ulykkelig og forelsket

[Gjest Gjest]

Jeg hvet ikke helt hvor jeg skal begynne, for det er egentlig en lang historie:(

Men uansett, saken er den at jeg har hatt noe på gang med en fanatstisk mann i snart ett og et halvt år.

Vi jobber sammen, i tillegg var begge i forhold når det startet(noe vi ikke er lenger, så jeg trenger ikke noen moral preken der, er fullstendig klar over at det var dumt)

Uansett vi hadde det knall i lag, lo og snakka masse, gikk turer sammne, spiste middag sammen, så film sammen ,reiste på turer sammen, koste oss på jobb, hadde det knall rett og slett... det var en del svingninger opp og ned sånn inn i mellom, humør, hvordan framtiden blir, masse fram og tilbake,men jeg har vært storm forelska hele tiden.

for 2 mnd sidne var alt flott, han elska meg, så for seg en framtid med meg, gleda seg til barn, flere turer sammen, osv... men så snudde det helt.

det var som om noen skrudde av en bryter eller noe, mindre meldinger, mindre kontakt, avstand på jobb, mindre kjærlig, osv...

jeg har sikkert spurt 10 ganger hva som er i veien, og han har sagt at han bare har gått litt i kjelleren, at humøret svinger, at han en stund er glad, det neste er alt svart( har skjedde mye det siste året, smalivsbrudd med eksen, forholdet til sønnen er dårlig, meg å ta hensyn til, osv...)

så i løpet av de siste mnd har jeg mistet han, tilslutt sa han at han ikke hvet noe lenger...hvet ikke hva han vil og at han trenegr tid...at han ikke orker forpliktelser, osv....

hvordan kan noen snu sånn...hvordan kan noen være så full av kjærlighet, å så bare gi slipp????

jeg forstår dte ikke...jeg klarer ikke å forstå.....

joda, så nå sitter jeg her da...å er så forferdelig ulykkelig at dere aner ikke...

det er som om jeg har mistet min beste venn og kjæreste.... å jeg føler seriøst at det aldri kommer til å bli bra igjen?!?!?!

jeg gråter hele tiden, sover dårlig, slapper aldri av, klarer ikke å være tilstede noen plass for tankene mine er hos han, og jeg går rundt å kikke rpå den forbanna mobilen, håper å høre fra han, at han skal ringe eller sende en enkel mld......FOR JEG HÅPER....jeg håper hele tiden, jeg ønsker og håper...at ting skal bli bra igjen, at han skal føle noe for meg igjen...at jeg ikke har kasta bort så lang tid på en dust som ikke vil ha meg, at det skal slutte å gjøre vondt...at jeg skal bli glad igjen....

for den rasjonelle og logiske delen av meg tenker at dette kanskje er like greit,at det ikke er bare bare å være sammen med en som har barn osv.... jeg ser jo allerede sider ved han som jeg ikke liker så godt, han er egoistisk og selvsentrert....,men alikevel så er jeg så forelska...hjerte sier noe helt annet, for jeg har ikke lyst til å gi slipp...

jeg har lyst til å være nær han, være glad i han, å bare føle meg trygg en liten stund til...

jeg føler meg så utrolig ensom...å jeg savner han sånn...

det er så vondt å se han på jobb...det er så vondt å ha alle minnene om han...ting vi har gjort sammen...

å jeg er sjalu, jeg er redd han har funnet noen andre... så jeg plager meg selv...hele tiden...

samtidig hvet jeg at det ikke hjelper å mase, at samme hvor lei meg jeg er så forandrer ikke det hans følelser for meg, men jeg håper...å helt ærlig, jeg er så sliten, av å håpe og ønske...jeg hater meg selv for at jeg er så patetisk, at jeg ikke klarer å gi slipp...

men jeg har elsket denne mannen i ett å et halvt år, å i løpet av 2 mnd har jeg mistet han...

så vær så snill å fortell meg hva jeg skal gjøre???

hvordan jeg skal slutte å savne han og å ønske....

hvordan jeg skal komme meg igjennom dagen på jobb, når det eneste jeg har lyst til er å gråte...når jeg er sliten av å ha en maske på meg å late som om alt er bra( vi har aldri vært offisielt sammne, så det er ingen på arbeidsplassen vår så hvet noe om oss:()

hvordan skal jeg gå videre...????for jeg føler seriøst at jeg holder på å tippe over...

