Gå til innhold

Hvor sikker er du??


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Synes vel egentlig at

* Myndighetsalderen bør være minimum 21 og at man må være myndig for å ta førerkort, kjøpe røyk og alkohol

* Man bør kunne dokumentere samboerforhold av minimum tre års varighet før man får tillatelse til å inngå ekteskap

- med mindre man har fylt 25 år som bør være nedre grense men som kan fravikes dersom man kan dok. samboerskap

* så må det jo selvsagt bli tvangsprevensjon på alle jenter under gifteklar alder....

Vel, etter din "ønskelov" så¨har jeg om noen dager lov til å kjøre opp for bil og kjøpe alkohol (røyk er ikke aktuellt) :wink:

MEN, siden jeg og Bananmannen har vært samboere i 4,5 år så "har vi lov" til å gifte oss, har jeg forstått deg riktig da? :wink: (selv om jeg er "bare" 21 år (om noen dager)?!)

Dersom jeg ser bort fra min egen situasjon, så skulle det være strengere for å gifte seg, enn for å kjøpe alkohol synes nå jeg da.

Det er jo litt "større" å gifte seg, enn å ta en tur på polet....

(men i Sverige må jo alle vare 20 år for å kunne handle på Systembolaget, og det fungerer jo kjempefint)

Dette tror jeg bel bare rot, men det kan vel oppsumeres i at siden jeg "snart" blir Anitacath-myndig, og har vært samboer med Bananmannen i over 3 år, så gjør jeg/vi som vi vil...

*jippi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes vel egentlig at

* Myndighetsalderen bør være minimum 21 og at man må være myndig for å ta førerkort, kjøpe røyk og alkohol

Hvorfor det?

* Man bør kunne dokumentere samboerforhold av minimum tre års varighet før man får tillatelse til å inngå ekteskap

Igjen; hvorfor det?

- med mindre man har fylt 25 år som bør være nedre grense men som kan fravikes dersom man kan dok. samboerskap

Hvorfor det?

(da hadde ikke jeg kunnet gifte meg nå 4 juli - oppfyller verken dette punktet eller det ovenfor....)

* så må det jo selvsagt bli tvangsprevensjon på alle jenter under gifteklar alder....

DET kan jeg på sett og vis være enig i. Det å få barn er en alvorlig greie som bør være NØYE gjennomtenkt. Og så mener jeg at den blivende far skal ha full medbestemmelsesrett som blivende mor når det gjelder abortspørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker, ellers hadde jeg ikke tatt det store steget!!!

Jeg vet jeg kan stole på sambo, han stiller alltid opp og setter meg og gutten våres fremfor alt.

Han ville ha ofret alt for oss om han måtte, og jeg med han.

Han er en helt fantastisk far til gutten våres.

Han er ikke perfekt, det er ikke jeg heller! Vi har alle våre feil, men vi vokser og gror sammen.

JEG kunne ikke hatt en mer perfekt mann. Vi har opplevd en del sammen og jeg ser oss faktisk sammen når vi blir gamle.

Pleier vi kjærligheten, respekterer hverandre, gir hverandre oppmerksomhet til hverdags og, så tror jeg det går bra!

Vi er i alle fall villige til å kjempe hard for at det her skal vare, alle har oppturer og nedturer, og jeg vet at vi klarer å "jage" vekk uværet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

Igjen; hvorfor det?

Hvorfor det?

(da hadde ikke jeg kunnet gifte meg nå 4 juli - oppfyller verken dette punktet eller det ovenfor....)

DET kan jeg på sett og vis være enig i. Det å få barn er en alvorlig greie som bør være NØYE gjennomtenkt. Og så mener jeg at den blivende far skal ha full medbestemmelsesrett som blivende mor når det gjelder abortspørsmål.

Den siste der var jo den eneste jeg IKKE var seriøs på....

