsterapi ikke virker når han er forelsket i deg!!! for det har han vel ikke sagt til konen vil jeg tro?

Jeg anbefaler deg å trekke deg fra situasjonen, for din egen og for hans skyld. Kommer det noe godt ut av det forhold som starter på sånne premisser, tenk din egen samvittighet, når du må forholde deg til hans kone og hans barn, og tenk om det kommer frem at dere har hatt et forhold på forhånd, at du har vært "den andre kvinnen".

Vil du ha det stempelet, for venner og familie på begge sider?

Ikke meningen å være hard, jeg skjønner veldig godt at du har det vanskelig og at du vil ha mannen du elsker. Men min dyrkjøpte erfaring, jeg har som sagt stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i. Det var veldig vondt å stå i følelseskonflikt i forhold til dette. Og veldig vanskelig å velge vekk en ny og spennende kjærlighet.

Hvis du ikke hadde vært der, tror du kanskje sannsynligheten for at han hadde blitt med konen hadde vært større? At han da ikke hadde tenkt på det å gå?

Det beste du kan gjøre er å trekke deg helt ut, og gi ham muligheten til å finne ut av ting alene, det er kun da det riktige svaret kan komme. Er det virkelig deg han elsker, så dukker han opp igjen. Og hvis ikke, så har du kanskje lært noe mer om livet....på godt og vondt...

[Lissi]

som kvinne som har stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i, så kan jeg si følgende:

forelskelse gjør blind og er spennende og herlig. Men å bryte med et langt samliv er vanskelig. Etter ni år med konen så er det klart at en ny og spennende kvinne han får "connection" med blir interessant. Sånn er det for de fleste av oss før eller siden tror jeg. Men allikevel så er det noen bånd i et så langt forhold som er forferdelig vanskelig å bryte, og som kanskje ikke trenger å brytes. Og i tillegg er det barn involvert. Da blir alt så mye vanskeligere. Har du barn selv?

Heldigvis har vi samvittighet, de fleste av oss ihvertfall, som gjør at vi ikke kan bare stikke fra ansvar og "livet" når man har lyst. Fordi det går opp og ned i livet, og problemer kommer og går.. sånn vil det jo være sammen med deg også.

Av egen erfaring og øvrig kjennskap til dette så er ikke samlivet så forferdelig som det som blir sagt, men det kan gjerne være unnskyldningene han bruker for å rettferdiggjøre ovenfor deg og seg selv det han driver med.

Klart samlivsterapi ikke virker når han er forelsket i deg!!! for det har han vel ikke sagt til konen vil jeg tro?

Jeg anbefaler deg å trekke deg fra situasjonen, for din egen og for hans skyld. Kommer det noe godt ut av det forhold som starter på sånne premisser, tenk din egen samvittighet, når du må forholde deg til hans kone og hans barn, og tenk om det kommer frem at dere har hatt et forhold på forhånd, at du har vært "den andre kvinnen".

Vil du ha det stempelet, for venner og familie på begge sider?

Ikke meningen å være hard, jeg skjønner veldig godt at du har det vanskelig og at du vil ha mannen du elsker. Men min dyrkjøpte erfaring, jeg har som sagt stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i. Det var veldig vondt å stå i følelseskonflikt i forhold til dette. Og veldig vanskelig å velge vekk en ny og spennende kjærlighet.

Hvis du ikke hadde vært der, tror du kanskje sannsynligheten for at han hadde blitt med konen hadde vært større? At han da ikke hadde tenkt på det å gå?

Det beste du kan gjøre er å trekke deg helt ut, og gi ham muligheten til å finne ut av ting alene, det er kun da det riktige svaret kan komme. Er det virkelig deg han elsker, så dukker han opp igjen. Og hvis ikke, så har du kanskje lært noe mer om livet....på godt og vondt...

Var vel noe sånt jeg forsøkte å si;) Godt skrevet.

[Gjest TS]

som kvinne som har stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i, så kan jeg si følgende:

forelskelse gjør blind og er spennende og herlig. Men å bryte med et langt samliv er vanskelig. Etter ni år med konen så er det klart at en ny og spennende kvinne han får "connection" med blir interessant. Sånn er det for de fleste av oss før eller siden tror jeg. Men allikevel så er det noen bånd i et så langt forhold som er forferdelig vanskelig å bryte, og som kanskje ikke trenger å brytes. Og i tillegg er det barn involvert. Da blir alt så mye vanskeligere. Har du barn selv?

