jenta mi har en venninne som "sluker" henne, hvordan hjelpe?

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg har en datter på 11 år. Hun har en venninne som "sluker" henne helt. Skal være sammen mange dager i uken og helst ha henne på overnatting i helgene. Selv tørr ikke venninnen å sove borte. Og skal helst ha jenta vår hjem til seg etter skolen. Når venninnen er hjemme hos oss er hun grinete og sur.

Hun klarer heller ikke leke mere enn med en om gangen. På skolen leker de bare dem to. Om da venninnen brått leker med en annen så får ikke jenta mi være med i leken.

Om jenta mi leker med andre i flere friminutter blir denne venninnen grinete og sur på henne. Og om de da har en avtale om å være sammen etter skolen er hun grinete lenge etter skoletid.

Jenta vår har hatt masse venninner i klassen, men etter at denne venninnen ble venninne med jenta mi (ca ett år siden) så har de andre jentene sklidd ut på sidelinjen.

Vi har prøvd hele veien å forklare henne at hun må være sammen med andre og at man må ha flere venninner enn en. Noe hun prøver på også. Men da blir som sagt denne venninnen sur og grinete. Det synes jenta vår er vanskelig.

Synes det er vanskelig selv jeg når hun sitter hos oss på en stol og surmuler..

Etter påske, da hadde jenta mi sagt at hun var lei av venninnen. Hun var alltid sur og kjeftete, så da snakket vi sammen om at de skulle være mindere sammen og at vi skulle invitere andre hjem mere. Og det gjorde vi. Venninnen drar fortsatt i jenta mi på skolen men i fritiden får hun "pauser" . Venninnen har skjønt at hun ikke kan være så grinete så hun har blitt blidere, men så fort de har hatt noen dager alene sammen så er hun grinete og sur igjen.

Forleden fikk jeg en spørsmål av moren til venninnen. Hun lurte på hvorfor jenta mi sa nei så ofte til å være sammen med venninnen etter skolen. Samt overnatte. Om det hadde skjedd noe?

Moren kan fort bli fornærmet, så jeg svarte litt vagt.

Når jeg ser i avtaleboken min så ser jeg at siden påske har de to jentene vært sammen minst 2 dager i uken, noen ganger i helgene i tillegg. Skal hun da ha aktiviteter og andre venner er de jo ikke mulig å treffe henne mere.

Vi har merket at humøret på jenta mi er dårlig. Hun blir fort grinete. Nå kan jo de og være alderen. Moren min mener at om man er mye sammen med noen som er grinete så blir man det selv og. Smitteeffekt.

Jenta mi føler ikke at denne venninnen er noen bestevnninne lenger. Og er føler vel og at hun har mistet en del andre evnninner. Samtidig svarer hun ofte ja når venninnen spør om de kan være sammen. Noe som overasker meg siden hun er lei /sliten av henne. Samtidig får jeg vite at de henger sammen på skolen hele tiden. Spør jeg jenta mi sier hun at venninnen maser og drar i henne, og om hun leker med andre blir venninnen sur.

Føler innimelom jeg er slem som ber datteren min finne andre å leke med. Samtidig sier hun jo selv at hun trenger det. Men så henger hun fortsatt sammen med henne. Er kanskje vanskelig å komme inn på de andre jentene igjen , det har dannet seg klikker, og de vet jo at hun "alltid henger med venninnen".

Vet ikke hvordan jeg skal hjelpe jenta mi mere. Virker som hun er lett å lede og litt"redd" for å avvise denne vennnnen selv om hun egentlig vil.

Og så er der moren som maser også.

[Gjest en mamma til]

Jeg hadde nesten det samme problemet med min jente og to av hennes venninner. Min jente syns det er helt greit å leke flere sammen, og hun tåler at hennes venner har flere venner. Men den ene av de to venninnene taklet ikke det, hun ville ha den andre for seg selv og de to "rottet" seg litt sammen og var ekle mot min datter når de var sammen. Ringte og var ekkel i telefonen, avtalte møter med min datter og lot som de ikke var hjemme når hun dukket opp.

