Gjest Gjest Skrevet 26. mai 2008 #1 Skrevet 26. mai 2008 Menn som klager over hvor fælt ekteskapet deres er: hvorfor er de gift da? Burde de ikke skille seg? Barna klarer seg alltids uansett, så hva er problemet? Menn er feigere enn damer da kanskje?
Buster Skrevet 26. mai 2008 #2 Skrevet 26. mai 2008 Her er du nok inne på noe essensielt mener jeg, men det kan likevel ikke taes alle over en kam. Ofte tror jeg at jenter blirfortere ferdig med det da de behandler sorgen sin mye bedre sammen med venniner og får snakket ut om den. Ofte så blir det presset en del på og sagt at det finnes en masse fisk i havet osv.....
Gjest Gjest Skrevet 26. mai 2008 #3 Skrevet 26. mai 2008 Menn er ofte konfliktsky. En skillsmisse skaper konflikt, og da velger de å gi etter for feigheten og la ting skure og gå helt til HUN tar på seg oppgaven med å bryte ut. En annen ting er at menn føler det er mer komfortabelt å være i et forhold enn å være singel. De slipper jo ofte å lage mat, vaske hus og klær osv. Kanskje de er avhengige av å ha en "mamma" som steller for dem.
Nabodama Skrevet 26. mai 2008 #4 Skrevet 26. mai 2008 Menn som klager over hvor fælt ekteskapet deres er: hvorfor er de gift da? Burde de ikke skille seg? Barna klarer seg alltids uansett, så hva er problemet? Menn er feigere enn damer da kanskje? Det kommer vel litt an på hvilken kontekst de klager i. Klager de til elskerinnen, har de nok i mange tilfeller bedre i ekteskapet enn de vil ut med. Klager de generelt, kan det være alt fra en vane til en generelt stor misnøye. Menn synes å ha det bra når de har det "vanlig". Når ting er som de pleier å være, så er det greit. Når det skjer en forandring, stort sett igangsatt av fruen fordi hun ikke er fornøyd, så kommer jo manne i den situasjone at ahn heller ikke har det så bra som før. Så har du de tilfeller der mannen virkelig har noe å klage på, da er det som regel store problemer han har å stri med.
Gjest Gjest Skrevet 27. mai 2008 #5 Skrevet 27. mai 2008 De færreste menn klarer å ta vare på seg selv og stable et selvstendig liv på beina alene. Det er mer patetisk at en mann er single enn at en kvinner er single. Vi vet at sjansen er ganske stor for at den single mannen lever som en slask og i en grisebinge. Økonomien går det så som så med og han dør i en alder av 52. Mens kvinnen lever et selvstendig liv med ordnet økonomi, ansvar for barn, venner og opplevelser.
Gjest Gjest Skrevet 27. mai 2008 #6 Skrevet 27. mai 2008 Menn som klager over hvor fælt ekteskapet deres er: hvorfor er de gift da? Burde de ikke skille seg? Barna klarer seg alltids uansett, så hva er problemet? Menn er feigere enn damer da kanskje? Er det en positiv egenskap å være rask til å skille seg? Til døden skiller dere ad, lover man. Selv om de færreste ser ut til å ta akkurat det bokstavelig lenger...
Gjest Gjest_Ingrid_* Skrevet 28. mai 2008 #7 Skrevet 28. mai 2008 Jeg syns man har lov å gå fra et ekteskap hvis man er ulykkelige sammen. Det trenger ikke å være krangling eller konflikter involvert, men at man ikke lengre gjør hverandre lykkelig, at man går å tenker at "det burde være mer enn dette." MEN jeg syns man skal prøve det hardeste man klarer før man gir opp. Man skal la partneren sin vite hva man sliter med, og gi denne en sjanse til å være med på å ordne opp, ikke bare tenke at det er problemer sitt stille sinn. I et langt ekteskap er ikke hver dag en fest av kjærlighet og ømhet, men hvis denne følelsen av å ikke være lykkelig går over flere år, og hvis det ikke endres etter mye jobbing - ja da har man lov å gå. Det er hvertfall ikke noe man skal ta lett på, og jeg tror det ofte er vanskeligere for menn å gå siden de ofte (ikke alltid!) er den som føler det økonomiske ansvaret og følelsen av å være ansvarlig for familien.
