Gjest Raptuza Skrevet 28. mai 2008 #1 Skrevet 28. mai 2008 Mi mor var opptatt av at høgtider og spesielle dagar skulle feirast/markerast med pynt, god mat, reint og ryddig. Ein annan ting: Ho var og er ein kløppar til å rydda.... :icon_smile:
Amanlis Skrevet 28. mai 2008 #2 Skrevet 28. mai 2008 Hjemme hos oss spiste vi middag sammen nesten hver dag. Vi hadde en hyggelig samtale rundt middagsbordet. Det var positivt og noe jeg ønsker å videreføre til egne barn.
Freckles Skrevet 28. mai 2008 #4 Skrevet 28. mai 2008 Mi mor var opptatt av at høgtider og spesielle dagar skulle feirast/markerast med pynt, god mat, reint og ryddig. Ein annan ting: Ho var og er ein kløppar til å rydda.... :icon_smile: Som mor så håper jeg at jeg blir husket for annet enn at jeg var flink til å rydde!
Freckles Skrevet 28. mai 2008 #5 Skrevet 28. mai 2008 Min mor var også alltid flink til å gjøre høytidene koselige!
Wildy Skrevet 28. mai 2008 #6 Skrevet 28. mai 2008 At de holdt ut med meg gjennom tenårene er beundringsverdig! ,
Arkana Skrevet 28. mai 2008 #7 Skrevet 28. mai 2008 Det aller viktigste de gjorde var rett og slett å være mye sammen med oss. Jeg husker de fleste av vennene mine da jeg var liten sjelden opplevde at foreldre var med på leking, spilling eller andre aktiviteter. De ble ofte bare skyflet ut døren med beskjed om å leke ute, mens mine foreldre var med på alt fra dagligdagse aktiviteter, snøhyttebygging i hagen, piknik på stranden, hytteturer, brettspill på kveldene (noe vi forøvrig fremdeles gjør nå i voksen alder) osv. Jeg tror helt klart det har vært med på å skape det gode forholdet jeg og broren min alltid har hatt til foreldrene våre.
Gjest datter Skrevet 28. mai 2008 #8 Skrevet 28. mai 2008 Jeg synes også at det at familien gjorde ting i fellesskap var noe av det viktigste for meg som barn. Måltider var hellige og noe vi holdt sammen- både til hverdag og fest. Jeg har også satt pris på at vi var mye sammen med deres venner som også hadde barn- som hele familier. Da har jeg også fått mange andre trygge voksne rundt meg i oppveksten
Gjest StoreSky Skrevet 28. mai 2008 #9 Skrevet 28. mai 2008 JUL! Beste følelsen i verden, var sååå trist da jeg ble tenåring og litt av magien forsvant.... Passe høytidlig, passe avslappet.
Morea Skrevet 28. mai 2008 #10 Skrevet 28. mai 2008 Her er det mye å ta av! De var travle karrieremennesker, men fikk oss aldri til å føle oss glemt. De tok virkelig gleden og interessen inn når vi var sammen. Og føler at jeg ikke fikk mindre tid enn venner med hjemmeværende forelder for eksempel. De tok oss alltid seriøst i diskusjoner, selv da vi var små. I stedet for kjefting når vi gjorde noe galt var det å ta seg tid til å snakke om det. De fikk oss til å ta ansvar for egne penger/feriejobber, noe jeg har tjent på siden. Mammas 100 julenisser og fantastiske mat og omsorg i julen gjør at dette fremdeles er en fantastisk tid for meg, og mine barn skal ha det samme den dagen jeg får noen! Selv som høyt utdannede mennesker sa de alltid at vi kunne velge akkurat det yrket vi ville, uten forkleinelse for noe. De lærte meg å respektere mennesker uansett legning, farge, religion andre "annerledesheter", men uten å være naive til at en drittsekk er en drittsekk. Jeg er god til å lage mat. (har skrellet myyyye poteter etter skoletid). Alltid middag sammen! De tok våre besteforeldre inn som ressurspersoner (som added value, ikke i stedet for) Vi fikk ikke se dritt på tv. Sint for det da, glad for det nå. Ga oss gleden med bøker og god musikk (fattern, sol, øl og Tom Waitz på full guffe gir gode minner) Det var det jeg kom på nå. Nå er heller ikke mine foreldre perfekte, så svarte bare på tråden. Men jeg har vært heldig.
