Har ikke lyst på sex med samboeren

[Gjest Gjest]

Vært sammen med samboeren i 3år, og har alltid tenkt at det skal bli oss to. Så dukker en annen mann opp, som får meg til å falle pladask, han har alt jeg har ønsket meg i en mann. Har vært forelska i han i snart et halvt år, men tror ikke/vet ikke om det er gjensidig. I løpet av dette halvåret har jeg hatt sex med samboeren EN gang, jeg klarer ikke å la være å tenke på han andre, og mister derfor helt lysten på samboeren. Ser plutselig masse feil med samboeren (altså ikke utseende, men personlighet og væremåte) som gjør at lysten på han er lik null. Altså er det ikke sexlysten generelt det står på, men lysten på han jeg burde ha lyst på.

Er det noen andre som har opplevd det samme? Vil lysten på samboeren komme tilbake når denne andre forelskelsen sannsynligvis dabber av etterhvert? Eller bør jeg ta dette som et tegn på at samboeren ikke er den rette for meg?

[Alice Ayres]

Så lenge han nye er inni bildet, vil du ikke klare å finne tilbake til samboeren igjen. Selvsagt vil han nye vinne alle sammenligninger med "den gamle". Han er ny, spennende, du har ikke delt hverdager, bekymringer, regninger, skiten sokker eller undertøy med han.

Jeg tror ikke du skal sette likhetstegn mellom den spenningen du føler og at samboeren ikke er den rette for deg. Det jeg derimot tror, er at du savner spenning og kommunikasjon i forholdet. Har du og samboeren snakket sammen om den gråheten du føler? Har han ikke tatt opp med deg det manglende sexlivet?

Hvis dere ikke har snakker sammen, gjør det nå. Du må gjøre deg fortjent til å avslutte et forhold.

[Nabodama]

Nei, du kan ta det som et tegn på at du er forblindet av den andre, og ikke evner å se det positive ved samboeren din pga det.

Hvordan vet du at den andre har alt du ønsker deg i en mann? Du kjenner ikke han SÅ godt, ut fra det du skriver.

[Gjest TS]

Vi (eller dvs.jeg) har snakket om at jeg ikke føler vi har det noe moro sammen for tida, og at forholdet generelt går litt dårlig. Men temaet sex har jeg ikke bragt på banen, og det har ikke han heller. Ikke tar han initiativ heller, så det virker jo nesten som han synes det er helt greit, og det bekymrer meg jo også på en måte, at han er fornøyd med forholdet som det er, at han ikke krever mer enn det. Vi er jo i slutten av 20-åra, hvordan skal det gå når sexlivet er dødt nå allerede.. ikke har vi barn heller..

[Nabodama]

Så lenge han nye er inni bildet, vil du ikke klare å finne tilbake til samboeren igjen. Selvsagt vil han nye vinne alle sammenligninger med "den gamle". Han er ny, spennende, du har ikke delt hverdager, bekymringer, regninger, skiten sokker eller undertøy med han.

Jeg tror ikke du skal sette likhetstegn mellom den spenningen du føler og at samboeren ikke er den rette for deg. Det jeg derimot tror, er at du savner spenning og kommunikasjon i forholdet. Har du og samboeren snakket sammen om den gråheten du føler? Har han ikke tatt opp med deg det manglende sexlivet?

Hvis dere ikke har snakker sammen, gjør det nå. Du må gjøre deg fortjent til å avslutte et forhold.

Kloke ord, Alice:)

Får mer og mer sans for deg!

[love sucks]

Føle jeg må si mitt.. for jeg står nå på din mannsside. Min kjæreste, el no e han min eks da, han ble forelsket i ei han jobbet med. han løy til meg om dette, og jeg tror de "holdt" på i smug. Dette skal jeg ikke si for sikkert, dette er bare noe jeg tror. Men i så fall han har nå gått i fra meg. og i underkant av en mnd etter at han gikk, har han nå blitt sammen med dette kvinnemennesket. Jeg kan ikke si hvordan forholdet deres er, om det er bare eller om det er dårlig. Det er dt bare han som kan svare på.

Men jeg kan se det ut fra mitt synspunkt som sitter igjen. han sa han gikk fordi han ikke hadde følelser for meg lengre. Noe som sannsynsligvis var sant, ettersom han likte ho nye. men dette sa han ikke noe om til meg. Når jeg spurte om han hadde følelser for noen andre når han gikk, sa han at det hadde han ikke. Noe som jeg i ettertid fant ut var bare tull. For på grunn av tryneboka (les: facebook) så har jeg jo funnet ut litt av hvert.