Gjest Gjest Skrevet 28. mai 2008 #8 Skrevet 28. mai 2008 Det trengs ikke mer enn en litt over middels oppegående mann til å forstå at ting ikke lenger er som på 50tallet. Menn har i våre tider sjelden "ansvaret for familien", ei heller er man avhengig av en mann som forsørger. Den vaneligste årsaken til å menn ikke vil skille seg er nok at de har det litt for bra der de er. Det er desverre mange kvinner som føler seg pliktet til å dulle med mannen (servere mat, vaske klærne hans, rydde opp etter han, vaske og holde rent i omgivelsene osv), og det er klart en slik situasjon er mer behagelig enn en singeltilværelse der man faktisk er nødt til å ta litt ansvar for hvor komfortabel hverdagen skal være.
Gjest Gjest Skrevet 28. mai 2008 #9 Skrevet 28. mai 2008 Hvorfor menn syns det er vanskelig å skille seg? Vel, jeg synes da faktisk det skal være vanskelig. Man har avgitt et løfte, og det er ingen god kvalitet å ta lett på det.
Gjest En annen mann Skrevet 28. mai 2008 #10 Skrevet 28. mai 2008 Menn er ofte konfliktsky. En skillsmisse skaper konflikt, og da velger de å gi etter for feigheten og la ting skure og gå helt til HUN tar på seg oppgaven med å bryte ut. En annen ting er at menn føler det er mer komfortabelt å være i et forhold enn å være singel. De slipper jo ofte å lage mat, vaske hus og klær osv. Kanskje de er avhengige av å ha en "mamma" som steller for dem. Det er ikke alltid et det er en mann som er konfliktsky, det er mange menn som står på som fanden for å forsøke å begrense konfliktnivået i hjemmet. Der enkelte kvinner bedriver psykisk terror, stadig starter krangler, kaster ting i veggen fordi hun har en annen på si og rett og slett er lei av mannen sin, krever det sin mann å forsøke å bringe konflikten ned på et nivå der man kan snakke sammen og være mer konstruktiv. Når du sier menn "slipper" å gjøre husarbeid er ikke dette mitt inntrykk. Selvsagt finnes det noen døgenikter, men de fleste menn jobber ræva av seg for å få ting til å fungere for familien. En annen ting er at kvinner tradisjonelt har fått ansvar for barn og ofte rettigheter til mer av eiendelene ved skilsmisse. Selvfølgelig føles det ganske urettferdig for mange menn å miste barn, hus bil osv. for så å bli tvunget på hybel pga. dårlig øknonomi, mens fruen som aldri ble fornøyd sitter godt i det med barn, huset og kanskje en ny mann på kjøpet. Den dagen menn får tildelt hovedomsorgen for egne barn på lik linje med kvinner og dermed større sannsynlighet for å kunne bo i den samme boligen kan det ikke utelukkes at enkelte kvinner tenker seg om to ganger før hun sprer bena for nærmeste kjekkas på jobben ...Heldigvis ser det ut til at man er på rett vei her, men det er nok ennå noen år før menn er likestilte med kvinner mtp. omsorgsfordeling. Hun kan da med andre ord risikere å miste alt, på samme måte som menn tradisjonelt har gjort det.
Gjest En annen mann Skrevet 28. mai 2008 #11 Skrevet 28. mai 2008 De færreste menn klarer å ta vare på seg selv og stable et selvstendig liv på beina alene. Det er mer patetisk at en mann er single enn at en kvinner er single. Vi vet at sjansen er ganske stor for at den single mannen lever som en slask og i en grisebinge. Økonomien går det så som så med og han dør i en alder av 52. Mens kvinnen lever et selvstendig liv med ordnet økonomi, ansvar for barn, venner og opplevelser. Slike myter om menn kan likegodt avlives en gang for alle. Du snakker om et selvstendig liv? Det er forstatt slik at det i de fleste tilfeller er menn som er familiens hovedinntekt, som må jobbe livsskiten ut av seg for at det skal gå rundt. Til tross for at kvinner har bedre representert enn menn på høyere utdanning. Hvorfor er det mer patetisk at enn mann er singel? Å spekulere i hvor ordnet hjemmet til en hvilken som helst singel mann grunnet sivilstatus er latterlig. Generelt har jeg merket meg en del slike innlegg som forsøker å latterliggjøre en stor del av befolkningen fra ulike gjester, i mange tilfeller menn. Felles for disse gjestene er ofte: -Generaliserer ekstremt mye, kanskje grunnet sine egne erfaringer. -Som oftest, er nicket ikke annet enn "gjest", noe som kan gjøre der mer vrient å kjenne dem igjen. Men det er nok lettere å være ryggradsløs enn faktisk å møte motstand i debatten.