Jeg hvet det er så feil, at han skal styre livet mitt på denne måten...men det gjør så vondt!!!!

Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli glad igjen!!!!

vær så snill å hjelp meg...vær så snill....

[birma]

Det er ikke lett, for du vil komme til å savne han, og du vil se han på jobben - det forenkler ikke saken noe. Men, jeg vil råde deg til å forsøke å kutte han ut - distansere deg litt. For et forhold med en slik mann, det tror jeg ikke er lett - ikke før han er ferdig med tidligere forhold og har kommet seg opp fra "kjelleren".

Helt ærlig: Jeg tror ikke noe forhold med en slik mann er liv laga. En annen ting er jo - det gjelder jo dere begge da, at dere har vært utro for å være sammen, veien er kort til neste gang det er en som en av dere treffer og da vil være utro, for ofte kan man se et mønster der.

Prøv så godt du kan å ikke ta kontakt med han, forsøk å opptre normalt når du treffer han på arbeide, finn på noe med venninner - reis bort, dra på kino, gå ut og kos deg med noen andre.

Og helt ærlig: Ingen gidder vel samle på egoistiske selvsentrerte mannfolk som krabber ned i kjelleren.

[Freckles]

Stakkars deg som er så fortvila da....huff vet akkurat hvordan du har det! Jeg lurer på hvorfor dere har hold forholdet hemmelig på jobben når forholdet varte såpass lenge..

Utfra hva du skriver så kan jeg på en måte skjønne at han kanskje sliter med bruddet fra familien sin selv om det var han som gikk. Kanskje han etterlot et kjempekaos der hjemme for sønnen sin og har fryktelig dårlig samvittighet for dette. Kanskje kostet det han et godt forhold men gutten sin? Det er vanskelig å si men han forteller deg nok ikke alt han går rundt å tenker på.

Hvis jeg skal komme med noen gode råd så har jeg egentlig bare ett og det er å bytte jobb. Du kan ikke være så nært oppå han hver dag når du føler det sånn. Kanskje du føler at dette er det "siste" du har igjen fra han og tviholder på dette halmstrået men det fører nok ikke til noe godt tror jeg. Det er bedre for deg å komme deg vekk og kanskje det er eneste muligheten for at du skal få han tilbake. Da får han iallefall muligheten til å savne deg. Hvis han ikke savner deg..ja så er du ett steg videre mot alt det gode som venter på deg der ute

Ta vare på deg selv,det føles nok tungt nå men det blir bedre...helt sikkert!!!

[Gjest Gjest_Annie_*]

Jeg har vært gjennom noe lignende og jeg tror det beste for deg nå er å prøve å bare være tålmodig. Det værste for ham, hvis han har fått en reaksjon på samlivsbruddet, er litt deprimert og i tvil, er å se at du har det forfærdelig og føle seg presset til noe. Prøv å la ting bero litt, aktiviser deg, fiff deg opp, gå ut med venner og venninder og prøv å bare holde forholdet til Kollegaen på vennskapelig nivå, så får du ta det derfra.

Ønsker deg lykke til !!

[Lissi]

Det er ikke lett, for du vil komme til å savne han, og du vil se han på jobben - det forenkler ikke saken noe. Men, jeg vil råde deg til å forsøke å kutte han ut - distansere deg litt. For et forhold med en slik mann, det tror jeg ikke er lett - ikke før han er ferdig med tidligere forhold og har kommet seg opp fra "kjelleren".