Jeg tok det opp med foreldrene, og vi snakket med alle jentene. Samt at jeg ga klare meldinger om hvordan jeg syntes de to jentene oppførte seg. Venninne 1, var den som ikke vil dele, venninne 2 lar seg lede og syns det er litt spennende å være med å være ekkel i perioder. Jeg snakket med venninne 1 om at det ikke var noen trussel mot henne at venninne 2 også var venninne med min datter, at det er fint at flere er venner for da har alle noen å være sammen med når noen av vennene er borte. Hun skjønte jo egentlig det da.

Det gikk seg til og venninne 1 flyttet, og da hadde i grunnen venninne 2 og min datter vokst fra hverandre.

[flickan]

Forleden fikk jeg en spørsmål av moren til venninnen. Hun lurte på hvorfor jenta mi sa nei så ofte til å være sammen med venninnen etter skolen. Samt overnatte. Om det hadde skjedd noe?

Moren kan fort bli fornærmet, så jeg svarte litt vagt.

Når jeg ser i avtaleboken min så ser jeg at siden påske har de to jentene vært sammen minst 2 dager i uken, noen ganger i helgene i tillegg. Skal hun da ha aktiviteter og andre venner er de jo ikke mulig å treffe henne mere.

Vet ikke hvordan jeg skal hjelpe jenta mi mere. Virker som hun er lett å lede og litt"redd" for å avvise denne vennnnen selv om hun egentlig vil.

Og så er der moren som maser også

Jeg skjønner at det ka være ubehagelig, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke fortalt moren som det var. Du forventer at datteren din skal klare å si fra, men selv turte du ikke gjøre det til moren. Kanskje moren ikke er klar over problemet og denne jenta har problemer med å få seg venner pga sin oppførsel. Det kan hende det hadde hjulpet om moren hadde snakket med henne og at moren hadde innsett at de faktisk var mye sammen allerede. Men om venninnen ikke har andre venner, virker det kanskje lite for henne.

Synes du skal snakke med moren om problemet. Om hun blir fornærmet spiller ikke så stor rolle, datteren din "lider" jo åpenbart av vennskapet slik det er nå.

[Gjest en annen mor]

Jeg skjønner at det ka være ubehagelig, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke fortalt moren som det var. Du forventer at datteren din skal klare å si fra, men selv turte du ikke gjøre det til moren. Kanskje moren ikke er klar over problemet og denne jenta har problemer med å få seg venner pga sin oppførsel. Det kan hende det hadde hjulpet om moren hadde snakket med henne og at moren hadde innsett at de faktisk var mye sammen allerede. Men om venninnen ikke har andre venner, virker det kanskje lite for henne.

Synes du skal snakke med moren om problemet. Om hun blir fornærmet spiller ikke så stor rolle, datteren din "lider" jo åpenbart av vennskapet slik det er nå.

Det går fint an å ta opp en vanskelig problemstilling på en ordentlig måte og få en fin dialog ut av det. Når jeg får spørsmål som dette så sier jeg det som det er og inviterer til en diskusjon om hvordan vi skal gå fram.

Jeg er også ganske klar i talen til barna, og ofte løser det seg uten å gå veien om foreldrene, er min erfaring etter tre barn og diverse venneflokker.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg kunne sagt til moren at de er nok sammen ja. Men jeg tror egentlig ikke at hun vil "godta" det jeg sier uansett.

Fordi hun har tatt opp ting med jevne mellomrom. Og jeg har sagt at begge jentene trenger å være sammen med andre. At det hender hennes datter holder min utenfor når de er flere om å leke. At datteren hennes kanskje kjeder seg hos oss ? at jenta mi vil være litt alene hjemme også. Vi trenger tid til lekser. Jeg prøver å si det pent, men det har hver gang blitt ubehagelig. Mere sånn "om DU ikke vil at de skal leke så er det vel opp til JENTA DI hvem hun vil ha som venninne. Man velger kke venner for barna sine. Jenta di er alltid blid og fornøyd når hun er hos oss og hadde hun ikke trivdes så hadde hun ikke vært det osv. De kan gjøre lekser hjemme hos oss. osv"

Så mannen og jeg har funnet at det er ikke veien å gå for det blir bare slenging med leppa av det. desverre. derfor unviker jeg det litt.

