60/40 omsorg, hva vil det si

[Gjest nyskilt]

Ja, spørsmålet står vel i overskriften.

Hvis man har delt bosted med 50% hver, så skal man regnes som enslig forsørger annethvert år. Dvs. på papiret skal barnet "flytte" mellom foreldrene ved hvert årsskifte.

Hvordan blir dette når fordelingen skal være 60/40?

Blir det egentlig noen forskjell i forhold til om det hadde vært 100/0?

Vi er begge i full jobb, god lønn, så det kommer ingen "alenemorstønader" inn i bildet, annet enn en ekstra barnetrygd og forsørgerskatteklasse.

Takker på forhånd for eventuelle svar.

[Far til 2]

Ja, spørsmålet står vel i overskriften.

Hvis man har delt bosted med 50% hver, så skal man regnes som enslig forsørger annethvert år. Dvs. på papiret skal barnet "flytte" mellom foreldrene ved hvert årsskifte.

Hvordan blir dette når fordelingen skal være 60/40?

Blir det egentlig noen forskjell i forhold til om det hadde vært 100/0?

Vi er begge i full jobb, god lønn, så det kommer ingen "alenemorstønader" inn i bildet, annet enn en ekstra barnetrygd og forsørgerskatteklasse.

Takker på forhånd for eventuelle svar.

Forskjellen ligger i hovedsak på 2 steder.

a) Ved 60/40 vil barnet kunne føle egne behov for samvær bli tilsidesatt. Dette er imidlertid avhengig av barnets alder når bruddet skjer.

b) Ved 60/40 vil en av foreldrene føle seg som den store taperen og som en "B-forelder" som ikke er egnet til daglig omsorg. Dette vil ofte føre til lange og bitre konflikter. Denne konflikten går mest ut over barnet.

Rent praktisk er det en del andre punkter også.

c) Bostedsforelder (med 60% samvær) vil få hovedtyngden av de økonomiske belastningene, men også de økonomiske støtteordningene. De første årene er dette en fordel for bostedsforelder. Når barnet kommer i tenårene vil imidlertid dette jevne seg ut og det blir ingen økonomisk fordel i samme grad som tidligere.

d) Bostedsforelder med 60% samvær får aleneansvaret for barnet. Om det oppstår konflikt (som det ofte gjør) vil det kunne medføre at samværsforelder fraskriver seg alt ansvaret vedkommend burde tatt. Dette skaper mindre personlig fritid til arbeid/overtid/økonomi, kurs/utdannelse, tid med venner, etc, etc for bostedsforelder, større økonomiske belastninger, mer konflikter med samværsforelder, mulighet for psykiske problemer og skoleproblemer for barnet når det kommer i tenårene, etc, etc. (les: bare ulemper).

Mange av ulempene kan imidlertid unngås om foreldrene kan få til en god dialog etter bruddet (skjeldent tilfelle).

Kort sagt er det altså avhengig av om foreldrene tenker langsiktig eller kortsiktig. Men om 60/40 gjør alle fornøyde er det ingenting som sier at dette ikke er akseptablet. 50/50 er imidlertid den raskest voksende samværsformen vi har i Norge idag

Men jeg er tilhenger av felles omsorg. Tilhengere av begrenset samvær (60/40 eller mindre) vil sansynligvis ha en annen mening.

[Gjest Gjest_meg_*]

Ja, spørsmålet står vel i overskriften.

Hvis man har delt bosted med 50% hver, så skal man regnes som enslig forsørger annethvert år. Dvs. på papiret skal barnet "flytte" mellom foreldrene ved hvert årsskifte.

Hvordan blir dette når fordelingen skal være 60/40?

Blir det egentlig noen forskjell i forhold til om det hadde vært 100/0?

Vi er begge i full jobb, god lønn, så det kommer ingen "alenemorstønader" inn i bildet, annet enn en ekstra barnetrygd og forsørgerskatteklasse.

Takker på forhånd for eventuelle svar.

Hei!

Vi har bestemt oss for 60-40 deling. For oss vil det i praksis si at vi har de ca en uke hver, men den ene har "hovedbosted" hos far, den andre hos mor. Vi regner med at eldstemann vil komme til å være noe mer hos far og den yngste litt mer hos mor. Vi blir begge regnet som enslige forsørgere for hvert vårt barn, og begge får dermed skatteklasse to og en ekstra barnetrygd.

I praksis blir altså 60-40 for oss omtrent det samme som 50-50.

[Gjest Gjest]

... Om det oppstår konflikt (som det ofte gjør) ...

Skjønner meg ikke på deg. Orker ikke kommentere hele svaret ditt, for det sier seg selv hvor du står. Men har du belegg for at det oftest oppstår konflikter? De fleste klarer faktisk å samarbeide bra om barna, uansett samværsform. Selv om man hører om de kjipe situasjonene, så skal man ikke tro at de er i flertall.

I min omgangskrets er vi 25 single med barn, både menn og kvinner. Av disse er det tre som har en konflikt gående med sin eks, og av disse er det kun i to tilfeller dette gjelder barna.

Og det er denne tendensen jeg ser ellers også, det er utrolig få alvorlige konflikter om barna og samvær. De aller fleste blir enige om samvær/omsorg uten å trekke inn hjelpeapparatet.

[Gjest Gjest]

Skjønner meg ikke på deg. Orker ikke kommentere hele svaret ditt, for det sier seg selv hvor du står. Men har du belegg for at det oftest oppstår konflikter? De fleste klarer faktisk å samarbeide bra om barna, uansett samværsform. Selv om man hører om de kjipe situasjonene, så skal man ikke tro at de er i flertall.