Gjest Bond Skrevet 28. mai 2008 #11 Skrevet 28. mai 2008 (endret) At kunnskap ble satt pris på og at jeg fikk muligheter for å utvikle meg på veldig mange måter. Det at de ga meg frihet, la meg gjøre noen egne feil uten å prøve å begrense meg for mye. Men samtidig visste jeg hver eneste moment at de er der og de hjelper meg og støtter meg. Men de prøvde aldri ta avgjørelser for meg. Endret 28. mai 2008 av mrs_bond
Nabodama Skrevet 28. mai 2008 #12 Skrevet 28. mai 2008 De ga meg tro på meg selv, en trygghet som jeg ikke ville vært foruten. De lærte meg at alt er mulig, bare du vil det nok. Se muligheter, ikke begrensninger.
Far til 2 Skrevet 28. mai 2008 #13 Skrevet 28. mai 2008 Tillit/frihet under ansvar, - selv om jeg gjorde noen feil (spesielt i ungdommen) Å spise sammen. Felles omsorg etter samlivsbrudd At vi som barn altid følte oss elsket selv om vi gjorde dumme ting Rutiner (generelt) At de ikke altid forsvarte de dumme tingene jeg gjorde At de ikke skrøt uhemmet av meg ovenfor utenforstående
amare Skrevet 28. mai 2008 #14 Skrevet 28. mai 2008 å ikke bry seg sånn at jeg måtte lære å bli selvstendig selv er både plusser minuser med det
absinthia Skrevet 28. mai 2008 #15 Skrevet 28. mai 2008 At Mamma sørget for å ha et eget liv og tok meg med på det. Dette har ført til at jeg har bodd i forskjellige miljøer som barn blant annet: høyfjellshotell (med alle de som jobbet der), sammen med mamma, mormor og tante (alltid noen som ga meg oppmerksomhet og tok meg med på forskjellige ting), folkehøgskole (igjen mange forskjellige mennesker), studentkollektiv (med venstreradikale, gladkristne vegetarianere, musikere og bygdeentusiaster på slutten av 70-tallet- tidlig 80-tall) og så igjen et folkehøgskolemiljø der hun jobbet + en mer "normal" tilværelse i enebolig med mor som var data og formingsstudent ut mot slutten av 80-tallet. Dette har ført til at jeg er flink til å omgås mange forskjellige typer mennesker og til å sette pris på forskjelligheter, samt at jeg også setter pris på meg selv, fordi jeg har blitt vant til at folk er forskjellige.