Heldigvis har vi samvittighet, de fleste av oss ihvertfall, som gjør at vi ikke kan bare stikke fra ansvar og "livet" når man har lyst. Fordi det går opp og ned i livet, og problemer kommer og går.. sånn vil det jo være sammen med deg også.

Av egen erfaring og øvrig kjennskap til dette så er ikke samlivet så forferdelig som det som blir sagt, men det kan gjerne være unnskyldningene han bruker for å rettferdiggjøre ovenfor deg og seg selv det han driver med.

Klart samlivsterapi ikke virker når han er forelsket i deg!!! for det har han vel ikke sagt til konen vil jeg tro?

Jeg anbefaler deg å trekke deg fra situasjonen, for din egen og for hans skyld. Kommer det noe godt ut av det forhold som starter på sånne premisser, tenk din egen samvittighet, når du må forholde deg til hans kone og hans barn, og tenk om det kommer frem at dere har hatt et forhold på forhånd, at du har vært "den andre kvinnen".

Vil du ha det stempelet, for venner og familie på begge sider?

Ikke meningen å være hard, jeg skjønner veldig godt at du har det vanskelig og at du vil ha mannen du elsker. Men min dyrkjøpte erfaring, jeg har som sagt stått i samme situasjon som mannen du er forelsket i. Det var veldig vondt å stå i følelseskonflikt i forhold til dette. Og veldig vanskelig å velge vekk en ny og spennende kjærlighet.

Hvis du ikke hadde vært der, tror du kanskje sannsynligheten for at han hadde blitt med konen hadde vært større? At han da ikke hadde tenkt på det å gå?

Det beste du kan gjøre er å trekke deg helt ut, og gi ham muligheten til å finne ut av ting alene, det er kun da det riktige svaret kan komme. Er det virkelig deg han elsker, så dukker han opp igjen. Og hvis ikke, så har du kanskje lært noe mer om livet....på godt og vondt...

Det er virkelig meg han elsker. han og kona skal som sagt snakke om hvordan de skal gjøre det fremover med bolig etc. Det er ikke jeg som er grunnen til buddet, de har som sagt ikke hatt det bra på lenge. Han har innsett at han ikke ønsker å leve livet sitt sammen med en kvinne han ikke lenger har følelser for, men at han håper de kan samarbeide godt om barna etc. Han har vaklet i lang tid og som sagt vurdert dette nøye. De har vært til terapaut, på tur, gjort mye for å forsøke å finne ut av ting. Men, han er ferdig med henne, selv om han selvfølgelig er glad i henne, fordi de har en historie sammen, fordi hun er mor til deres barn.

Hadde ikke jeg dukket opp i livet hans, er det mulig det ville drøyd lenger før de gikk fra hverandre. Han går nå mest pga det dårlige forholdet dem i mellom og ikke pga meg. Han vil heller være alene, enn å være ulykkelig gift.

[Lissi]

Det er virkelig meg han elsker. han og kona skal som sagt snakke om hvordan de skal gjøre det fremover med bolig etc. Det er ikke jeg som er grunnen til buddet, de har som sagt ikke hatt det bra på lenge. Han har innsett at han ikke ønsker å leve livet sitt sammen med en kvinne han ikke lenger har følelser for, men at han håper de kan samarbeide godt om barna etc. Han har vaklet i lang tid og som sagt vurdert dette nøye. De har vært til terapaut, på tur, gjort mye for å forsøke å finne ut av ting. Men, han er ferdig med henne, selv om han selvfølgelig er glad i henne, fordi de har en historie sammen, fordi hun er mor til deres barn.

Hadde ikke jeg dukket opp i livet hans, er det mulig det ville drøyd lenger før de gikk fra hverandre. Han går nå mest pga det dårlige forholdet dem i mellom og ikke pga meg. Han vil heller være alene, enn å være ulykkelig gift.

Er man fair mot både kone og barn så venter man til forholdet er avsluttet FØR man går inn i noe nytt!!!

[Gjest Den onde]

Er man fair mot både kone og barn så venter man til forholdet er avsluttet FØR man går inn i noe nytt!!!

Du gir deg ikke?

Vet du, jeg kjenner opptil flere par som startet sitt forhold mens den ene var i et annet forhold. Samtlig holder sammen fremdeles, etter 25 år!

Du er dømmende, Lissi33, i alle tråder som handler om utroskap. Hva har du egentlig opplevd som gjør deg så bitter? Kanskje det er egne holdninger, mer enn andres moral, du bør jobbe med!

