Ting foreldrene dine gjorde som du ikke vil videreføre

[Gjest Gjest]

Vil gjerne høre om det er ting som foreldrene dine gjorde da du var liten som du ikke har tenkt å videreføre til dine egne barn.

Selv hadde jeg strenge foreldre, noe som ikke nødvendigvis behøver å være veldig negativt. I mitt tilfelle var det imidlertid det fordi reglene deres var så mye strengere enn andre foreldres. Jeg husker for eksempel at jeg ikke fik lov til å sykle lengre vekk enn et visst punkt fra området vi bodde på, og det var ganske sårt å måtte snu mens alle vennene mine syklet videre. Sånn sett hindret det meg jo også i å være sammen med vennene mine. Dette gjaldt alt fra innetider til hva jeg fikk se på tv - og det hendte vel at jeg ble litt småmobbet for det.

Foreldrene mine hadde nok bare mine beste interesser i tankene, men i stedet ble det bare negativt. Det gikk også veldig ut over selvtilliten min fordi jeg ikke fikk brynt meg på nye utfordringer. Så dette er noe jeg har snudd helt med mine egne barn.

Hva med dere?

[Gjest Gjest]

Jeg kommer ikke til å la mine fremtidige barn vokse opp på Nugatti slik som jeg gjorde.

[Honey Bee]

Jeg slår ikke.

Jeg hinter ikke om at de må passe vekten.

Jeg lar ikke være å hjelpe de med lekser.

Jeg lar de ikke passe småsøskene sine halve dagen.

Jeg krever ikke at de skal vaske hele huset i en alder av 10.

Jeg avviser de ikke.

Jeg kaller dem ikke navn som hespetre,udugelige drittunge osv.

Ulempen med å være omvendt av min mor er at jeg til tider har vært for snill og ettergivende.Det merker jeg nå og sliter litt med eldstemann,men vi jobber med saken

[Gjest Gjest]

Oi.. Massevis:

- sunner kosthold

- mindre "støv på hjernen" (nesten ingenting var lov pga anst for at det ikke skulle være perfekt ryddig og rent)

- klarer grenser (mine foreldre "gav etter" når jeg maste.. noe som medførte at jeg maste og kranglet på alt.. tror ikke det var positivt for noen av oss)

- ikke involvere dem i familieøkonomien i ung alder (jeg hørte alt for mye om hvor dårlig råd vi hadde og hadde veldig dårlig samvittighet pga dette.. i ettertid har jeg forstått at det var slett ikke SÅ ille)

- ikke involvere barna i konflikter mellom foreldre (jeg har meklet siden før jeg begynte på skolen.. )

- legge opp ferier som inkluderer aktiviteter som passer både foreldre og barn (alt ble på min fars premisser)

- gå forann som et godt eksempel på likestilling (igjen så ble alt på min fars premisser i min oppvekst)

Men jeg har også mye jeg vil ta med meg av bra ting fra min oppvekst. Ta vare på det gode og bytte ut det dårlige.

[Gjest78]

Mine foreldre var alt for snille (eller "snille", det var vel på grensen til å gi faen), så jeg kommer sikkert til å bli alt for streng.

Barna mine skal

- ikke få spise så mye godis, brus og nugatti de vil

- oppmuntres til å trene

- læres opp til husarbeid, f.eks vaske, rydde, lage mat etc.

