skremmende?-uerfaren

[Gjest mann-26]

Hallo. Er en nylig fyldt 26 år gammel kar som aldri har hatt et seriøst forhold. har hatt to "nesten-forhold"(dating/overnatting et par mnd) for noen år siden, men har hatt/har problemer med sosial-angst, og dette har egentlig resultert i at jeg på en måte gav opp for en stund siden. Jeg har aldri hatt sex uten å ha vært full, eller fyllesjuk, og mangler da selvsagt mye erfaring. har heller ikke hatt mange ONS Nå som sommeren kommer begynner jeg igjen å få så sinnsykt lyst på å ha en kjæreste! Jeg går vel med en slags skam over hele greia (føler meg mislykka) og jeg trenger noe så grådig å bli kvitt denne skammen(over å være uerfaren). OG i tilegg det å bli forelska uten at ting nesten ender i nervøst sammenbrudd.

Jeg er nok litt tynn, men har fått forespørsel om å prøve å ta modellbilder en gang jeg var på byen i stockholm. så det er jo ikke noe i veien med utseendet mitt.. er og godt likt av folk/har alltid hatt nok venner.

Det jeg egentlig lurer på er vel om hvordan jeg bør gå fram hvis jeg møter noen og igjen finner tonen? Bør jeg legge ut om at jeg bare har dårlige og få erfaringer og problemer med sosial angst? (angsten er mest i forhold til nettopp det å sjekke opp/få kjæreste) eller skal jeg bare være mitt usikre selv å vente til hun spør?

Problemet mitt er egentlig at jeg er livredd for å vise en jente at jeg liker henne og dermed sjekke henne opp.. av en eller annen grunn er dette så kjempetabu i hodet mitt. Dette fører til at jeg kan virke sårende, avvisende og arrogant, når jenter gjør tilnærmelser til meg.. og akkurat derfor føler jeg at jeg bør si dette til en potensiell kjæreste.. men når? og hvordan?

noen som har erfaring med sånne som meg?

klarer ikke en gang å bli sjekket opp.. begynner å bli gammel.. hjelp!

[Gjest ts]

der, ja.. nå er den på toppen igjen;)

[Gjest dame-35]

Jeg synes ikke du trenger å si det til en jente i begynnelsen. Det at du har sosial angst er ikke så kjempespesielt, mange som har det. Hun vil nok merke at du er litt sjenert, men noen jenter liker litt sjenerte gutter. Jeg synes du virker sympatisk og sjarmerende ut fra det du skriver. Men det du sier om at du kan virke arrogant og avvisende, det er viktig at du prøver å unngå å fremstå på den måten. Da støter du garantert jentene fra deg. Så det viktige er å prøve å slappe av, holde øyekontakt og smile innimellom. Jeg tror kanskje ikke du skal prøve "så hardt" i begynnelsen. Ikke tenk at du skal sjekke henne opp, men bare at du skal ha det hyggelig med henne og bli vant til å omgås jenter som du er tiltrukket av på en naturlig måte. Fokuser på jenta mer enn du fokuserer på deg selv. Jeg håper du blir mer avslappet etter hvert.

[Gjest Gjest]

litt av problemet mitt er jo at jeg ikke kan kontrollere at jeg virker avvisende, fordi jeg "stivner" av frykt. og det å ha "hjertet i halsen" er faktisk sinnsykt slitsomt. noen ganger blir derfor situasjoner så slitsomme at jeg unngår de og da virker avvisende og uinteressert.. har man stor høydeskrekk, er det begrensa hvor lenge man orker å stå på toppen av en gardintrapp.. også skal man i tillegg være sjarmerende og morsom..

Det er derfor jeg tror det kan være lurt si i fra om det, slik at hun kan skjønne hva som er problemet, og at det bare er sosial angst. OG i tilegg kan det være befriende for meg/ hjelpe meg å slappe av.. mye av sosial angst er jo også angst for at angsten skal sees av andre..

Jeg innbiller meg i tillegg at det er såpass ille at jenter kan tro jeg skjuler et eller annet mye værre, eller noe..? det er jo en grunn til at mine tidligere "Nesten-forhold" ikke ble noe av.. ellers så er jeg bare litt ødelagt til sinns av hun første...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

glemte å si jeg var TS. (ovenfor)

OG takk for fint svar forresten:)

[Gjest Sage]

Jeg foretrekker faktisk sjenerte og uerfarne fyrer med sosialangst. Slå den.

[Gjest dame-35]

Det kan godt hende du har rett i at det blir lettere for deg hvis du sier fra til jenta om angsten. Så kan du kanskje slappe mer av når hun vet det...

