arverett? 2 spm.

[Gjest Gjest_Mina_*]

hei.

bare lurer på dette, juridisk sett: kan et familiemedlem fraskrive et annet familiemedlem arveretten basert på ingenting?

Altså, kun fraskrive seg arverett uten videre. går det an?

spørsmål 2:

kan et familiemedlem spørre om forskuddsarv hvis det evt. skulle være en tvist innad i familien, der hvor den ene parten som søker om forskuddsarv, juridisk sett har loven på sin side når det gjelder den evt. tvisten?

Noen som har en anelse?

[Glitnir]

hei.

bare lurer på dette, juridisk sett: kan et familiemedlem fraskrive et annet familiemedlem arveretten basert på ingenting?

Altså, kun fraskrive seg arverett uten videre. går det an?

Du kan, gjennom å skrive testamente, bestemme fullstendig over det du etterlater deg dersom det ikke er snakk om dine egne barn. Har du barn, har disse til sammen krav på 2/3 av det du etterlater deg, begrenset oppad til NOK 1 mill per barn.

spørsmål 2:

kan et familiemedlem spørre om forskuddsarv hvis det evt. skulle være en tvist innad i familien, der hvor den ene parten som søker om forskuddsarv, juridisk sett har loven på sin side når det gjelder den evt. tvisten?

Skjønner ikke helt hva du mener her. Er spørsmålet om man kan kreve å få arv i forskudd? Svaret er i så fall nei. (Visse unntak ved midler i uskiftet bo, men skal mye til.)

Noen som har en anelse?

[Gjest Gjest_Mari_*]

Skjønte ikke heller spørsmålet! Men kan jo opplyse om at en har full rett til å disponere over sine eiendeler når en er i live.

Eks. skrive huset over på broren, båten over til moren og sette penger over til faren og på den måten gjøre barna "arveløse".

Men av alt som er igjen etter ens død, skal deles og da skal pliktdelen til barna bestå av 2/3 deler. En kan ikke skrive testament og på den måten gjøre barna arveløse.

[Gjest null]

Skjønte ikke heller spørsmålet! Men kan jo opplyse om at en har full rett til å disponere over sine eiendeler når en er i live.

Eks. skrive huset over på broren, båten over til moren og sette penger over til faren og på den måten gjøre barna "arveløse".

Men av alt som er igjen etter ens død, skal deles og da skal pliktdelen til barna bestå av 2/3 deler. En kan ikke skrive testament og på den måten gjøre barna arveløse.

Pliktdelen kommer bare inn når det er snakk om testamente. F.eks. en far som dør uten testamente - der arver gjenlevende ektefelle 1/4, likevel minst 6 X folketrygdens grunnbeløp - resten til barna. Og så kommer eventuelt uskifte inn i bildet.

Det er kun hvis den faren ønsker å sette opp et testamente at man trenger å tenke på barnas pliktdel.

[Gjest Gjest]

Pliktdelen kommer bare inn når det er snakk om testamente. F.eks. en far som dør uten testamente - der arver gjenlevende ektefelle 1/4, likevel minst 6 X folketrygdens grunnbeløp - resten til barna. Og så kommer eventuelt uskifte inn i bildet.

Det er kun hvis den faren ønsker å sette opp et testamente at man trenger å tenke på barnas pliktdel.

Men står ikke barnas arverett på 2/3-deler sterkest? Dersom det ikke er så mye som 6 x folketrygdens grunnbeløp i boet? Jeg har lest et sted at barnas arverett er prioritert.

[Gjest null]

Men står ikke barnas arverett på 2/3-deler sterkest? Dersom det ikke er så mye som 6 x folketrygdens grunnbeløp i boet? Jeg har lest et sted at barnas arverett er prioritert.

§ 6. 1 Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger 2 etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda 3 ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda 3 ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Jeg var litt kjapp i første svar.:-)

Her kommer svar på det neste du lurer på:

§ 36. 1 Barn av arvelataren som ikkje har fått oppfostringa si fullenda på den tid arvelataren døyr, har krav på ein sum av buet som forlott til å sikre livsopphald og utdanning dersom dette er rimeleg etter tilhøva. Storleiken av summen skal avpassast etter tilhøva. Ved avgjerda skal det m.a. takast omsyn til den arvelotten det uforsytte barnet elles får, om barnet har eigen formue, om barnet er sikra oppfostring på annan måte, og kva utgifter arvelataren har hatt til utdanning av dei andre barna sine. Er det fleire barn utan forsyting, skal kvart barn ha så mykje som er rimelig når det blir tatt omsyn til kva dei treng og til tilhøva elles. 2

Heimeverande barn som utan rimeleg vederlag har gjort særleg mykje for arvelataren, kan ved arveoppgjeret krevje å få ein sum av buet som forlott dersom dette er rimeleg etter tilhøva. Storleiken av summen skal avpassast etter tilhøva. Ved avgjerda skal det m.a. takast omsyn til den innsats barnet har gjort, dei utsikter det har i arbeidslivet, kor stor arvelott barnet elles vil få og den økonomiske stoda i det heile til barnet 3 og dei andre arvingane.

§ 37. Forlottsretten til barna etter § 36 kan ikkje gjerast mindre med testament. Reglane i § 29 andre ledd og §§ 31-34 gjeld likevel tilsvarande.

Forlottsretten skal oppfyllast i buet før annan arv, men er utan innverknad på dei rettane attlevande ektemake har etter skifteloven. 1 I pliktdelsarv 2 kan forlottsretten berre oppfyllast så langt midlane elles i buet ikkje rekk til.