- læres opp til å gjøre lekser

- få høre hvor snille, flinke, pene etc. de er, så de forhåpentligvis får god selvtillit

[Gjest lunian]

Foreldrene mine er verdens beste! Det blir vanskelig å leve opp til mine egne forventninger av meg selv som forelder, når jeg har vært så heldig med mine "tildelte" hehe

Tror ungene mine heller kommer til å foretrekke dem enn meg og faren^^

[Gjest Gjest]

Det som faller meg inn er:

- sunnere kosthold (rett og slett et bevisst forhold til at mat lages av råvarer)

- ikke blande barn inn i konflikter mellom foreldrene, og dessuten at konflikter kan man jobbe seg GJENNOM eller løse på mer drastiske måter, ikke la stagnere på livstid i en evig, gjensidig hakkemaskin som hos mine foreldre

- mindre aggresjon og mer selvbeherskelse

- prøve å være bevisst på at barnet kan ha egne meninger som overdøves om jeg alltid sier MIN mening (om smak, klær, hva skal vi gjøre nå?), særlig etter hvert som det blir større og på områder hvor det faktisk er utviklende å få si meningen sin. Foreldrene mine har vært, og er fortsatt, ganske styrende

- ha bedre selvtillitt og mer trygghet selv så barnet kan stole på det jeg sier og gjør. Være en voksenperson også i situasjoner en selv og barnet synes er ubehagelige. Kanskje dette kan gi ungen mer selvtillitt?

- evne til selvkritikk og til å be om unnskyldning

Dette hørtes jo ille ut Men det er flere ting jeg kunne tenke meg å videreføre også, blant annet kulturinteresse, diskusjonsvilje og fokus på sånt som bøker, kunst, film, estetikk. Og det å se på andre som likeverdige selv om de er tildels veldig annerledes. At ting ikke trenger å være A4 og at man ikke trenger mye penger selv om man må ha orden på økonomien. Andre verdier enn det materielle.

Vet forresten ikke om jeg har tenkt å få barn, eller om jeg kunne levd opp til dette. Men jeg er ganske flink med dyr

[absinthia]

Jeg skal lære dem at man kan spørre andre etter hjelp og at man ikke trenger å være så selvstendig at man sliter seg ut fordi man tror at man må ta ansvar for alt selv. Dette gjelder alt fra mobbeproblematikk når de er barn til hjelp til barnepass når de får barn.

[flickan]

-Sunnere kosthold

-Passe på at de spiser matpakkene

-Ikke presse til å spise om de er mette

-Mindre godterier i helgene

-Ikke love ting jeg ikke kan holde

-Ikke blande dem i økonomien for tidlig

-Ikke snakke negativt om barnas venner

Huff, ble visst litt det, men lista over ting jeg vil videreføre er myyyyyyyyyyye lengre

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine er totalister. Jeg vokste opp i den tro at alkohol var veldig, veldig farlig, og at de som drakk var farlige... Preger meg enda..blir litt skjelven når jeg møter tydelig rusete personer på høylys dag..

Så mine barn skal få et mer avslappet forhold til alkohol enn det jeg hadde...

Ellers hadde jeg den beste oppveksten jeg kan tenke meg. Er bare det ene punktet jeg er sterkt uenig i mine foreldre..

[Gjest Gjest]

Mine foreldre var flinke på grensesetting i balanse med løsere tøyler der det passet. De var gode og snille, og alt de gjorde var i beste mening.

Men det jeg savnet i barndommen var fysisk kontakt. Foreldrene mine følte seg ikke komfortable med klemming og sånt. Mine barn kommer til å få en ganske lik oppvekst som jeg hadde, men de skal få masse kos og klemmer selv når de blir store og synes sånt er litt flaut.

[Kara W]

Som en annen her skrev så er jeg mer bekymret over å ikke kunne leve opp til alt det fantastiske foreldrene mine klarte.

Av negative ting er det bare en ting jeg kommer på:

Jeg skal lære barna mine opp til å ta del i husarbeidet. Jeg måtte lære så og si alt etter at jeg flyttet ut.

Av positive ting må jeg bare nevne mammas evne til å la meg vokse, og selv om hun helst ville være overbeskyttende, så klarte hun å innse at jeg ble eldre og måtte gjøre mine egne feil. Dette er en av de viktigste tingene jeg håper å kunne føre videre.

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Jeg skal:

-ikke krangle så barna hører det

-ikke la kostholdet være preget av enten/eller. Dvs bare "kjedelig" mat til

hverdags og alt lov i helgen. Det er lov å ta seg en sjokoladebit selv om det

ikke er lørdag. Da slipper man å kaste seg over godt lørdag kveld...

-ikke klage over hvor forferdelig jeg har det overfor barna

-ikke si "når du blir voksen vil du takke meg for dette"

-ikke være så streng at det går utover barnas sosiale liv. Vil ha klare

grenser, men jeg må også velge, til en viss grad, å stole på barna.

-ikke dra barna inn i loyalitetskonflikter mellom foreldre

[Noli]

Det første som slo meg da jeg leste overskriften, er å kunne svare ja eller nei.

Mamma og pappas holdning var at de aldri skulle love noe de ikke kunne holde, noe som resulterte i at de ALDRI lovet noe som helst, ALDRI kunne svare ja eller nei på et spørsmål jeg stilte dem, før jeg gikk og sa til dem at jeg bryr meg ikke om hva svaret blir, jeg vil bare ha et svar. Og da fikk jeg nei.

Jeg tenker nå i ettertid at de kunne jo bare av og til sagt ja, og så bare holdt det. Det var ikke grusomt vanskelige ting å holde seg til, de klarte ikke svare ja eller nei om jeg spurte om å få en is, f.eks.

Ellers er jeg enig med den over her som sa at han/hun ikke skal blande ungene inn i familieøkonomien. Å hele tiden få høre hvor dårlig råd vi har var vannvittig slitsomt.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en tilstedeværende mor, og en far jeg knapt så, og de var gifte.

Hadde en trygg oppvekst som liten.

Men barna mine skal få delta aktivt i husarbeidet, jeg gjorde ingenting.

Og jeg håper jeg blir flink til å følge barna opp med skolearbeidet, leksene f.eks., for jeg fikk aldri hjelp. Og lot ofte være å gjøre leksene.

Og de skal ha et sunnere kosthold, mamma var for "snill" og lot oss spise det vi ville ha.

Og jeg kommer til å være strengere i forhold til hvor de er, og når de kommer hjem. For da jeg var ungdom, kunne jeg være borte hele natten uten at det ble spørsmål om hvor jeg hadde vært. Hadde altfor stor frihet, men har heldigvis klart meg bra:-)

[effy]

- Sunnere kosthold

- Ikke kritisere vennene

- Mer aktivitet sammen med barna

[Gjest StoreSky]

- ikke slå

- fortelle barna ofte at jeg er glad i de, gi klemmer og koser

- ikke for strenge regler, det skal være lov å lære av sine feil.

- være ærlige.....

- ikke si èn ting, så gjøre noe annet. ( i teorien ble selvstendighet, opprørstrang, gå sine egne veier, ikke leve A4-liv, sett på som en bra ting. Men når vi/jeg gjorde det så var det bare sååå feil og skuffende)

- familie samhold er en bra ting!!

[Jane F.]

-Jeg kommer til å være mer sammen med barna

-Lære de å være selvstendige og at det ikke er noe galt å spørre om hjelp når de har det fælt.

-Gi barna mine en mer "kjærlig" oppvekst.

-For mine barn skal ikke det å begynne på skolen bety å lære seg å vaske, lage middag, smøre matpakke, passe småsøsken, ha egen nøkkel(som man måtte beskytte med sitt liv slik at man ikke fikk kjeft/husarrest for å ha mistet den)

-Barna mine skal få se meg som jeg er, som menneske, og at det er lov til å si til mamma at mamma har feil når jeg har gjort noe dumt.

-Barna skal ikke være redd meg.

[Gjest Raptuza]

Ikkje bli skilt og ikkje kunna vera i stand til anna enn slikka sine eigne sår og vera så uengasjert i oppveksten.............

[Alice Ayres]

Blande barna mine inn i de voksnes problemer.