Setter en tier på at du er en røyker som ikke har fyllt tjueen.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Nei, jeg er ikke sikker skjønt jeg kan ikke se hvem andre som kan ta plassen hans. Men jeg har BESTEMT meg for å gjøre ham til den rette, og det betyr at forholdet vil vare når den "verste" forelskelsen går over også (som frem til nå har vart i 4 1/2 år... : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker. :P

Har hatt et langt forhold før jeg møtte sambo, og da det gikk i dass, visste jeg hva jeg ville ha og ikke ville ha.

Sambo er mannen jeg har lett etter, han er den jeg ikke kan/vil leve uten og det er han jeg vil bli gammel sammen med.

Klart vi har våre krangler, men det er ham jeg vil fortsette å ha disse kranglene med. :blunke:

Vi utfyller hverandre perfekt, vi er tvillingsjeler og det føles som vi har vært dinosaurer sammen... :lol:

Vi er rett og slett skapt for hverandre.

Heldig for meg så føler han det på akkurat samme måten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den siste der var jo den eneste jeg IKKE var seriøs på....

Setter en tier på at du er en røyker som ikke har fyllt tjueen.....

:) Helbom!

-røyker ikke

-har fylt 21 (men ikke 25, som du kanskje skjønte)

-jeg sa 'på sett og vis' enig. Tvangsprevensjon er litt vel drøyt, men generelt mener jeg det er altfor lett å få barn her i landet.

Det er mange umodne "voksne" (fra 18 og et stykke oppover), samtidig er det veldig stor forskjell på folk, så jeg vet ikke om det ville vært noen vellykket og rettferdig løsning å heve myndighetsalderen til 21 (kanskje 20 ville vært mer passe i så fall?).

Men det her begynner jo å bli litt off-topic da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er bare ikke-røykere som får privilegiet å gifte seg?? :ler:

Selv er jeg veldig sikker på at det er monjamannen jeg vil ha. Vi har vært sammen i 7 år, samboere i 7 år, og har stått ved hverandres side i tykt og tynt alltid. Men selv om alle sier at det ikke forandrer seg noe etter at man blir gift, vet nå ikke jeg. Det må jo være en grunn til at samboere gjennom 17 år skiller seg ett år etter bryllupet?!?

Jeg har grublet mang en gang på om jeg kanskje kommer til å føle meg "fanget" i ekteskapet - spesielt ettersom jeg skal ta hans navn.... Men konklusjonen er: Nei, jeg kommer ikke til å være "fanget" og nei, jeg mister ikke på noen måte identiteten min ved å ta hans navn.

Så sånn som ting ser ut nå ser jeg ingen problemer ved å svare "JA" ved alteret den store dagen! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Takk Tusenfryd, for et flott visdomsord. Det skal jeg ta med i talen min til min fantastiske mann. Vi gifter oss om to uker, og jeg er så lykkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Men selv om alle sier at det ikke forandrer seg noe etter at man blir gift, vet nå ikke jeg. Det må jo være en grunn til at samboere gjennom 17 år skiller seg ett år etter bryllupet?!?

Her virker det som om man har giftet seg for å redde et allerede synkende skip...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, jeg er sikker. Kan ikke bli sikrere. :D

Han er mannen i mitt liv. Han er ærlig, trofast, respekterer meg for den jeg er, og han elsker meg over alt på jord.Han er min sjelevenn.

Vi har selvsagt våre krangler/diskusjoner, men vi klarer å komme oss forbi dem og går videre. Vi jobber for at begge skal være lykkelige og jeg kan med hånden på hjertet si at ingen mann kunne gjort meg lykkeligere enn det jeg er sammen med min kjære som jeg sier ja til om 10 uker. :D

Jeg har aldri vært i tvil og jeg kan nesten ikke vente til den dagen jeg kan kalle meg hans fru. For den dagen kommer eg til å være stolt. For jeg hadde aldri trudd at han skulle velge meg. Jeg hadde en drøm, men var usikker på om han ville velge meg som sin livspartner. Han sa i fra begynnelsen av at han ikke skulle gifte seg. Men som han sa da han fridde; han kunne ikke tenke seg å leve et liv uten meg og han ville ha meg som sin livspartner. Den dagen er den lykkeligste dagen i mitt liv. Og jeg har aldri vært i tvil. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helenius
[