Og ja, det gjør nok jenta mi og. Ikke så rart kanskje når jeg merker hvordan moren er så skjønner jeg jo hvordan datteren der kan være. Og de er søren meg ikke lette å snakke med /til om det er noe. Men de er kjempekoselige mennesker ellers da !

[flickan]

Jeg kunne sagt til moren at de er nok sammen ja. Men jeg tror egentlig ikke at hun vil "godta" det jeg sier uansett.

Fordi hun har tatt opp ting med jevne mellomrom. Og jeg har sagt at begge jentene trenger å være sammen med andre. At det hender hennes datter holder min utenfor når de er flere om å leke. At datteren hennes kanskje kjeder seg hos oss ? at jenta mi vil være litt alene hjemme også. Vi trenger tid til lekser. Jeg prøver å si det pent, men det har hver gang blitt ubehagelig. Mere sånn "om DU ikke vil at de skal leke så er det vel opp til JENTA DI hvem hun vil ha som venninne. Man velger kke venner for barna sine. Jenta di er alltid blid og fornøyd når hun er hos oss og hadde hun ikke trivdes så hadde hun ikke vært det osv. De kan gjøre lekser hjemme hos oss. osv"

Så mannen og jeg har funnet at det er ikke veien å gå for det blir bare slenging med leppa av det. desverre. derfor unviker jeg det litt.

Og ja, det gjør nok jenta mi og. Ikke så rart kanskje når jeg merker hvordan moren er så skjønner jeg jo hvordan datteren der kan være. Og de er søren meg ikke lette å snakke med /til om det er noe. Men de er kjempekoselige mennesker ellers da !

Da stiller jo saken seg litt annerledes, dette kom overhodet ikke frem i hovedinnlegget ditt. Der skrev du selv at du var litt vag med moren.

Men om det er slik at du har prøvd å snakke med moren allerede, ser ikke jeg heller noen annen mulighet enn at datteren din prøver å få seg andre venner. Man skifter jo ofte bestevenninner i den alderen, og det er vel vanlig med litt konflikter. Venninnen kommer nok over det. Er bare viktig at du støtter datteren i at hun selv velger hvem hun skal være med, og heller ikke presser henne til å finne andre venner om hun synes det er for ubehagelig å si nei til denne venninnen. Man kan fort komme i en situasjon hvor man vil behage både foreldre(som synes hun bør finne nye venner) og venninnene. Hjelp henne med å finne unnskyldninger hun kan bruke om hun ikke vil. Dere kan bli enig om at hun kan si at dere har sagt at hun må rydde rommet denne ettermiddagen, eller lage middag, eller andre oppgaver dere er enig om. Så kan hun selv velge om hun vil bruke dem. Er ofte lettere å bruke foreldre som unnskyldning hvis hun synes det er vanskelig å si nei selv.

I helgene blir det jo verre. Men snakk med din datter og se om dere sammen kan finne en måte å løse problemet på dersom det er det hun ønsker.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Takk flickan !

Hun bruker lekser som unnskyldning. Og meg! og det synes jeg er helt greit. Vi har en avtale om at når venninnen ringer og jenta mi ikke vil så spør hun, og rister på hodet. Da sier jeg klat og tydelig "nei", så maser hun litt, og jeg svarer nei igjen.

Ellers kan hun spørre meg samme dag som de skal møtes om jeg kan si at det ike passer om de spør om hun kan ligge over/være der en annen dag ol. Da gjør jeg det.

Samtidig går vi gjennom uken hennes og ser hvilke dager hun kan være sammen med venner, og så avtaler hun med andre. Da er dagene "brukt" og hun kan med god samvittighet si nei til venninnen. Men da ringer moren igjen i meg..

De har også skjønt at vi "ser "gjennom uken" tidlig i uken for de ringer ofte tidlig og skal avtale mange dager. Og da blir det jo feil om jenta mi sier nei til venninnen og ringer selv en annen og spør om de skal være sammen neste dag.