Kom til å tenke på en opplevelse jeg hadde på et utested her om dagen... Jeg fikk øye på en veldig flott gutt/mann ved baren. Han merket at jeg så på han, men virket veldig kald og uinteressert. Da tenkte jeg "neivel, han var ikke interessert. Kanskje ikke så rart, han blir vel nedrent." Litt senere, da han gikk forbi meg, merket jeg at han så usikkert på meg. Jeg kunne se at han virket interessert, men i øynene og holdingen hans så jeg også at han hadde veldig dårlig selvtillit. Han virket nesten trist, som om han "ga opp". Skal si det var en forandring fra det første kalde, likegyldige blikket jeg fikk! I dette tilfellet var det bra han viste meg usikkerheten sin (dog ufrivillig) fordi jeg da kunne skjønne at han likevel var interessert. Etter dette fikk jeg lyst til å gå bort til han og prate med han. Nå ble det dessverre ikke sånn da, for jeg måtte følge med venninnen min videre til et annet sted.

Men det jeg ville si, er at det kan sikkert være bra å avsløre usikkerheten din for jenta

[Gjest TS]

Kjenner meg igjen i fyren du beskriver, ja.. spesielt i det og "gi opp". Jeg har fått forbipasserende jenter til å stoppe opp og smile, bare for å fortumlet gå videre når jeg vender blikket bort i det jeg ser at de liker meg. For det er da jeg blir nervøs; når jeg får et blikk og et smil tilbake, for hva skal jeg gjøre da? begynner jo å bli flink til å dra på meg et lurt smil og interessante øyne tydeligvis.. Jeg er nok typen som må møte noen på fest/gjennom venner.. Men det er jo mye flott å se på og drømme om der ute!

Og et langt blikk med påfølgende smil fra en søt jente er iallefall en bekreftelse på at det er håp, og det gir noe å leve på samtidig er det frustrerende å tenke på alt som da kunne vært om man hadde litt kontroll på de nervene..

takk igjen for svar! Det er godt å sette ord på ting anonymt i et forum, og få feedback på det man tenker. Jeg driver for tiden mye med yoga og meditasjon, og det gjør noe med psyken min merker jeg:) så det ordner seg nok..

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg foretrekker faktisk sjenerte og uerfarne fyrer med sosialangst. Slå den.

Da er vi fler!

Jeg også foretrekker sjenerte og gjerne uerfarne fyrer nettopp av den grunn at da er de sannsynligvis ingen rundbrennere osv.....

Og jeg syns det er myyyye mer sjarmerende med en sjenert gutt enn en som det lyser lang vei av at han digger seg selv og legger ned jenter som fluer. Jeg skjønner ikke helt hvor myten av at en mann er mer tiltrekkende hvis han har drøssevis med erfairng kommer fra...

Jeg tror også det kan være lurt å vise at du er litt usikker, - men kanskje på en litt annen måte enn å servere hele historien om dine "problemer" i den første samtalen med jenta. Men det kommer jo selvsagt an på hvordan hun er, hvordan settingen er osv.

Lykke til!! Jeg er jente, men er i så godt som samme situasjon som deg, så skjønner deg veldig godt!

[Gjest TS]

Da er vi fler!

Jeg også foretrekker sjenerte og gjerne uerfarne fyrer nettopp av den grunn at da er de sannsynligvis ingen rundbrennere osv.....

Og jeg syns det er myyyye mer sjarmerende med en sjenert gutt enn en som det lyser lang vei av at han digger seg selv og legger ned jenter som fluer. Jeg skjønner ikke helt hvor myten av at en mann er mer tiltrekkende hvis han har drøssevis med erfairng kommer fra...

Jeg tror også det kan være lurt å vise at du er litt usikker, - men kanskje på en litt annen måte enn å servere hele historien om dine "problemer" i den første samtalen med jenta. Men det kommer jo selvsagt an på hvordan hun er, hvordan settingen er osv.

Lykke til!! Jeg er jente, men er i så godt som samme situasjon som deg, så skjønner deg veldig godt!

tenkte ikke heller at jeg skulle "legge ut om mine problemer" i den første samtalen... har jo både sosiale antenner og litt erfaring;)

det er vel heller når det begynner å "bli noe på gang" (kommer jo an på settinga som du sier oxo) og ting begynner å butte fordi jeg ikke klarer å slappe av. Og da er det vel heller ikke noen vits i å si noe annet enn at jeg har litt problemer med sosial angst og derfor/heller ikke så mye erfaring? Og så se på mottakelsen, håpe på det beste, og da forhåpentligvis slappe litt mere av.. Jeg har jo ikke såå mye og "skjule" heller.. har iallefall noe erfaring, riktignok fordi jeg er såpass heldig at attraktive jenter aktivt har sjekket meg opp.

Tror egentlig heller problemet kan bli at jeg ikke klarer å ta det opp før hun forsvinner i mangel på respons og initiativ, fordi jeg er en veldig privat fyr når det kommer til det der. (Med mindre jeg er anonym på nett, da. :gjeiper: .)

Og jeg vet at mange ikke en gang ser på meg som sjenert, så jeg er vel flink til å skjule dårlige nerver..

[Gjest Gjest]

Jeg går vel med en slags skam over hele greia (føler meg mislykka) og jeg trenger noe så grådig å bli kvitt denne skammen(over å være uerfaren).

Hei. Synes ikke du har noe å skamme deg over. Skulle gjerne ha møtt en som deg, jeg. (Men det er vel fordi jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.)