* Man bør kunne dokumentere samboerforhold av minimum tre års varighet før man får tillatelse til å inngå ekteskap  

- med mindre man har fylt 25 år som bør være nedre grense men som kan fravikes dersom man kan dok. samboerskap

Unnskyld meg, men mener du virkelig dette? Uten at jeg har forsket altfor mye på det, vil jeg bare nevne at mens skilsmissestatistikken har vist en kraftig økning i antall skilsmisser, har antallet på mennesker som bor sammen før de gifter seg også gått opp.

Jeg tror at de to tingene henger sammen - ikke så å forstå at man nødvendigvis skiller seg lettere hvis man har bodd sammen, men i den forstand at folks innstilling til det å leve sammen har endret seg. Man har lavere terskel for å flytte sammen enn for å gifte seg. Mange flytter sammen for å "se hvordan det går". Da får man naturligvis selvsagt luket ut en del som overhodet ikke har det godt sammen, som flytter fra hverandre igjen etter kort tid. Samtidig må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner poenget med å gifte seg når man da finner ut at ja, OK, vi passer sammen.

For meg er det ikke aktuelt å være samboer med noen. Det er fordi jeg har en innstilling om at det å leve sammen med et annet menneske krever så mye av en både følelsesmessig og "innstillingsmessig" at man bør tenke grundig gjennom om man virkelig ønsker å flytte sammen. Jeg vil ikke bo sammen med noen som ikke virkelig er innstilt på at det blir oss to. Jeg vil ikke bo sammen med noen "på prøve" for å se om det funker. Jeg vil finne ut om dette er helt riktig *før* jeg bestemmer meg for å flytte sammen med noen. Og som flere andre har påpekt: Å leve sammen krever hardt arbeid. Det er ikke utelukkende noen koseprosess. Men jeg og min kjære vet at vi ikke kan være foruten hverandre. Vi er innstilt på å jobbe for å være hverandres viktigste støtte, beste venn og kjæreste. Vi kan snakke sammen om alt. Vi har felles verdier. Vi ler så vi griner, men vi kan gråte og være alvorlige også. Vi utfyller hverandre. Og vi gleder oss til å oppleve den andres rynker, gåstoler og grå hår.

Jeg synes innstillingen til det man går inn i er langt, langt viktigere enn hvor mange år man har levd sammen først.

Et ekteskapskurs må være et langt viktigere tiltak. Det er jo meningen at samtalen med presten i forkant skal ha elementer av dette. Man snakker jo sammen om hvorfor man velger hverandre. For meg virker det som om det viktigste i denne samtalen har blitt en diskusjon hvor mange og hvilke solistinnslag man skal ha under vielsen... Så kan man jo lure på hva som egentlig er viktigst.

Om jeg er sikker? Ja. Klart jeg blir sinna noen ganger når forloveden min har sagt "skal bare lese avisa først" fem ganger mens jeg maser på ett eller annet. Men det er ingen jeg heller vil ha som far til mine barn. Det er ingen jeg heller vil våkne ved nesten hver eneste morgen resten av livet. Det er ingen jeg heller vil se fremme ved alteret en augustettermiddag. Det er ham jeg elsker, og det er ham jeg vil ha!

Jeg synes Tusenfryd sa det så fint... Jeg slutter meg til henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Engel, ikke pålogget

100% sikker kan man vel aldri bli. Men jeg har funnet en som jeg har det utrolig fint sammen med, og som jeg virkelig kan se for meg å dele resten av livet mitt med. Og med 6 års samboerskap har vi fått prøvd både lykkelige og vonde dager, vi vet at vi kan klare å løse problemer som oppstår og at vi kan takle motgang. Dessuten er vi begge av den mening at når vi gifter oss så er det for livet, ekteskapet er ikke noe man rømmer ifra. Men går det virkelig galt, og skilsmisse er den eneste mulige løsning så kommer vi nok til å skille oss. Men det er absolutt siste løsning!