Gjest g Skrevet 29. mai 2008 #12 Skrevet 29. mai 2008 De færreste menn klarer å ta vare på seg selv og stable et selvstendig liv på beina alene. Det er mer patetisk at en mann er single enn at en kvinner er single. Vi vet at sjansen er ganske stor for at den single mannen lever som en slask og i en grisebinge. Økonomien går det så som så med og han dør i en alder av 52. Mens kvinnen lever et selvstendig liv med ordnet økonomi, ansvar for barn, venner og opplevelser. ????? Håper dette var en spøk....
Gjest jauda Skrevet 29. mai 2008 #13 Skrevet 29. mai 2008 Hvis en gift mann finner en ny dame han virkelig blir glad i, så har han ingen problemer med å skille seg. I de tilfeller hvor det hele drøyes ut i det uendelige, der er ikke mannen glad nok i den nye damen til å skille seg fra den "gamle" kona. Jeg tror derfor at det rett og slett har med hvor interessant den nye dama er.
Transmogrifier Skrevet 29. mai 2008 #14 Skrevet 29. mai 2008 Tør jeg tippe at en faktor er at kvinner har 10 andre damer som de kan lufte ut hos, + internettfora, mens menn heller kapper av seg kukken før de snakker med noen om det som er sårt? Menn dør også tidligere. Det er faktisk tøft å være skikkelig mann.
Gjest Gjest_Mariann_* Skrevet 29. mai 2008 #15 Skrevet 29. mai 2008 Hvis en gift mann finner en ny dame han virkelig blir glad i, så har han ingen problemer med å skille seg. I de tilfeller hvor det hele drøyes ut i det uendelige, der er ikke mannen glad nok i den nye damen til å skille seg fra den "gamle" kona. Jeg tror derfor at det rett og slett har med hvor interessant den nye dama er. Jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg traff min kjære mens han fortsatt var gift, og de har to barn sammen. Det er noen år siden nå, men det var jammen ikke så enkelt at han bare skilte seg i full fart fordi han forelsket seg i meg! Han slet mye og lenge med samvittigheten, følte seg egoistisk som ville la barna gå gjennom skilsmisse pga. han ville gjøre seg selv lykkelig med meg. Han var glad i kona, de kranglet ikke, men hadde bare vennskap sammen. Fra vi møttes gikk det ett år til han skilte seg. Da var det noen måneder med forhold i hemmelighet, kaos da han fortalte kona om oss, flere måneder der de prøvde å ordne opp i forholdet sitt (han gjorde det slutt med meg.) Men til slutt innså de begge at han ikke kunne presse frem følelser for henne. Jeg var fortsatt singel da han endelig ble separert, og han dukket opp i livet mitt igjen, denne gangen som enslig mann. Nå er jeg stemor, samboer og fortsatt forelsket. Innimellom sliter han fortsatt med samvittigheten ovenfor barna, men nå ser han at de har det helt fint selv om de har to hjem. Jeg syns det er et kvalitetstegn at han syntes det var forferdelig vanskelig å gå fra kona, og han tok seg god tid for å forsikre seg om at livet ville bli fint for både henne og barna i livet etter skilsmissen. Har man barn, så er det ikke bare en kone som blir involvert i skilsmissen. Men i de tilfellene hvor en gift mann uten barn kvier seg for å skilles, så kan man absolutt spørre seg hvor interessert denne mannen egentlig er i elskerinnen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå