Hvor sikker er du??

[Gjest Tex]

Litt med bakgrunn i Waco`s opphengthet i bryllup og skilsmissestatistikken spør jeg dere alle der ute:

Hvor sikker er du på at du har funnet din rette ektemake?

Alvorlig talt, jeg vet jo at de fleste vi si

"ååååå minst hundre prosent, han er den eneste for meg" osv.

Men hvis vi skal være seriøse, og kanskje tilfredsstille Waco litt...?

Og hvor mange der ute gifter seg - alvorlig talt - med

"en som de har det godt og behagelig med" som

"sikkert" er den store kjærligheten?

[Rapitap]

...vet ikke.....

[Brudulja]

Veldig sikker

Jeg kunne sikkert blitt lykkelig med en annen mann også - tror ikke det er sånn at det kun er en mann som har potensialet til å gjøre meg lykkelig. Men er überfornøyd med han jeg har funnet!!

Hva med deg da Anitacath, du skrev aldri hvor sikker du var selv?

[Dødspingvinen]

Det jeg vet sikkert, er at jeg har det godt nå. Vi har det godt sammen her og nå, og jeg håper at det skal holde seg. Men det er ingen av oss som kan se framtiden. Det kan hende at det en dag skjærer seg, og det kan jeg ikke vite noe om nå.

Jeg tror at når detr gjelder kjærlighet generelt, må en leve litt mer for "nået". En vet aldri hva som kan skje, men det nytter ikke å fokusere på muligheten for at det kan gå galt heller. En må heller bare nyte at en har det godt, og heller håpe, og jobbe for, at det skal forbli like godt.

[Gjest Tex]

Hva med deg da Anitacath' date=' du skrev aldri hvor sikker du var selv?[/quote']

Nei, jeg var mest ute etter å starte en diskusjon, og jeg har funnet ut at hvis jeg starter opp tråden med å si hva jeg mener, blir det fort slik at man legger litt føringen for hva som blir skrevet...

Jeg har kjent min tilkommende i over tretten år. Vi har vært bestekompiser like lenge og vært forelsket i hverandre mange ganger.

Han er den eneste mannen i verden jeg stoler på unntatt pappaen min, jeg elsker han vanvittig og ønsker intenst at han skal være den som holder ut med meg de neste hundre år.

Jeg ønsker veldig å love evig troskap i Guds hus, og jeg ønsker å gjøre mitt aller beste for at vårt ekteskap skal fungere.

Han har mange gode og noen dårlige sider, men selv når vi krangler så busta fyker kjenner jeg at jeg tenker at jeg allikevel er helt sikker på at "han der vil jeg gifte meg med...."

[Brudulja]

Da høres det ut som du har funnet den rette, ja! Forøvrig tror jeg ikke skilsmissestatistikken hadde vært fullt så dyster hvis folk hadde jobbet litt mer med ekteskapet sitt. Man må jo jobbe for det, har inntrykk av at mange gir opp litt for lett.

[Gjest Tex]

...tror jeg ikke skilsmissestatistikken hadde vært fullt så dyster hvis folk hadde jobbet litt mer med ekteskapet sitt...

Kloke ord fra en klok kvinne!!!

Er overbevist om at du har rett,

og er innstilt på å jobbe for å få ting til å fungere !!!!!

[Brudulja]

Det høres bra ut! Det er også jeg og min tilkomne helt klare på: skal ikke gi opp med en gang, nei.

...og med denne innstillinga kommer nok verken vi eller du og din mann, Anitacath, til å være en del av den mindre hyggelige delen av statistikken :D

[Chiquita]

Jeg er ung, men for meg finnes det ikke tvil.

Jer er nå sammen med den mannen som jeg håper holder ut med meg "til døden sliller oss ad".

For 1,5 år siden, så ble jeg plutselig i tvil - av den grunn at jeg er så ung, og "bare" hara vært seriøst sammen med Bananmannen. Jeg grublet over dette i "det stille" i 1-2 mnd.