Jeg er av den meningen at man bør ha prøvd litt av livet før man gifter seg. Store omveltinger i andre deler av livet kan påvirke forholdet. Derfor er jeg litt negativ til å gifte seg veldig ung, og uten å ha prøvd å bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tydelig at det ikke er vanskelig å starte diskusjoner her inne!! :D

Først av alt

Pusekatt, beklager at jeg tok sånn feil.

Tvilling, jeg er helt enig med deg, klart det er forsøk på å redde synkende skip som du sier når man gifter seg etter sytten år og skiller seg året etter. Beklager Felix, sånn er det nok flere som tenker.

Den "røykegreia" kom inn da jeg begynte å blande aldersgrenser inn i diskusjonen her, jeg synes det er ALTFOR lett å gifte seg,

og selvom jeg ikke mener (selvfølgelig) at det bør være aldersgrense, mener jeg definitivt at man burde gå på

ett eller annet "fødselsforberedende" først.

Jeg synes at myndighetsalderen bør heves, jeg er for tolvårig pliktig grunnskole og minst tyveårsgrense for førerkort, røyk og alkohol.

Nemlig.

......og sikker på at jeg har funnet drømmemannen...........

DEFINITIVT!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusekatt, beklager at jeg tok sånn feil.

Alt i orden 8)

Den "røykegreia" kom inn da jeg begynte å blande aldersgrenser inn i diskusjonen her, jeg synes det er ALTFOR lett å gifte seg,  

og selvom jeg ikke mener (selvfølgelig) at det bør være aldersgrense, mener jeg definitivt at man burde gå på  

ett eller annet "fødselsforberedende" først.

Jeg er litt usikker på hvor enig jeg er med deg her - det er en veldig god ide, samtidig er jeg generelt motstander av sånne sentralt pålagte tiltak som dette jo vil bli. Jeg er opptatt av å ha muligheten til å ta mine egne beslutninger når det gjelder det meste.

Når det er sagt, så er det nok en del som kanskje kunne hatt godt av å vite mer om hva et ekteskap egentlig består av.

(nå bør vel kanskje ikke jeg kommer her og forelese om slike ting, ung og "nybegynner" (når det kommer til ekteskap) som jeg er! :) )

Jeg synes at myndighetsalderen bør heves, jeg er for tolvårig pliktig grunnskole og minst tyveårsgrense for førerkort, røyk og alkohol.

Nemlig.

-for tolvårig pliktig grunnskole

-aldersgrense for førerkort er grei, men kjøreopplæringen bør utvides (og gjøres billigere!) slik at ferske bilister er bedre rustet til å takle trafikken på norske veier

-aldersgrense på røyk og alkohol synes jeg forsåvidt også er grei. Folk drikker og røyker jo i langt yngre alder uansett.

Men jeg synes det er sykt at man pr idag har lov til å føde barn i en alder av 16 år, mens man ikke har lov til å drikke alkohol, f.eks.

Å ta seg av et lite barn er et ENORMT ansvar.

.....og Pusekatt er VELDIG off-topic her :D

......og sikker på at jeg har funnet drømmemannen...........

Så bra! Gratulerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot

Her virker det som om man har giftet seg for å redde et allerede synkende skip...

Synes det var kloke ord, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot
Men jeg synes det er sykt at man pr idag har lov til å føde barn i en alder av 16 år, mens man ikke har lov til å drikke alkohol, f.eks.  

Å ta seg av et lite barn er et ENORMT ansvar.  

Ikke så sykt som tanken på alternativet.... Tvangsaborter.

Når det gjelder heving av aldersgrenser for ditt og datt tro jeg ikke det hjelper mht røyk og alkohol. Folk begynner jo allerede ALT for tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...