Seksuelle problemer

[Gjest Mann1]

Det er litt vanskelig å konkretisere mine problemer, men jeg skal prøve så

godt jeg kan: I flere år, helt siden slutten av puberteten (er tyve nå),

har jeg følt en avsky over min egen seksualitet. Jeg hater meg selv hver

gang jeg blir opphisset. Disse følelsene virker så dyrisk og primitive. Og

når jeg hører om mine venners seksualliv, så blir jeg kvalm. Og noen

ganger, men dette skjer ikke ofte, blir jeg redd av å se lettkledde mennesker

som prøver å være tiltrekkende og vekke min og andres oppmerksomhet.

Tanken på å gjennomgå en kastrasjon er noe jeg ofte har, og jeg synes det

høres behagelig ut å gå uten en seksualdrift. Noen ganger går det så langt som at jeg nesten prøver å skade penis og testikler.

Jeg har aldri blitt utsatt for overgrep eller voldtekt, så jeg vet derfor ikke hvorfor jeg føler slikt.

[Freckles]

Jeg tror du bør kontakte sexolog eller psykolog for å snakke om dette. Det må være slitsomt å streve med disse tankene! Lykke til

[angeleyes]

Støtter forslaget til Freckles. Det må være tøft å gå rundt med slike tanker.

[Transmogrifier]

Det er litt vanskelig å konkretisere mine problemer, men jeg skal prøve så

godt jeg kan: I flere år, helt siden slutten av puberteten (er tyve nå),

har jeg følt en avsky over min egen seksualitet. Jeg hater meg selv hver

gang jeg blir opphisset. Disse følelsene virker så dyrisk og primitive. Og

når jeg hører om mine venners seksualliv, så blir jeg kvalm. Og noen

ganger, men dette skjer ikke ofte, blir jeg redd av å se lettkledde mennesker

som prøver å være tiltrekkende og vekke min og andres oppmerksomhet.

Tanken på å gjennomgå en kastrasjon er noe jeg ofte har, og jeg synes det

høres behagelig ut å gå uten en seksualdrift. Noen ganger går det så langt som at jeg nesten prøver å skade penis og testikler.

Jeg har aldri blitt utsatt for overgrep eller voldtekt, så jeg vet derfor ikke hvorfor jeg føler slikt.

Av ren nysgjerrighet, hva hindrer deg i å snakke med en psykolog om dette? Strekker ikke pengene til? Er det flaut å måtte gå til fastlegen din for en rekvisisjon? (Skjønner jeg). Er du usikker på om du kommer til en grei psykolog. Er du redd for at dette skal lekke ut?

Jeg skjønner at du har fått med deg at psykiatere ofte vurderer overgrep når en lufter seksuelle problemer. Kan det tenkes at du er bekymret over at psykiateren ikke har evne til å se på andre muligheter, men kun vil presse på deg tanken om at du har blitt utsatt for overgrep? I den tro at problemet ligger i at du ikke klarer å akseptere ovenfor deg selv at du har blitt utsatt for det?

Det er samme problemstilling som folk som føler de ikke blir tatt på alvor av legen sin. Det er et reelt problem, jeg skjønner det godt, men samtidig har du ikke så mye valg, for sjansene for at du klarer å nøste opp i dine egne problemer er mye lavere om du gjør det alene enn om du gjør det med profesjonell hjelp.

Jo tidligere du griper fatt i problemet, jo bedre mulighet vil du ha for å ha det bra med deg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg vil gi deg følgende råd til deg. Gå til fastlegen din og bli henvist videre til psykiater eller psykolog. Sansynlgvis kommer du til poliklinisk behandling og velger selv om dette er noe som passer deg.

Så et lite spark. Denne type problemstillinger er " livsfarlige " å ta opp på på plasser som dette. Du kan få mange velmenende råd som kan trigge følelser som kan gjøre det verre for deg. De problemene du sliter med er mat for proffesjonelle og andres eventuelle erfaringer er ikke alltid det som gjør saken bedre. Jeg jobber som sykepleier og har bred erfaring fra psykiatrien. Av den grunn er jeg litt ute med pekefingeren her fordi jeg ser at mange pasienter får råd som ikke virker gunstig. Det er fort gjort å skrive ting som kan få katastrofale følger.

Lykke til videre.

[Gjest Casey]

Jeg har aldri blitt utsatt for overgrep eller voldtekt, så jeg vet derfor ikke hvorfor jeg føler slikt.

Har du en kristen familie, eller er du selv kristen/religiøs? Har du homofile tendenser og fornekter det? Har du svært høye krav til deg selv på de fleste områder? Har du hatt selvmordstanker eller har du hatt depresjoner av langvarig art? Hva slags type holdninger har du vokst opp med i din familie?

[Transmogrifier]

Jeg vil gi deg følgende råd til deg. Gå til fastlegen din og bli henvist videre til psykiater eller psykolog. Sansynlgvis kommer du til poliklinisk behandling og velger selv om dette er noe som passer deg.

Så et lite spark. Denne type problemstillinger er " livsfarlige " å ta opp på på plasser som dette. Du kan få mange velmenende råd som kan trigge følelser som kan gjøre det verre for deg. De problemene du sliter med er mat for proffesjonelle og andres eventuelle erfaringer er ikke alltid det som gjør saken bedre. Jeg jobber som sykepleier og har bred erfaring fra psykiatrien. Av den grunn er jeg litt ute med pekefingeren her fordi jeg ser at mange pasienter får råd som ikke virker gunstig. Det er fort gjort å skrive ting som kan få katastrofale følger.

Lykke til videre.

Og andre sykepleiere med bred erfaring fra psykiatrien snakker om hvor livsfarlig det er at mennesker ikke har noen de tør å snakke med om sine problemer. All kontakt med andre mennesker har et risikoelement ved seg. Ved å ta opp sine problemer semi-anonymt på denne siden har TS fjernet noe av det ubehagelige ved å snakke om sine seksuelle problemer.

Vis denne tråden til en av legene du har god kontakt med, og spør om denne formen å gi TS et tupp i ræva til å få profesjonell hjelp på er verre enn å la være å svare. Men flott at du har mye peil på psykiatri, du kan sikkert være til god hjelp for mange.

[Sarah_83]

Mann1- uansett hva du velger å gjøre (snakke med noen eller ikke) du er bare 20 år så ikke gjennomgå en kastrasjon er mitt råd, mye kan forandre seg de kommende årene, å tenk om du anger.... Du er enda så ung. Syns det er grusomt at du tenker på å skade deg