Alkoholproblem

[Gjest Gjest]

Sitter her og får ikke sove. Samboeren min klarer ikke å styre alkoholinntaket sitt i helgen... Det må sies at han er alkoholiker, der han drakk hver dag før. Så det er jo bra at det som oftes bare blir i helgene, men merker at jeg er lei nå... Da drikker han gjerne fre, lør og visst der er noe igjen søn og. Og har vi ferie eller det er helligdager da drikker han også. Og det ikke snakk om noen kose øl. Fra tor til nå har han drukket opp 5 6-pakninger med øl....

Vi har vært på ferie i 2 uker for ikke så lenge siden, da sa jeg til han at han måtte prøve og ikke drikker i 2 uker. Da sa han til meg at det kunne han love at han ikke skulle, det orket han ikke. Hva skjedde joda, han holdt det gående i to uker han. Etter en uke spurte jeg om han husket hva han hadde lovet meg før vi reiste. Han spurte meg hva det var, når jeg sa hva det var sa han bare "Jaja da løy jeg" Han klarte og å lire av seg at han var glad jeg ikke maset om denne drikkinge hver dag, for da hadde jeg ødelagt hele ferien hans... Snakk om egoisme. Hva med min ferie da, hva med alle helgene???

Når vi kom hjem igjen, hadde han en dag der han ikke drakk den første uken. Nå er han komt tilbake på hver helg.

Er det bare jeg som er overhysterisk?? Har prøvd og snakket med han om hvor lite jeg liker det, og han vet ganske godt at jeg ikke liker at han drikker så masse... Men svaret jeg får er at det re helt normalt å drikke slike han gjør. Jeg har nesten sluttet og drikke selv etter dette. Jeg kan jo ikke ha noe stående i kjøleskapet, visst han går tom drikker han opp mitt også.

Det er slik nå at jeg kvir meg til helgen, er alt begynt å kvi meg til sommerferien. Tenker med skrekk og gru om han har tenkt å drikke hver dag i 4 veker da...

Er dt andre som sliter med det samme, noen tips til hvordan jeg kan ta det opp, uten at han skal føle at jeg går til angrep på han??

Huff ble langt dette. Men det var jammen godt å få ut litt frustrasjon...

Takk til dere som gadd lese dette...

[Gjest Catwoman]

Du er ikke overhysterisk. Det skal ikke være sånn at du skal grue deg til helger og ferier pga drikkingen hans.

Det er ikke så lett å ta opp sånne ting - men du må nesten gjøre det. Han vet innerst at han har et problem, men vil ikke innrømme det, kanskje ikke helt for seg selv engang - og da er det lett at han går i forsvarsposisjon nesten uansett hva du sier.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon og dette hadde pågått over tid tror jeg at jeg hadde gjort kort prosess, selv om jeg vet det ikke er så lett i praksis som det er å skrive det.

At enten måtte han søke hjelp for drikkingen sin, og da skulle jeg selvfølgelig støtte og hjulpet han på alle måter - og hvis han ikke hadde vært villig til det, så hadde jeg reist.

[Gjest Gjest]

Prøv å få han til å forstå at det er slitsomt å forholde seg til mennesker som har inntatt alkohol og spør han hvordan han ville følt hvis du drakk foreksempel hver kveld og han måtte være edru og forholde seg til deg?

[birma]

Pårørende av alkoholikere

Ring dit og prat med dem, de har lang erfaring og kan gi deg anbefalinger.

Og nei, du er ikke hysterisk på noen som helst måte.

[Foxylady]

Uff, vanskelig

Endret 19. januar 2009 av Foxylady

[Gjest Gjest-M-]

Du er sammen med en alkoholiker. Han må søke hjelp for sykdommen sin.

Selv om han har gått fra å drikke hele uka til å "bare" drikke i helgene, er han like fullt alkoholiker. Han har bare endret drikkemønsteret sitt til å bli periodedranker.

Hvis han ikke søker hjelp for dette, er han ille ute og kjøre. Dette vil bare utvikle seg til det verre.

Og jeg syns slett ikke du er hysterisk. Alkoholisme er en alvorlig sykdom som kan ødelegge livet til både den det gjelder, og de i hans nærmeste krets.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Levd med det samme i 7 år. Fremdeles ikke forlatt han, klarer det ikke.

Skal jeg råde deg vil jeg si forlat han samme hvor vondt det er, slike personer forandrer seg aldri, blir kanskje bedre i et par uker til et par år. Men de faller stadig tilbake til gamle spor.

Såklart det er noen som klarer det, mn det er dessverre svært få. Fortsetter du forholdet vil du slite deg selv totalt ut. Hør på en som har lært av egen erfaring.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for mange svar og tips... Har tenkt tanken på å gjør det slutt,men det er ikke så lett det heller. Han er jo snill,selv om han drikker. Og jeg har det helt fantastisk ilag med han når han er edru. Men så klart når det nærma seg helg, begynner jeg å kvi meg.... Men kjenner jo selv at han snart må ta et valg om hva som er viktig for han.... Er det alkoholen eller er det forholdet... Kanskje jeg er litt redd for at han velger alkoholen. Men det er ikke så lett å ta det opp med han heller, for han blir jo litt frustrert over det. At jeg maser slik på han.... Selv om jeg føler jeg ikke masser så masse.

Jeg er jo interessert i at han skal komme seg ut av dette, og visst han hadde tatt det valget, vil jeg jo støtte han. Men kanskje det er alkoholen som er det viktigeste for han.

Nei må nok ta meg en prat med han en dag. Når eg klarer å psyke meg opp til det

[Gjest Gjest]

Levd med det samme i 7 år. Fremdeles ikke forlatt han, klarer det ikke.

Skal jeg råde deg vil jeg si forlat han samme hvor vondt det er, slike personer forandrer seg aldri, blir kanskje bedre i et par uker til et par år. Men de faller stadig tilbake til gamle spor.

Såklart det er noen som klarer det, mn det er dessverre svært få. Fortsetter du forholdet vil du slite deg selv totalt ut. Hør på en som har lært av egen erfaring.

Eg skjønna godt at du ikkje klarer å forlate han, eg har som sagt tenkt at det er det enste rette. Men det er ikke så lett å bare gi han opp heller... Vi har ikke vært ilag så lenge som dere, bare 3,5 år... Og innbiller meg hele tiden at det en dag skal bli bedre...

Kjenner jo alt nå at jeg er sliten, spesielt etter ferien vi hadde... Hadde tenkt og se hvordan det gikk, før jeg skulle ta opp dette problemet med han. Og nå bare utsetter jeg det og utsetter det.