Noen som har flyttet til et annet land

[Storm83]

Har du truffet en fyr fra et annet land, flyttet sammen med denne mannen i hans hjemland; hvilken problemer støtte dere på?

Må jo være et sjokk uansett om hans kultur er noenlunde lik vår. Og hvordan fungerte det når hverdagen kom? Rett i jobb eller ble du hjemme? Fikk du dannet deg et nettverk noenlunde raskt?

Mye spørsmål her, men *lurer*

[Lillros]

Jeg har en venninne som flyttet til Spania til sin kjæreste. Hun gikk på kurs, for å lære språket, noe hun lærte ganske fort og bra. Tror hun var mye hjemme i begynnelsen, men så fikk hun seg venner, og jobb. Hun jobbet som eieindomsmegler. Men har flyttet hjem igjen da det ikke funket mellom de. Men tror hun bodde der en stund. Kansje 2 år eller noe.

[Gjest Bond]

Jeg flyttet til Norge for å være sammen med min nåværende samboer.. Er jo litt annerledes, ja, selv om jeg kunne bli tatt for en nordmann utseendemessig og kulturforskjellene er ikke allverden.

Jeg synes at det verste er det at i begynnelsen er man ganske avhengig av samboerens/mannens nettverk av venner. I tillegg er ikke nordmenn så utrolig gla å snakke engelsk, spesielt eldre generasjon. Da jeg kom, snakket jeg jo ikke norsk, så i begynnelsen følte jeg meg litt utenfor, spesielt da det var besøk hos familien hans eller lignende.

Det at jeg startet å studere hjalp jo litt, men på universitetet er det også ofte sånn at norske studenter kommuniserer mest med norske, og utenlandske med hverandre

Hverdagen funker bra, nå har vi bodd sammen for nesten 4 år, og er ikke noe problemer faktisk. Jeg lærte meg norsk i løpet av første året her, og generelt liker jeg norsk mentalitet også, jeg liker litt avstand mellom mennesker. Men jeg må si at jeg irriterer meg av og til over en del dumme regelverk i Norge.. og Janteloven!

Selv om jeg nå snakker relativt bra norsk, er nettverket likevel litt problematisk, men det har nok noe med det å gjøre at vi bor ganske usentralt, så det er ofte ganske stressende å 'bare ta en kopp kaffe på byen'. Men vi planlegger å flytte snart, så det skal gå bra etter hvert også.

Ellers.. Vet ikke, kanskje jeg er en kameleon, men jeg har faktisk ikke lagt merke til så mange problemer eller utfordringer, det er jo bare å leve, mennesker er mennesker i alle steder.

Men hvis du planlegger noe sånt - å ta kurs eller noe sånt er en god ide! Det er viktig å lære seg språket FORT, og helst komme ut til jobb (eller studere) også - ikke bare for å tjene penger, men for å bli kjent med mennesker og ikke være for avhengig av mannen.

Endret 24. mai 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet til USA med mannen min for en stund siden og det har gaatt veldig bra!

Folk er veldig aapne her saa det er veldig lett aa skaffe seg venner.

Jobber 50% her i mannens firma og det trives jeg veldig godt med.

Kulturen her trives jeg veldig godt med, det er selvfoelgelig enkelte ting som kan irritere meg, men det er heldigvis ikke alfor mye.

Det eneste jeg virkelig sliter med er aa vaere saa langt vekk fra familien hjemme, det kan vaere toeft til tider (vi er veldig naere i vaar familie).

Kan ogsaa av og til bli litt usikker av aa ikke alltid vite alt om hvordan ting fungerer, maa liksom laere seg alt paa nytt (skaffe seg bankkonto, health care ect).

[Storm83]

Gjest: Ja, det er litt det jeg tenker på også. En må jo liksom lære seg alt på nytt i et nytt land, også når det gjelder penger, hva en har krav på, hvilke regler som gjelder osv. osv.

Hvordan var forholdet dere i mellom etter dere flyttet sammen? Som noen andre her sa, en blir jo veldig avhengig av mannen og mannens nettverk.

[Gjest Mea Culpa]

Jeg har bodd i England i 1,5 år, og det har gått veldig bra. Folk her er veldig åpne og lette å komme i prat med. Jobb var heller ikke vanskelig å få. Men jeg lengtet veldig hjem de første 6 månedene, helt til jeg plutselig en dag innså at jeg faktisk trives her. Nå har jeg fått meg en kjekk hobby, møtt mange kjekke folk og har i grunnen ikke lyst til å flytte tilbake! Kanskje om noen år ...hvem vet!

[Gjest gjest over]

Gjest: Ja, det er litt det jeg tenker på også. En må jo liksom lære seg alt på nytt i et nytt land, også når det gjelder penger, hva en har krav på, hvilke regler som gjelder osv. osv.

Hvordan var forholdet dere i mellom etter dere flyttet sammen? Som noen andre her sa, en blir jo veldig avhengig av mannen og mannens nettverk.

Forholdet vaert er fortsatt veldig bra! Klart man blir jo litt avhengig av mannen i begynnelsen, men det har ikke vaert noe problem for oss.

Naar det gjelder aa laere seg alt paa nytt saa er det egentlig ikke noe stort problem, mannen vet jo hvordan ting fungerer og man laerer fort. Hadde vaert vaerre om jeg skulle vaert her alene (men hadde vel funka det og ).