Skjønner jeg bare skal støtte henne. Men innimellom synes selv jeg det blir vanskelig og mye når både mor og barn maser..

[Gjest også mamma]

Hei TS!

synes du er en kjempemamma som hjelper datteren din i denne vanskelig situasjonen.

For oss voksne, så er det greit å velge bort venner vi egentlig ikke ønsker å være mye sammen med. Da synes jeg det skal være greit for barn også.

Selvfølgelig skjønner jeg at mamman til venninnen også er opptatt av dette, ingen liker det hvis barnet deres har problemer med venninner, og vi mammaer er vel ekstra sårbare hvis vi føler at barnet vårt ikke er ønsket.

Men hvis denne venninnen er i ferd med å utvikle seg til en "limer", så synes jeg det er viktig at ikke det skal vine opp din datter. Som du sier, det dannes klikker, og plutselig er det ingen ledig plass for din datter der hun ønsker å være.

Ta en ordentlig prat med datteren din - finn ut hvor mye hun ville vært sammen med venninnen hvis hun kunne velge helt fritt. Vil hun helst vært sammen med henne, eller helst med noen andre?

Slik dere har avtaler for at hun skal slippe når venninnen spør, får meg til å tro at hun fortsetter å være sammen med henne av plikt. Det skulle hun ikke behøve. Da går det an å bygge videre på andre venninner, og tone ned akkurat denne venninnen litt en periode.

Hva hvis hun gradvis begynner å planlegge mer med f. eks. "Tone"? Da kan dere svare venninne 1 når hun ringer, at det er for tidlig å gjøre en avtale, for det kan hende at det blir en avtale med en av de andre. Hvis moren henger seg opp i dette, får du si at det ser ut til at disse to jentene vil være mye sammen for tiden, "det er sikkert en periode". Hvis moren da foreslår at datteren hennes kan være med, så kan du jo vise til at hun ikke ser ut til å trives når de er flere sammen, og at hun sikkert vil trives bedre om hun avtaler noe med en annen venninne.

Det går også an å si at din datter blir litt sliten av at hennes datter har så stort behov for å være alene sammen - og at du derfor oppfordrer din datter til å være sammen med flere venninner.

Hvis moren blir fornærmet, og datteren blir fornærmet vel, hva har egentlig din datter tapt i det lange løp?

Bare pass på at du er rolig og saklig, og hele tiden vinkler det på din datters og hennes opplevelse, og ikke kommer med sterke beskyldninger mot denne andre jenta, så burde dette kunne fungere.

Jeg hadde i voksen alder en venninne som var en "limer", og syntes det var fryktelig vanskelig å si fra. Det gikk helt til det sprakk for meg, og da ble det totalt brudd. Ikke hyggelig det heller.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Også mamma -

tusen takk for et godt svar. Tar til meg mye av det du sier.

[Mixelite]

Er det å ta det opp med skolen en mulighet? Jeg mener å be dem om hjelp til å skille de to litt ad ved å koble denne jenta sammen med andre heller enn din datter? Eller er problemet bare i friminuttene slik at det blir vanskelig for skolen å gjøre noe? Det er jo et problem for begge to. Din jente som ikke får lov å puste fritt og den andre jenta som ikke høres ut til å ha noen andre å være sammen med.

[Gjest Evine]

Jeg synes det er helt feil å blande seg sånn oppi barnas liv med venner. Aldri i livet om jeg hadde gjort noe sånn med sønnene mine .. vil de ikke være med noen - så får de værsågod ordne opp selv ..

[Mixelite]

Jeg synes det er helt feil å blande seg sånn oppi barnas liv med venner. Aldri i livet om jeg hadde gjort noe sånn med sønnene mine .. vil de ikke være med noen - så får de værsågod ordne opp selv ..

Mener du virkelig det at når denne jenta ikke klarer å ordne opp og få litt avstand til venninnen, så kan hun bare ha det så godt og seile i sin egen sjø? Hvis dine barn kommer til deg og ber om hjelp, får de da beskjed om å klare seg selv?

Og jeg som trodde vår jobb som foreldre var å rettlede barna og utdanne dem til å bli fornuftige voksne og at det inntil de er det er vår jobb som foreldre å være den voksne for dem!