Men så kom jeg til "fornuft" og sa til meg selv: "Hvorfor bytte ut noe som nå er perfekt, til fordel for noe en ikke vet noe om!"

Jeg vet at en ikke har noen garantier i livet, men det kan ikke hindre oss i å leve i nuet....

Jeg er ikke i tvil om at Bananmannen er den rette for meg sånn som situasjonen er nå, og jeg håper det ikke forandrer seg i løpet av livet. (Men det får en da ta som det kommer, og ikke la oss stoppe av alle "hva om?", "tenk om?", osv)

Det er ingen forhold som er 100% gjennom hele livet, og en må tåle at det går ned noen % innimellom, men en må da også jobbe for å få % til å gå opp igjen også...

*klem*

[bluesky]

For å være helt ærlig, jeg har ALDRI TVILT, jeg valte den rette og er utrolig takknemlig for at han ville ha meg. :oops:

[Felix]

Vi så hverandre for første gang i 1990, da vi begynte i paralellklasse i 7.klasse på ungdomskolen. Vi falt pladsak for hverandre og ble kjærester. Etter det har det vært mye frem og tilbake. Men jeg har alltid visst innerst inne at det er Tigergutt jeg ville ha. Selv med andre kjærester hadde vi bilde av hverandre og hemmelige brev gjemt vekk.. Så med andre har vi alltid følt oss utro! Og for 3 år siden orket vi ikke mer!

Vi hører sammen. Vi var nødt til å avbryte hvert vårt forhold og flyttet rett sammen. Og etter det har alt stemt.

Inger over - ingen under - ingen ved siden av! Har aldri vært i tvil!

[Pusekatt]

Jeg har kjent min tilkommende i ett år. Vi hadde en utrolig kjemi fra første stund, og selv om vi har våre diskusjoner, er vi flinke til å løse konflikter med en gang, uten at det blir usakligheter og drittslenging ut av det. Når jeg ser på ham, kribler det fremdeles i magen, og jeg vet med meg selv at han er mannen jeg ønsker å dele resten av livet mitt med. Han får meg til å føle meg hel, rett og slett. Så ja, jeg er SIKKER på at jeg har funnet Drømmemannen!

Og ja, det er en ganske stygg skilsmissestatistikk. Jeg tror mange har for høye krav rett og slett, man forventer at man skal være 110% lykkelig til enhver tid, og at forholdet skal være en eneste lang opptur. Selvfølgelig har man gode og mindre gode perioder i et forhold. Poenget er at man må JOBBE for at et forhold skal fungere, man må jobbe for å ivareta/pleie lidenskapen og kjærligheten

Og ikke minst så må man opprettholde gjensidig respekt for hverandre. Det er veldig viktig!

[Ingeborg]

For 1,5 år siden, så ble jeg plutselig i tvil - av den grunn at jeg er så ung, og "bare" hara vært seriøst sammen med Bananmannen. Jeg grublet over dette i "det stille" i 1-2 mnd.

Men så kom jeg til "fornuft" og sa til meg selv: "Hvorfor bytte ut noe som nå er perfekt, til fordel for noe en ikke vet noe om!"

Jeg vet at en ikke har noen garantier i livet, men det kan ikke hindre oss i å leve i nuet....

*klem*

Som om jeg skulle ha sagt det selv!

[koldbruna]

Jeg er 100 % sikker på at jeg har funnet mannen i mitt liv og vi har nå vært sammen i 8 år og vært gift i 7 år av de.

Jeg tror det var bestemt at vi skulle bli sammen.For kvelden vi ble sammen sa det bare PANG og vi var forelsket.Siden har vi holdt ut med hverandre.

koldbruna

[Tusenfryd]

Var aldri i tvil.

Du skal dessuten ikke gifte deg med den du kan leve med. Men den du ikke kan leve uten.

Det er et visdomsord jeg fant da jeg skulle gifte meg, det traff meg rett i roten, og er et ord jeg kommer til å huske resten av mitt liv.