Helt ærlig: Jeg tror ikke noe forhold med en slik mann er liv laga. En annen ting er jo - det gjelder jo dere begge da, at dere har vært utro for å være sammen, veien er kort til neste gang det er en som en av dere treffer og da vil være utro, for ofte kan man se et mønster der.

Prøv så godt du kan å ikke ta kontakt med han, forsøk å opptre normalt når du treffer han på arbeide, finn på noe med venninner - reis bort, dra på kino, gå ut og kos deg med noen andre.

Og helt ærlig: Ingen gidder vel samle på egoistiske selvsentrerte mannfolk som krabber ned i kjelleren.

Så om noen blir deppa da kaster man dem?? Statistisk havner de fleste menn i kjelleren en eller annen gang i løpet av livet. Alt for lettvindt!!

[birma]

Så om noen blir deppa da kaster man dem?? Statistisk havner de fleste menn i kjelleren en eller annen gang i løpet av livet. Alt for lettvindt!!

Les nøye det jeg skriver da er du snill: egoistiske selvsentrerte mannfolk som krabber ned i kjelleren.

Deppa kan alle bli fra tid til annen, enten man havner i kjelleren eller i frste etasje, men her dreier det seg om en som også er meget selvsentrert og egoistisk.

Ære være deg om du smler på egoistiske og selvsentrerte deppa mannfolk, da vet jeg hvor jeg kan sende dem

[Gjest Gjest]

Takk for svar!!!

Jeg har det bare så utrolig vondt!

for jeg ønsker virkelig å komme over han!!!!

Men jeg klarer det ikke...jeg klarer ikke å slappe av, å det værste er at det at jeg savner han....å håper han skal ville ha meg igjen...

jeg hvet det er patetsik...men det er bare så forferdelig vondt...å det værste er at jeg ikke har lyst å gi slipp på han...jeg hvet det er det som er det rette, men innerst inne har jeg ikke lyst!!!

Jeg har lyst å slå armene rundt han, kysse han og aldri gikk slipp!!!!!

Jeg har det så vondt....jeg synes så forferdelig synd på alle som har gått igjennom det samme:(

Det værste er følelsen av at jeg aldri skal bli glad igjen:(

[Gjest Gjest]

Takk for svar!!!

Jeg har det bare så utrolig vondt!

for jeg ønsker virkelig å komme over han!!!!

Men jeg klarer det ikke...jeg klarer ikke å slappe av, å det værste er at det at jeg savner han....å håper han skal ville ha meg igjen...

jeg hvet det er patetsik...men det er bare så forferdelig vondt...å det værste er at jeg ikke har lyst å gi slipp på han...jeg hvet det er det som er det rette, men innerst inne har jeg ikke lyst!!!

Jeg har lyst å slå armene rundt han, kysse han og aldri gikk slipp!!!!!

Jeg har det så vondt....jeg synes så forferdelig synd på alle som har gått igjennom det samme:(

Det værste er følelsen av at jeg aldri skal bli glad igjen:(

Har det litt likt deg. Var sammen med en fyr en stund, alt var rosenrødt i følge ham, og så plutselig ble han en dag kald og rar. Tror det er de som er og har problemer, ikke vi. De liker oss sikkert fortsatt, men det er følelser inne i dem, egnstelse, redsel, hva det nå er de har med seg i bagasjen, som gjør at de plutselig blir redde for å knytte for sterke bånd. Ikke klandre deg selv. Han har jo vært sammen med deg, og synes sikkert du er topp. Han har et problem nå som han må løse først. Te en timeout, og la ham gjøre det og ikke gå rundt og tenk på at han ikke elsker deg mer. Som oftest gjør de det, men i mellomtiden kan du ha det gøy med andre ting, så ringer han nok igjen skal du se. Menn glemmer ikke så lett en de virkelig liker, men de må sortere følelser i blandt!

[Gjest Gjest]

Jeg er bare så utrolig sliten!!!

det er liksom det eneste som står i hodet mitt!