[Lissi]

Du gir deg ikke?

Vet du, jeg kjenner opptil flere par som startet sitt forhold mens den ene var i et annet forhold. Samtlig holder sammen fremdeles, etter 25 år!

Du er dømmende, Lissi33, i alle tråder som handler om utroskap. Hva har du egentlig opplevd som gjør deg så bitter? Kanskje det er egne holdninger, mer enn andres moral, du bør jobbe med!

Ja jeg er dømmende når det gjelder utroskap, fordi det fører så mye vondt med seg. Det fins ikke noe positivt med å være utro, eller være den som noen er utro med. Jeg ønsker ikke gjøre noe med de holdningene mine, jeg vil ikke være liberal over utroskap. Kanskje du kan godta at jeg har mine holdninger?

[Lissi]

Du gir deg ikke?

Vet du, jeg kjenner opptil flere par som startet sitt forhold mens den ene var i et annet forhold. Samtlig holder sammen fremdeles, etter 25 år!

Du er dømmende, Lissi33, i alle tråder som handler om utroskap. Hva har du egentlig opplevd som gjør deg så bitter? Kanskje det er egne holdninger, mer enn andres moral, du bør jobbe med!

Jeg har sett venninna mi etter at samboeren hennes var utro med bestevenninna hennes i to år! Det har gjort meg bitter. Å se hvor vondt hun har hatt det.

Jeg mener fortsatt at man kan være så tøff å bryte ut av et forhold før man starter et nytt! Det må jeg få lov å mene.

[Gjest Gjest_Lars_*]

Enig med lissi. Enten forteller man og har det fint med det (dersom den andre godtar det og da er det vel strengt tatt ikke utroskap), eller så gjør man seg ferdig med ett forhold før man går inn i noe nytt. Dette handler ikke om å fordømme forelskelse eller andre høyst menneskelige tilbøyeligheter, men det må da fremdeles være lov til å fordømme løgn midt i all denne moralske relativismen.

Er det f.eks greit at en annen kvinne investerer tid, krefter, penger og håp i samlivsterapi som ikke fungerer fordi mannen har unnlatt å fortelle at han har en annen? Det burde ikke være greit i noens øyne. Det er ikke sikkert TS bør bekymre seg over om han kommer til å møte en annen igjen, men hun burde i alle fall vite noe om hvor flink han er til å lyve.

[Brunhilde]

Jeg har sett venninna mi etter at samboeren hennes var utro med bestevenninna hennes i to år! Det har gjort meg bitter. Å se hvor vondt hun har hatt det.

Jeg mener fortsatt at man kan være så tøff å bryte ut av et forhold før man starter et nytt! Det må jeg få lov å mene.

Går du rundt og er bitter fordi samboeren til venninnen din var utro? Den er da ganske drøy? En ting er å være bitter på egne vegne, men på andres?!?

Jeg blir stadig forundret over all dritten folk kan slenge ut i harnisk over at andre er utro. Hva med å feie for egen dør og la andre styre sitt eget liv? Eller er det så lett å kjefte ut mennesker på et forum fordi du slipper å stå ansikt til ansikt med dem?

Den som er utro har et ansvar for sin partner, den som er singel og sammen med en som er utro har ansvar for seg selv.

Jeg kunne ikke tenke meg å være utro, men jeg har vært i et forhold med en gift mann. Det plaget meg, ikke fordi jeg hadde det dårlig med at han sviktet konen, men fordi jeg hadde det dårlig med å være nummer to. Derfor avsluttet jeg forholdet.

[Lissi]

Går du rundt og er bitter fordi samboeren til venninnen din var utro? Den er da ganske drøy? En ting er å være bitter på egne vegne, men på andres?!?

Jeg blir stadig forundret over all dritten folk kan slenge ut i harnisk over at andre er utro. Hva med å feie for egen dør og la andre styre sitt eget liv? Eller er det så lett å kjefte ut mennesker på et forum fordi du slipper å stå ansikt til ansikt med dem?

Den som er utro har et ansvar for sin partner, den som er singel og sammen med en som er utro har ansvar for seg selv.

Jeg kunne ikke tenke meg å være utro, men jeg har vært i et forhold med en gift mann. Det plaget meg, ikke fordi jeg hadde det dårlig med at han sviktet konen, men fordi jeg hadde det dårlig med å være nummer to. Derfor avsluttet jeg forholdet.

Unnskyld meg?? Har jeg kjæftet ut noen her?????????