Det betyr alt.

[Eowyn]

Jeg er veldig sikker. Jeg har funnet en jeg kan stole 100% på, som er ærlig og oppriktig, som viser meg tillit og kjærlighet. De mest grunnleggende ting i et forhold...Så med tanke på at vi skal gifte oss neste sommer, så kan jeg ikke si annet enn at det føles helt riktig for meg det er virkelig det jeg føler er det rette for oss.

Hilsen en forelsket Eowyn :blunke:

[viwi]

Jeg føler meg veldig sikker på at vårt ekteskap skal holde. Hvorfor? Jo vi kjenner hverandre ut og inn- etter mange år sammen med både vonde og gode opplevelser har vi lært hverandre å kjenne på en måte som vi aldri ville om vi ikke hadde levd en stund ilag først. Det er når de tunge dagene kommer at man først kan si at man blir kjent med et menneske og det har styrket vårt forhold.

Vi ventet over 7 år før vi giftet oss og det er jeg utrolig glad for. Nettopp pga at vi er blitt så godt kjent gjennom de årene som samboere.

Det var viktig for oss at begge var sikre på at dette ville vi gjøre og vi brukte lang tid på å komme til at vi ville gifte oss... Og foreløpig har vi ikke angret.

Selvsagt gikk vi begge inn i ekteskapet med den viten om at vi kan likesågodt bli en av skilsmisse-statistikken, men det at vi er så klar over hvor hardt det egentlig kan være å leve ilag gjør at vi jobber ekstra hardt for å bevare det gode forholdet vårt.

JEg tror et nøkkelbegrep er hard jobbing. Et forhold går ikke av seg selv, det er en jobb og sluntrer man unna så kan kjærligheten langsomt dø. Hvordan skal noe kunne leve uten næring????

Det er nok endel som går inn i eksteskapet med rosenrøde skylapper og tror at forelskelsen skal fortsette og vare livet ut- dette tror jeg er mennesker som er i faregruppen for nettopp skilsmisse...

[Gjest Tex]

Det er nok endel som går inn i eksteskapet med rosenrøde skylapper og tror at forelskelsen skal fortsette og vare livet ut- dette tror jeg er mennesker som er i faregruppen for nettopp skilsmisse...

Ja ikke sant, som gifter seg etter måneders bekjentskap og er såååå forelsket....

Dersom det hadde vært

* aldersgrense

* man må ha vært sammen i xxxx tid

* man må gå igjennom ekteskapsopplæring

...tror jeg faktisk at skilsmissestatistikken hadde sett LANGT bedre ut !!!

[Chiquita]

Dersom det hadde vært

* aldersgrense

* man må ha vært sammen i xxxx tid

* man må gå igjennom ekteskapsopplæring

...tror jeg faktisk at skilsmissestatistikken hadde sett LANGT bedre ut !!!

Helt enig, egentlig... (Men er redd jeg/vi ville ha kommet "dårlig" ut der - enda, pga min alder)

Noen forslag til hva de to første "tallene" burde være da?

Og hva en slik ekteskapsopplæring burde bestå av?

*klem*

[Gjest Tex]

Noen forslag til hva de to første "tallene" burde være da?Og hva en slik ekteskapsopplæring burde bestå av?

*klem*

He he he ja det kan du si....

Jeg er faktisk av dem som synes at myndighetsalderen her til lands burd vært betraktelig hevet, førerkortgrensen, kjøp av røyk og alkohol.....

Synes vel egentlig at

* Myndighetsalderen bør være minimum 21 og at man må være myndig for å ta førerkort, kjøpe røyk og alkohol

* Man bør kunne dokumentere samboerforhold av minimum tre års varighet før man får tillatelse til å inngå ekteskap

- med mindre man har fylt 25 år som bør være nedre grense men som kan fravikes dersom man kan dok. samboerskap

* så må det jo selvsagt bli tvangsprevensjon på alle jenter under gifteklar alder....