Hva han holder på med nå, hvem han er med, om han tenker på meg, osv...

jeg hvet det er helt sykt, men han har alltid inkludert meg før, jeg har følt meg så sikker på han...

å nå er det så forferdelig vondt! det er akkurat som om jeg spises opp innvendig av en vond klump....som er der hele tiden og som ikke slipper taket...å jeg er så utrolig lei av å håpe og ønske...

for jeg håper virkelig, at han skal bli "seg selv" igjen, glad i meg, innse at jeg er den han vil ha...

jeg håper, å er så forbanna patetisk!!!

å tro meg jeg prøver å gjøre andre ting, være med venner, kose meg, men jeg er liksom aldri til stede, jeg er med ,smiler overfladisk, men i hodet mitt har jeg kun plass til han!

jeg savner han sånn, å jeg har det så vondt!

jeg føler meg helt knust, å tro meg skjønner ikke selv hvorfor jeg tar sånn på vei! hvorfor jeg ikke klarer å distansere meg litt...

skulle ønske jeg kunne glemme han, våkne opp en dag å tenke at" hmmm, han betyr ikke noe for meg!!!" men sannheten er at jeg ikke vil det, jeg vil ha han tilbake, kjenne kroppen hans inntil meg, å bare føle meg trygg!!!

hvordan kan noen fortelle deg at du er livet deres, at de ser en fremtid sammen, at dette er ekte...for så å bli iskald å bare trekke seg bort????

jeg sitter her jeg, som en patisk idiot, gir av meg selv og prøver for alt i verden å være "alt" for han.... å så vil han ikke ha meg mere.....

[Freckles]

Jeg får helt vondt av å lese hva du skriver for jeg har vært akkurat der du er nå. Det resulterte i en kjempedepresjon. Etter mye selvransakelse så forsto jeg at det ikke bare var bruddet som utløste den voldsomme reaksjonen men veldig mye "gørr" som jeg ikke hadde tatt tak i tidligere. Kjærlighetssorgen min ble en ventil for mange andre "sorger" som jeg ikke hadde bearbeidet tidligere.

Prøv å vær litt ærlig med deg selv på hvorfor du gjør dette til noe stort. Tenk på at du bare ødelegger for deg selv ved å grave deg ned i negative tanker og bruke dagen på å håpe på noe som ikke kommer til å skje. Du må bare ta på alvor det han sier at han ikke vil fortsette forholdet med deg. Du får han ikke mer tilbake av å gråte og be. Det er ikke særlig attraktivt heller. Ofte så er det sånn at når man har glemt noen så vil de gjerne prøve på nytt. Det betyr at det beste må være å gi han opp på orntli' det....

[Gjest *nurket*]

Dette hørtes velkjent ut....

Nr 1: mange mannfolk får panikk når nytt forhold begynner å bli seriøst, og trekker seg unna... mannfolk trekker seg tilbake i sin egen lille hule og kommer ut igjen når problemet er løst.

Nr 2: det han har vært igjennom fører til at han trenger tid for seg selv... samlivsbrudd er utrolig tøft, og for noen er det verre enn andre... og menn ja de går inn i hula si...

Nr 3: la han være i fred. ikke bombader han med spørsmål og velmenende råd. send han gjerne en melding på kveldstid etter du har lagt deg, med en bekreftelse på at du tenker på han (men ikke forvent svar tilbake)...

Mannfolk (de fleste hvertfall) løser problemer med å egenhånd. De er ikke de som åpent forteller om sine problemer, og vil diskutere seg frem til en løsning. De går inn i hula si og kommer ut igjen når de har funnet løsningen på problemet. Kvinner liker å snakke om problemer, og få sympati og forståelse for følelsene sine.. og løse problemer i fellesskap...

Ta tiden til hjelp, og la han få tid for seg selv. Og for all del sett på deg et smil. Hvis han hva han går glipp av.