I min omgangskrets er vi 25 single med barn, både menn og kvinner. Av disse er det tre som har en konflikt gående med sin eks, og av disse er det kun i to tilfeller dette gjelder barna.

Og det er denne tendensen jeg ser ellers også, det er utrolig få alvorlige konflikter om barna og samvær. De aller fleste blir enige om samvær/omsorg uten å trekke inn hjelpeapparatet.

Signerer denne!

[Gjest Gjest]

Hvorfor begynner du belæring om psykiske problemer etc etc, når noen spør om hvordan man løser praktiske ting rundt en 40-60 fordeling?

Har ikke tanken slått deg noen gang at det kan være det beste med en slik løsning for noen familier? La meg gi deg noen hint, da du tydeligvis har vanskelig for å tenke klart selv..... La oss si at den ene forelder har en jobb ute på en borerigg, da kan faktisk en 40-60 løsning være den beste løsningen for disse foreldrene. Å ikke kom med en belæring om å miste tid med barn på grunn av jobb osv... gir de psykiske problener osv.

Jeg har vokst opp med en far som var mye borte på grunn av jobb, det samme har mange av mine venninder, kan ikke si at det har skadet noen av oss.

Så vidt jeg vet så er en 40-60 fordeling en eller to dager forskjell, skulle det gi så mye psykiske problemer for ungene?

Jeg vil tro at mange av de foreldrene som kommer med spørsmål her som er i samlivsbrudd å har barn å ta hensyn til, har nok med å samle krefter til å få gjort ting på en nanstendig måte, nettopp av hensyn til barna. Fy skam deg Far til to, du som driver å hakker på disse menneskene som har det tungt nok i fra før av. De trenger krefter til å ta seg av sine barn, ikke belæring, å hånspytt fra deg.

Endret 29. mai 2008 av Helen

[Honey Bee]

Ja, spørsmålet står vel i overskriften.

Hvis man har delt bosted med 50% hver, så skal man regnes som enslig forsørger annethvert år. Dvs. på papiret skal barnet "flytte" mellom foreldrene ved hvert årsskifte.

Hvordan blir dette når fordelingen skal være 60/40?

Blir det egentlig noen forskjell i forhold til om det hadde vært 100/0?

Vi er begge i full jobb, god lønn, så det kommer ingen "alenemorstønader" inn i bildet, annet enn en ekstra barnetrygd og forsørgerskatteklasse.

Takker på forhånd for eventuelle svar.

Er ikke meningen å kuppe tråden din,beklager

Det er ikke slik at barn kan ha adresse 2 steder.Et alternativ er som nevnt at dere kan bytte annethvert år i selvangivelsen.Jeg anbefaler ikke å ha ett barn hver på papiret.Det kan føre til konflikter senere.Barna kan fint ha en adresse,det økonomoske er jo ikke tema for dere,skarve 900 kr er det jo de færreste som krangler om.Ha en avtale om at dere evaluerer avtalen om omsorgsløsningen hvert halvår feks.Barnas behov kan forandre seg som de vokser,og ikke alle barn trives med delt omsorg.Det er svært individuelt hvordan barn takler det.Noen faser i livet kan barna ha behov for å være mer hos en av dere og da er det kjempeviktig å være fleksibel

Lykke til!

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest nyskilt]

Takk for ikke-svarene deres. :ironisk:

Jeg har dessverre vært opptatt med jobb hele dagen fram til nå, så jeg har ikke fått fulgt med i min egen tråd.

Men hovedspørsmålet har jeg ikke fått svar på:

Hvordan blir dette når fordelingen skal være 60/40?

Blir det egentlig noen forskjell i forhold til om det hadde vært 100/0?

50/50 er ikke et tema. Og vi snakker ett barn, ikke flere.

Hva er forskjellen på 60/40 og 100/0?

Vil den med 40% noensinne få forsørgerskatteklasse?

[Honey Bee]

Takk for ikke-svarene deres. :ironisk:

Jeg har dessverre vært opptatt med jobb hele dagen fram til nå, så jeg har ikke fått fulgt med i min egen tråd.

Men hovedspørsmålet har jeg ikke fått svar på:

50/50 er ikke et tema. Og vi snakker ett barn, ikke flere.

Hva er forskjellen på 60/40 og 100/0?

Vil den med 40% noensinne få forsørgerskatteklasse?

Den med 40% har ingen goder.

[Gjest Gjest]

Hva er forskjellen på 60/40 og 100/0?

Vil den med 40% noensinne få forsørgerskatteklasse?

Angående hvem som tar avgjørelsene: Ingenting.

Angående hvem som får støtte (skatteklasse, barnetrygd osv): Ingenting.

Men 40% samvær er åpenbart betydelig mer enn 0%. Forskjellen er altså at h*n får se barnet, og barnet får se h*n. Og at bidraget blir lavere, fordi man får samværsfradrag.

Som Far til 2 er inne på behøver det ikke å være noen økonomisk fordel å være den som har 60% i denne sammenhengen. Du sier jo selv at dere uansett får lite støtte. Den som har 60% får også ansvaret for nesten alle utgiftene (ikke mat, helse og fritidsaktiviteter hos den andre), mens ved 50/50 må man dele alle utgifter. Jeg tror ikke 60% er noe økonomisk gevinstprosjekt.