Angst kan ofte overvinnes/svekkes ved at du utfordrer den. Altså utsetter deg for det du er redd for. Ikke vær redd for å dumme deg ut, eller at jenter skal se at du er nervøs. Jeg opplever av og til å se at gutter jeg snakker med er nervøse (feks. skjelver på hendene), men da later jeg som jeg ikke ser det. Det er ikke noe som får meg til å like vedkommende mindre, og som regel går det over når man har snakket litt. Det er bedre å vise usikkerhet enn å framstå som arrogant. Arroganse er veldig usjarmerende.

Er vel enig i at du ikke trenger å legge ut om dine få og dårlige erfaringer når du møter noen. Du kan vel heller si noe generelt om at vet at du kan framstå som arrogant i situasjoner hvor du egentlig er sjenert/usikker.

Men nå vet jeg iallefall at det ikke alltid er sånn at en gutt tar kontakt når han er interessert. Kanskje jeg skal samle mot til å ta mer kontakt selv da..

[Gjest TS]

Angst kan ofte overvinnes/svekkes ved at du utfordrer den. Altså utsetter deg for det du er redd for. Ikke vær redd for å dumme deg ut, eller at jenter skal se at du er nervøs. Jeg opplever av og til å se at gutter jeg snakker med er nervøse (feks. skjelver på hendene), men da later jeg som jeg ikke ser det. Det er ikke noe som får meg til å like vedkommende mindre, og som regel går det over når man har snakket litt. Det er bedre å vise usikkerhet enn å framstå som arrogant. Arroganse er veldig usjarmerende.

Du har så rett, så rett. det var dette med pavlovs hunder og klassisk betinging (grunnleggende psykologi).

Tror jeg mest av alt trengte å sette ord på noen ting jeg har unngått å ta opp ordentlig med meg selv på en stund nå.. Jeg var 22, heelt uerfaren og ble til slutt sjekket opp av en jente som jeg hadde masse til felles med og som var lett å prate med. pen og smart var hun og.. etter et par mnd "på dealern" dro hun bort en mnd uten at vi var helt klare på hva vi ville med hverandre, og det var for så vidt greit at det ikke ble noe mere, ettersom vi på et par viktige plan var helt forskjellige, og jeg var begynt å bli usikker på henne som person. MEn det visste ikke jeg helt sikkert da.. Når vi igjen skulle møtes var det noe med en ødelagt telefon som var så rar, og da begynte hodet mitt å svirre i hver sin retning, fordi hun kommuniserte med mld, savnet meg visstnok, men tlf. var ødelagt.. avtaler å møtes, hører ingenting, tar ikke tlf. tar hintet, men godtar det ikke, stiller meg på bakbeina og får etter mye fjas tak i henne på telefonen, og blir da skjelt ut når jeg lurer på hva som skjer og sier at jeg føler hun unngår meg.. hun sier jo at telefonen er ødelagt!... (#¤%&!) møtes da? ja da! pån igjen (nå var jeg bare interessert i å få en slags avslutning på ting, men selvsagt såret og forvirra, uerfaren som jeg var) fortsatt like håpløst, så jeg gav til slutt opp med å få en vettug avvisning fra henne, og over en mnd etter hun var tilbake får jeg presset ut tre linjer sms med ærlighet..

pussig nok ble jeg ikke mindre redd jentelus av den erfaringa der..

Men over til det konstruktive! tror egentlig løsningen bare rett og slett er å øve a la å spørre en pen jente om veien til forskjellige steder og bare slike helt uskyldige ting gang på gang, til det ikke lenger er noe pes.. altså helt uten andre ambisjoner.. bare for å bli kvitt nervene.. å lære seg å ikke forbinne pene jenter med noe skummelt.. så kan jeg etterhvert gjøre akkurat det samme, men denne gang også spørre om et bra utested/hvor man kan gå ut i denne byen? vider til: hvor pleier du å gå ut? etc. klarer jeg og komme dit er jeg jo langt på vei, og det er ikke så langt fra det uskyldige åpningsspørsmålet..

Når jeg tenker meg om har jeg gjort dette (riktignok sammen med en kompis, men uten å være spesielt passiv) med en skikkelig sjarmerende jente (hun var den eneste som så vettug ut i nærheten) fordi vi var turister i stockholm og lurte på dette. Faktisk uten å tenke på å sjekke i det hele tatt.. Vi hadde bare ikke anelse om hvor vi skulle tilbringe kvelden... :gjeiper:

så da var det bare å ta seg i nakkeskinnet og leke turist i oslo..

TUSEN TAKK FOR SVAR!!! for jeg kan nå skimte solen gjennom skyene! haha

[nasse-nøff]

og du begynner å bli gammel!!! Jeg er 35 år og totalt uerfaren for hva alle andre opplever som forhold. Kan ikke å sjekke og ikke forstår jeg når jeg faktisk blir sjekket opp!!! Det er jammen hardt å leve dette livet, men jeg har masse flotte opplevelser i skattekista mi...Det ordner seg alltids for snille jenter, og det håper jeg virkelig på - "det er håp i hengende snøre..." Så mitt råd til deg og som jeg bruker, vær åpen for hva livet har å by deg...