[Freckles]

Jeg synes det er helt feil å blande seg sånn oppi barnas liv med venner. Aldri i livet om jeg hadde gjort noe sånn med sønnene mine .. vil de ikke være med noen - så får de værsågod ordne opp selv ..

Hvis en av sønnene dine mistrivdes over lang tid og mistet alle de andre vennene sine pga at en annen voksen laget avtaler for han så hadde du ikke blandet deg?

Jeg opplevde at min datter sleit noe veldig med samme problemstilling. Det var virkelig ikke et alternativ å sitte på sidelinja å se på hva som skjedde!

[Gjest Gjest_Evine_*]

Jeg synes det lyser av TS`s innlegg at det er HUN som ønsker at datteren skal ha andre venner. Klart at unger bør ha mer enn en venn .. men dette må de ordne opp i selv .. Og hvis de voksne skal oppmuntre til noe så må det i såfall være å få ALLE til å være sammen .. også denne venninnen til datteren .. Hvorfor ikke invitere flere med hjem - også venninnen .. ?

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg har tatt det op med læreren, men hun sa det var lite hun kunne gjøre. Men det virket på henne som de trivdes sammen. Det skjønner jeg jo, for jenta mi sier ikke noe om det til andre.

Men hun hadde forslag ang andre jenter hun kunne være mere sammen med som ennå ikke var inne i noen klikk og som var litt sjenerte så de tok ikke selv kontakt. Så de har vi invitert hjem, og de leker godt sammen.

De sitter i grupper i klassen, så jeg kan snakke med læreren om å skille dem litt der.

Friminuttene er nok verst. Men nå prøver jenta mi å være mest med på "fellesleker" som slåball, boksen går og fotball.

Så lenge jeg ser at jenta mi ikke har det godt så vil jeg hjelpe og støtte henne. Hun er et barn og må lære å se andre innfallsvinkler og løsninger på mange ting her i livet, og det er heller ikke alle ting barn klarer å ordne opp i selv.

Jeg kan rettlede, støtte henne, men hun har søren meg en god del jobb selv når det kommer til stykke. BL.a. det å si nei til venninnen, løsrive seg i friminutter til felleslek ol. Hun vet jo at venninnen blir sur og grinete i lang tid.

Og da er det godt å komme til mamma for å tømme hodet for tanker, få vite at det er flott gjort for hennes egen del - og at jeg er stolt av henne !

Freckles -

Hva gjorde dere for å løse problemet til datteren deres?

[Mixelite]

Jeg synes det lyser av TS`s innlegg at det er HUN som ønsker at datteren skal ha andre venner. Klart at unger bør ha mer enn en venn .. men dette må de ordne opp i selv .. Og hvis de voksne skal oppmuntre til noe så må det i såfall være å få ALLE til å være sammen .. også denne venninnen til datteren .. Hvorfor ikke invitere flere med hjem - også venninnen .. ?

Der kan man se hvor forskjellig man kan lese. _Jeg_ leste om en jente som også ønsker å være sammen med andre barn, men opplever at det er vanskelig fordi venninnen blir sur og grinete hvis hun ikke vier henne sin fulle oppmerksomhet.

Jeg er helt enig i at man skal prøve å få alle til å være sammen, men det er jo ikke sikkert det er så enkelt i dette tilfellet?

Og så lurer jeg på: Hvis jenta ønsker å få litt mer fri fra denne venninnen, så er det feil av foreldrene å blande seg inn og hjelpe til med det, det får hun ordne selv. Derimot er det greit at foreldrene blander seg inn for å sørge for at jenta fortsetter å holde seg sammen med denne venninnen hele tiden og ikke få alenetid sammen med andre venner?

[Freckles]

Først så snakket vi sammen hjemme om hva hun kunne gjøre selv. Forklarte at ikke noen har lov til å bestemme at hun ikke får leke med andre når hun vil det og at hun ikke skal være sammen med noen bare for at de ikke skal bli sure.

Eter det ble vi enige med læreren å ta opp problemstillingen på foreldresamtalene med begge foreldreparter noe som resulterte i at de ikke var på gruppearbeid sammen i en periode.

Jeg snakket også med den andre mamman. Det var ikke så hyggelig men det hjalp iallefall! Nå har jentene et normalt forhold og jenta mi har lært seg hvordan hun skal takle situasjoner som denne.

[Freckles]

Må bare føye til at hun ikke merket at vi "blandet" oss. Hun sitter igjen med en følelse av å ha klart dette selv.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Takk Freckles.

Selvfølgelig ønsker jeg at jenta mi skal være sammen med andre. Det er jo det vi jobber mot nå. Men grunnen til at jeg ønsker det er jo fordi jenta min sier selv at hun trenger fri fra venninnen og at hun gjerne vil være sammen med andre og at hun føler hun har mistet de andre venninnene sine.

Jeg ser at den blide og sprudlende jenta mi er tynget av noe. Hun svarte alltid at "alt var bra". Så en dag , etter at jeg og mannen hadde snakket om henne en kveld, spurte jeg henne om hun følte at hun ikke hadde noen gode venner. Hun satte i en hjerteskjærende gråt som hun aldri har hatt før. Og da hun fikk puste igjen så fortalte hun.

-om hvor grinete venninnen ble om hun ikke ville leke med henne i friminuttet,

-om direkte og tydelig avvisning fra venninnen når hun ville "gjøre det godt igjen"

-om venninnen var syk en dag så hadde hun plutselig ingen andre å leke med

-at hun ikke var "på nett" med de venninnene hun hadde før,( siden de ikke hadde lekt sammen på lenge)

-hvor vanskelig det var når venninnen ikke fikk viljen sin (i lek f.eks.)

-osv, osv..

Klart jeg vil hjelpe henne. Jenta mi har det tøft og vondt.

Klart hun skal fortsette å være venninne med denne jenta, men hun må kunne få være sammen med andre også.

Klart vi inviterer venninnen hjem - eller jenta mi drar til dem.

Denne uken har vi sagt mye nei, og det er "kun" blitt to dager de er sammen etter skolen.

Jenta mi synes det kan gå ned til en, så det skal vi prøve på.

Å invitere venninnen hjem sammen med noen andre resulterer i at venninnen bare er grinete og sur og sitter på en stol og surmuler (hennes problem) Men det igjen gjør jentene usikkre, har vi gjort noe galt? skal vi leke det venninnen vil istedet ol? Jeg sier og mener at da kan venninnen sitte på den stolen og så får de leke. Men venninnen forsurer hele stemningen.

Men ofte er jo denne venninnen surr og grinete selv og hun er alene med hjem hit.

Det jeg ønsker er at jenta min skal kunne få ha andre venner samtidig som hun har denne venninnen, uten at hun skal bli "straffet" med en kald skulder, grinete mine og sure kommentarer.

Det jenta mi sier er at "jeg trenger en pause"

Denne venninnen har flere hun har vært venninne med opp gjennom, men hun har "slitt ut" de fleste. Jenta mi snakket med en annen som fortalte henne at hun ofte hadde "pauser" fra denne venninnen, men var sammen med henne innimellom. De har fortsatt kontakt.

Venninnen har også en mor som ringer og ordner avtaler for datteren. Og det er faktisk rimelig vanskelig å si nei til henne, slik hun prater. "Kan hun ikke mandag, så sier vi tirsdag da..ikke da heller..onsdag da eller torsdag.. fredag da.. hun kan ligge her i helgen da..netse uke da, bare velg en dag.." Så om moren vil så hadde hun fint funnet andre jenter. Noe de nok vil gjøre og nå fremover kjenner jeg dem rett.

Så kan jeg si at selv hadde jeg en bestevenninne, og vi hang sammen som erteris. Så å henge sammen med bare en er ok det, så lenge begge synes det er greit. Men ingen venninne skal nekte en annen å ha flere venner.

[Freckles]

Jeg tror dette kanskje er et typisk jenteproblem. Mammaene har antagelig hatt et fint "erteris" forhold med noen når de var små og ønsker det samme for døtrene sine.

Jeg er sikker på at dette ordner seg når dere snakker så mye om dette ts!