Så mitt råd er: om u går, vær 100% ærlig for hvorfor du går. Og vær helt sikker på at det er dette du vil. Det er grusomt å tro at man blir forlatt på grunn at en selv har gjort mye feil. Var i alle fall det jeg følte. Men så viste det seg i ettertid at det var HAN som lurte meg trillrundt.

Men hvordan kan u vite at han nye blir mye bedre enn han du er sammen med no. hverdagen vil jo en gang innhente dere da også. Krangling om husarbeid, regninger o.l vil sannsynligvis komme i et nytt forhold også. og hva om du finner ut at han du er sammen med no, er mye bedre enn han du går til i etterkant. hva gjør du da? For det er ikke sikkert han vil ta deg tilbake.. I alle fall ikke om u lyver om hvorfor du går. bare mine tanker om dette som står opå andre siden..

[Alice Ayres]

Men har du virkelig fortalt samboeren din hvor intenst du savner sex og spenning i forholdet? Menn må noen ganger ha ting inn med teskje. Jeg tror dere må ha en skikkelig prat sammen.

Dette er kjipt. Har dere barn sammen?

[Gjest TS]

Nei, vi har ikke barn sammen..

Og hvordan jeg kan vite at han "nye" er så mye bedre:

Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan et forhold med han vil funke, er ikke sikkert det er noe bedre nei, har ingen garanti for det. Men vi har det så vannvittig moro sammen (ok, jeg innrømmer det, det er en kollega, typisk...), god kjemi, samme humor, vi har mer samme interesser og prioriteringer i livet..og det føler jeg at jeg og samboeren mangler..

Men når man er forelska lever man vel litt i en drømmeverden, og jeg har lyst til å gjøre det her på en ryddig måte, vil absolutt ikke såre noen..

[love sucks]

Nei, vi har ikke barn sammen..

Og hvordan jeg kan vite at han "nye" er så mye bedre:

Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan et forhold med han vil funke, er ikke sikkert det er noe bedre nei, har ingen garanti for det. Men vi har det så vannvittig moro sammen (ok, jeg innrømmer det, det er en kollega, typisk...), god kjemi, samme humor, vi har mer samme interesser og prioriteringer i livet..og det føler jeg at jeg og samboeren mangler..

Men når man er forelska lever man vel litt i en drømmeverden, og jeg har lyst til å gjøre det her på en ryddig måte, vil absolutt ikke såre noen..

Hvordan var det med deg og din kjære i begynnelsen? var det ikke sånn som du og han "nye" har det no?

ja, man lever litt i en drømmeverden og glemmer folk rundt seg. Noe som ofte gjør at folk blir såret. Men du må nesten følge det u tror på og hva u har lyst til. hva sier hjertet ditt og magefølelsen din? hva med å holde deg unna kjæresten din noen dager, se om u savner han og hva u føler for han ved å være i fra han.

[Gjest TS]

Hvordan var det med deg og din kjære i begynnelsen? var det ikke sånn som du og han "nye" har det no?

ja, man lever litt i en drømmeverden og glemmer folk rundt seg. Noe som ofte gjør at folk blir såret. Men du må nesten følge det u tror på og hva u har lyst til. hva sier hjertet ditt og magefølelsen din? hva med å holde deg unna kjæresten din noen dager, se om u savner han og hva u føler for han ved å være i fra han.

Jo, det var selvfølgelig bra med meg og samboeren i starten. Men jeg har helt fra starten allikevel hatt en "tvil" i meg, om han er den rette, hvis jeg kan si det sånn, fordi vi er ganske forskjellige. Men han er en fantastisk snill og god mann..Dessuten er han den første "ordentlige" kjæresten min, så jeg har lite sammenligningsgrunnlag for hvordan et forhold bør være. Vi har også hatt et avstandsforhold i 1,5år av disse 3årene, dvs. vi har bodd på forskjellige kanter av landet. Kanskje det er en grunn til at det har vart så lenge som det har..

Det er vanskelig å ta slike avgjørelser ja, om jeg skal følge fornuften blir jeg i forholdet jeg er i, følger jeg hjertet så er det slutt. Vi har akkurat hatt noen uker fra hverandre nå, og kan vel ikke si jeg savna han da dessverre.. huff..

[love sucks]

Ikke hva fornuften sier.. Magefølelsen! Hva sier den deg, er den god eller er den vond når du tenker på denne situasjonen.

Så når han har vært borte nå, så har du ikke tenkt på at du savner han eller telt ned dagene til han kom hjem? Enten så har du fått svaret ditt eller så var dere ikke lenge nok borte fra hverandre.. Kanskje u ikke fikk nok tid te å tenke på dine følelser oppi dette