Gjest Screemy Skrevet 28. mai 2008 #16 Skrevet 28. mai 2008 Mine foreldre var faktisk helt suverene! Ingenting å utsette dem på bortsett fra at jeg nesten aldri fikk godis da...men det er vel egentlig bare bra når jeg tenker meg om, selvom jeg ble en godtegris i voksen alder selv da Nå er dem verdens beste besteforeldre til 11, snart 12 stk. og de er beundringsverdige mennesker som jeg ELSKER MASSE, MASSE, MASSE
Gjest Gjest Skrevet 29. mai 2008 #17 Skrevet 29. mai 2008 Åh, det er mye - De ga oss tid. De prioriterte at hele familien skulle tilbringe tid sammen. De fleste av vennene mine hadde foreldre som hadde masse hobbyer, hvor den ene satt "barnevakt" for egne barn mens den andre dyrket en hobby på sin kant. Så de gjorde aldri noe sammen hele familien.. Det høres veldig veldig trist ut, og jeg er kjempeglad for at mine foreldre holdt familien samlet - Vi spiste middag sammen hver dag. Ikke noe tv i bakgrunnen, vi satt rundt bordet og snakket med hverandre. - Vi spilte masse spill sammen, og de var nøye på reglene. Mine fetre og kusiner lærte at det var helt ok å prøve å jukse, så det var aldri gøy å spille med dem. - De leste for oss. Hver dag. Da satt jeg og min søster i hver vår armkrok, og hørte på. De lærte oss å elske bøker, og vi lærte begge å lese lenge før vi begynte på skolen. Jeg leste helt uten problemer som 5-åring. - De tok oss med på turer. I fjellet, i skogen, på bilturer. Og de hadde fokus på at hele familien skulle kose oss. Vi har -aldri- blitt slept med på shopping når vi har vært på ferie. - De stilte alltid opp på fritidsaktiviteter. Kjørte til treninger, så på kamper, kom på pianokonserter, osv. - De lærte oss at utdanning er viktig! De innførte gode rutiner for lekser, og de var alltid i nærheten om vi trengte hjelp. De brydde seg om skolearbeidet, og viste interesse for hva vi gjorde på skolen. De var ikke slike som lurte seg unna foreldremøter, de kom alltid begge to. Rundt middagsbordet spurte de alltid hva vi hadde gjort på skolen i dag. - De lærte oss verdien av penger. De lærte oss tidlig å spare, at penger ikke vokste på trær. Til tross for at min far faktisk tjener en god del mer enn gjennomsnittet, og de lett hadde hatt råd til å skjemme oss fullstendig bort så vi kom ut i voksenlivet helt uten snøring på hvordan det er å leve på en normal inntekt. Siden jeg alltid lærte at det er viktig å være fornuftig med penger, sparte jeg til leilighet fra konfirmasjonen av, så jeg hadde så mye egenkapital at jeg kunne kjøpe leilighet helt uten hjelp fra noen, uten noen kausjonister eller noe, innenfor 60% av kjøpsverdien allerede da jeg var 25.
Honey Bee Skrevet 29. mai 2008 #18 Skrevet 29. mai 2008 Mamma har lært meg tilgivelse,det er jeg veldig takknemlig for. Middag hver dag og alle samlet er også en positiv ting jeg fører videre.
Gjest *Mim* Skrevet 29. mai 2008 #19 Skrevet 29. mai 2008 Jeg har hatt en kjempefin oppvekst. Ting jeg vil ta med videre: * åpenhet og toleranse * interesse for litteratur, musikk, bildekunst * uhøytidelighet og humor * lage mat fra bunnen, spise sammen * prioritere samvær med familie og venner I tillegg er foreldrene mine veldig lite materialistiske. Det er nok jeg i større grad, så jeg klarer ikke helt å føre det videre, men skulle ønske jeg kunne...
Gjest Gjest Skrevet 29. mai 2008 #20 Skrevet 29. mai 2008 Mine foreldre er mor og far til fire barn, og begge har startet sine egne firmaer fra bunnen av og klart seg bra. Før mamma fikk startet bedriften sin studerte hun om kvelden på BI, hadde fire barn i alderen 5-15 og jobbet fulltid - sånn rent i tillegg til at minstemann på 5 var i gang med andre omgang kreft. Likevel har mine foreldre alltid hatt tid til oss. De har vært fantastisk flinke, lært oss forskjellen på rett og galt, lært oss at vi ikke må forhåndsdømme og aldri være redd for å fortelle noe til dem. De har alltid vært med meg på fotballkamper, søstrenes ridetimer, svømmetimer, håndballkamper og stilt opp hvert år i forskjelle foreldrekomiteer. All heder til mor og far, de er fantastiske. Gleder meg til å gå på besøk til dem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå