Eks og felles barn

[Gjest Utlogget nå]

Ok, dette blir langt.

Det ble slutt mellom eksen og meg for snart 4 år siden, vi har en datter sammen på 5 år.

Jeg har litt problemer med hans nye samboer (og det går ikke på sjalusi, han hadde samboer før henne her og som jeg ikke hadde noen problemer med), fordi jeg rett og slett ikke liker henne.

Jeg har "kjent" henne siden vi var tenåringer, og har aldri likt henne. Hun er falsk og manipulerende (egentlig litt lik eksen min, hehe), og skal hele tiden ha kontroll over alt.

Hun tar fullstendig over alt med vår datter, når hun er hos dem. Virker som hun helst vil ha henne for seg selv, hun tar henne stadig med på ting uten at faren hennes er med. Det er jo i og for seg greit det, men jeg syns f.eks. det er unødvendig at hun henter henne i barnehagen, mens faren hennes sitter igjen hjemme (datteren min blir sååå glad når faren for en gangs skyld henter henne i barnehagen).

Hun prøver hele tiden på at jeg skal bare kommunisere med henne ang. datteren vår, og ikke via han. Jeg har flere ganger sagt ifra til ham at det er han - faren til datteren vår - jeg forholder meg til, og ikke henne. Da blir han sur.

Kjente det rant litt over igår kveld, da fikk jeg fikk en "kommanderende" tekstmelding, fra henne, om at jeg måtte sende med "ditt og datt" når hun skulle dit idag. De meldingene kommer rett som det er.

Argh - jeg er så lei av å måtte forholde meg til henne, jeg orker ikke! Hadde hun enda vært ei allright dame - men jeg fikser henne ikke!!

Så spørsmålet mitt er vel egentlig - kan jeg si dette til eksen? "Jeg fikser ikke dama di, kan jeg få slippe å forholde meg til henne, kan vi kommunisere oss imellom istedet?" Jeg og eksen er gode venner, så det har ikke noe med det å gjøre heller. Det er nok bare veldig behagelig for ham å bare la henne gjøre tingene, så slipper han å tenke på noe som helst...

Og spar meg for kommentarer om at jeg er sjalu fordi han har ny dame, for det er jeg ikke.

Håper noen har noen gode råd å gi meg....

[Gjest Gjest]

Der var det en som virkelig går inn i "stemorsrollen" ja.

Før du gir beskjed til han om at du ikke takler henne, kan du kanskje først prøve med en lang prat med eksen din om at du ønsker at det meste av kommunikasjonen om barnet går mellom dere. Det bør han jo forstå. Si at det er han som er faren til barnet, og det er kjempeflott at samboeren hans engasjerer seg i henne, men at du ønsker å snakke med han når det er noe. Har denne samboeren noe som er veldig viktig å få frem, så kan jo han formidle det..

[Gjest regine ii]

Jeg ville sagt klart fra til far om at det er HAN jeg skal kommunisere med, ikke "nydama".

Men - jeg ville IKKE sagt at jeg ikke "takler" henne, da regner jeg med piggene kommer med en gang. Fordi han da vil oppfatte deg som sjalu, og at du skal "bestemme" over han.

Snakk med han, og si noe sånt som at det er dere to som har barn sammen, og da er det dere to som skal kommunisere rundt det. Dette er det enkleste og ryddigste i forhold til barnet, og skaper best rammer for henne.

Ikke gjør det mer komplisert enn du må, men insister på at han som faren er den som har ansvaret.

Også ville jeg sluttet å kommunisert med henne på sms og sånt. Det er ikke sikkert du trenger å si noe om det, kan hende det funker hvis du bare ikke forholder deg til det, og ikke svarer el.

Minst mulig konfrontasjonslinje - samtidig som du får fram hvordan det skal være.

[gompen]

At hun henter barnet i bhg, kan jo ha årsak i at det er den mest praktiske løsningen for eksen din og hans samboer? Og hvem som henter/bringer barnet i bhg når far har samvær, er ikke opp til deg å bestemme men far, så ikke bland deg opp i det.

At det oftest er hun som kommuniserer med deg, kan ha bunn i at hun er usikker på om det fortsatt er noe mellom deg og eks, og derfor ikke vil dere skal ha kontakt hun ikke har kontroll over. sjalusi kanskje, ikke vet jeg.

Ser ikke helt problemet med at hun kommuniserer forsåvidt, hvis hun har barnet mye er det vel naturlig. Så lenge dette ikke skaper problemer for barnet, eller praktiske problemer for deg, så burde du legge følelsene til side og ikke skape et stort problem ut av at du ikke liker henne.

[Gjest Gjest_S]

jeg synes det høres ut som om du er sjalu. ikke på at han har fått ny dame, men at hun går såpass inn for å være steMOR. synes ikke det er merkelig, og vet ikke hva du burde gjøre. men har du tenkt på at du faktisk kanskje er sjalu?

[Gjest Cascabel]

Virker som du er sjalu på morsrollen hun har tatt på seg. Noe jeg skjønner godt, kjenner det ofte selv.

Jeg prøver bare bite det i meg. Sender hun melding svarer jeg pent og pyntelig, men all kommunikasjon fra meg til dem går til ham.

De har og ytret ønske om at jeg skulle sende henne sms når det var noe, men nei, han er faren og jeg forholder meg til ham.

Hvem av dem som henter i barnehagen går vel mest på det praktiske, og er ikke noe jeg ville brydd meg om.

Se slik på det, hun kunne vært et troll mot ungen din, dette er da bedre?

[Gjest TS]

Takk for masse gode svar.

Joda, jeg er nok kanskje litt sjalu, det er ikke lett å skulle forholde seg til at datteren min har en "stemor". Noe jeg tror hun spiller litt på også, for hun er i samme situasjon med sine barn, og føler sikkert det samme selv om sine barn.

Det er mye derfor jeg ikke har sagt noe heller, men svelget det i meg. Har tenkt at så lenge datteren min har det bra, og at dama til pappa er snill mot henne, så bør jeg være fornøyd.

Men det har bygget seg opp over tid nå, bl.a. pga. at hun i vinter hadde spurt ut de ansatte i barnehagen om hvilke rutiner vi hadde hjemme. Jeg har ikke tatt opp det med henne, med har "lagret" det i bakhodet..

Når jeg har prøvd å si til ham at jeg vil at han og jeg skal ta tingene, ikke via henne, så skjønner han ikke problemet. Også blir han irritert. Jeg skjønner godt at han syns det er veldig greit om hun og jeg kunne holdt styr på alt, så slipper han å ha noe å huske på etc.

Når hun sender meldinger, så svarer jeg som regel ikke, annet enn når jeg må svare...

[gompen]

Takk for masse gode svar.

Joda, jeg er nok kanskje litt sjalu, det er ikke lett å skulle forholde seg til at datteren min har en "stemor". Noe jeg tror hun spiller litt på også, for hun er i samme situasjon med sine barn, og føler sikkert det samme selv om sine barn.

Det er mye derfor jeg ikke har sagt noe heller, men svelget det i meg. Har tenkt at så lenge datteren min har det bra, og at dama til pappa er snill mot henne, så bør jeg være fornøyd.

Men det har bygget seg opp over tid nå, bl.a. pga. at hun i vinter hadde spurt ut de ansatte i barnehagen om hvilke rutiner vi hadde hjemme. Jeg har ikke tatt opp det med henne, med har "lagret" det i bakhodet..

Når jeg har prøvd å si til ham at jeg vil at han og jeg skal ta tingene, ikke via henne, så skjønner han ikke problemet. Også blir han irritert. Jeg skjønner godt at han syns det er veldig greit om hun og jeg kunne holdt styr på alt, så slipper han å ha noe å huske på etc.

Når hun sender meldinger, så svarer jeg som regel ikke, annet enn når jeg må svare...

Kan godt henne hun spurte om rutiner hos dere for å tilrettelegge for barnet hjemme hos dem/ eventuelt ta opp forskjeller for at barnet skal ha like kjøreregler begge steder. Hvorfor ta alt i verste mening?

Skjønner jo at hun heller vil ta det med bhg enn med deg, når du gir så sterkt uttrykk for at du misliker henne.

Vær glad for at din datter har TO gode mors personer i livet som stiller opp og er glad i henne!

Jeg er enig med din eks, jeg hadde også blitt irritert.

Jeg synes det er barnslig å ikke svare på hennes meldinger av prinsipp, i et forsøk på å få far til å delta mer. Bli voksen

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor selv og synes absolutt at du bør forholde deg til faren og kun han. Om han og damen avtaler ting seg i mellom under samvær så kan du ikke si noe på det f.eks henting i bhg. Men kommunikasjonen bør du og far ta seg av.

Blir mye mindre frustrasjoner av slikt. Om da ikke du og hun er perlevenner, noe dere tydeligvis ikke er.

Jeg har null kommunikasjon med moren til mine stebarn og verden er ti ganger bedre nå enn i begynnelsen hvor vi sendte mld til hverandre og jeg la meg bort i kommunikasjonen og avtaler.I beste mening, men det ble bare rot.

Nei, ta det opp med din eks, er mitt råd.

[Nasseline]

Jeg er stemor selv og synes absolutt at du bør forholde deg til faren og kun han. Om han og damen avtaler ting seg i mellom under samvær så kan du ikke si noe på det f.eks henting i bhg. Men kommunikasjonen bør du og far ta seg av.

Blir mye mindre frustrasjoner av slikt. Om da ikke du og hun er perlevenner, noe dere tydeligvis ikke er.

Jeg har null kommunikasjon med moren til mine stebarn og verden er ti ganger bedre nå enn i begynnelsen hvor vi sendte mld til hverandre og jeg la meg bort i kommunikasjonen og avtaler.I beste mening, men det ble bare rot.

Nei, ta det opp med din eks, er mitt råd.

Må bare signere denne. Jeg er også stemor, og vi har det akkurat sånn som du skriver her. Null kontakt med biomor, det ble bare tull. Det er mye enklere å forholde seg til.

[Gjest Gjest_S_*]

Dette er jo tydeligvis en jente du allerede har bestemt deg for å ikke like, selvfølgelig blir det knute på tråden da. En klok person sa en gang til meg at om man møter mennesker man ikke liker så burde man gå i seg selv. For som regel er det hos en selv problemet ligger og ikke hos det andre individet. Ta deg sammen og vær glad eksen din har funnet seg en jente som tross alt tar seg av ungen din. Det eneste du oppnår ved dette er jo å forsure forholdet mellom deg og eksen samt nydama. Og den som blir skadelidene er jentungen din. Svelg kamelen og skjerp deg.

[Gjest TS]

Dette er jo tydeligvis en jente du allerede har bestemt deg for å ikke like, selvfølgelig blir det knute på tråden da. En klok person sa en gang til meg at om man møter mennesker man ikke liker så burde man gå i seg selv. For som regel er det hos en selv problemet ligger og ikke hos det andre individet. Ta deg sammen og vær glad eksen din har funnet seg en jente som tross alt tar seg av ungen din. Det eneste du oppnår ved dette er jo å forsure forholdet mellom deg og eksen samt nydama. Og den som blir skadelidene er jentungen din. Svelg kamelen og skjerp deg.

Bestemt meg og bestemt meg fru blom, jeg liker henne ikke og sånn er det bare. Hun liker neppe meg heller..

Som jeg har skrevet over her og, så har jeg jo tenkt at jeg må være fornøyd så lenge datteren min har det bra, og har derfor ikke vist misnøye og har svelget noen kameler. Men jeg er likevel dårlig på å skjule følelser, og det kan vel hende hun plukker opp det innimellom. Jeg er ikke uhøflig mot henne, jeg har da folkeskikk også.

Uansett, det er vanskelig å få forklart hele situasjonen når jeg skriver det her. Det hun hadde spurt om i barnehagen, var bl.a. om hva slags rutiner jeg hadde på leggetid etc., noe de i barnehagen ikke akkurat har mye kontroll på. Hvorfor ikke bare spørre meg (hun pleier ikke akkurat å ha problemer med å spørre om ting), eller å få faren til å spørre. De ansatte i barnehagen hadde reagert, og sagt ifra til henne at hun burde ta det opp med meg istedetfor med dem. De hadde fått en litt vond smak i munnen av det, sa de.

Jeg har heller ikke sagt noe til eksen om at hun har gjort dette, så jeg vet ikke om han er klar over det eller ikke. Han og jeg prater ofte om datteren vår, og han spør om det er noe han lurer på.

Men men. Jeg får vel bare fortsette å svelge det i meg. Datteren min trives med henne, så da får jeg være fornøyd.

[Gjest TS]

En ting til.

Jeg vet at det er av praktiske årsaker at hun som regel henter henne i barnehagen, siden han ofte jobber sent.

Kanskje det er dumt av meg å synes det er riktig at han henter henne når han har mulighet, pga. beskjeder etc. fra barnehagen. Og fordi jeg vet at datteren min blir utrolig glad når han henter henne. Men jeg sier ikke noe til dem om det da, annet enn om jeg snakker med ham samme dagen og han sier han er tidlig ferdig på jobb, så kanskje jeg sier noe som "da kanskje du henter henne du da, da vet du at hun blir så glad".

Og jeg blander meg heller ikke opp i hva de gjør når hun er der.

[Gjest Gjest_Gjesty_*]

En kan vel kanskje takke seg selv når en ikke klarer å leve sammen i ekteskap, eller samboerskap, men heller går fra hverandre. Altså: Når en velger å gå fra hverandre, eller skilles må en ta konsekvensene.

I dette tilfellet blir konsekvensen at barnet får to mødre og kanskje med tiden to fedre.

Gjest.

[Gjest tjallala]

Si til han at du ikke vil ha kontakt med henne? hvorfor det?

si til stemoren at all kommunikasjon vil gå via barnefaren! enkelt å greitt! kan gjøres via sms! og så sier du at sms i fremtiden vil ikke bli besvart!

[Gjest TS]

Si til han at du ikke vil ha kontakt med henne? hvorfor det?

si til stemoren at all kommunikasjon vil gå via barnefaren! enkelt å greitt! kan gjøres via sms! og så sier du at sms i fremtiden vil ikke bli besvart!

Ja det er kanskje like greit?

Huff, jeg er ganske så sikker på at de blir sure da. Spørs om jeg orker det, eller om jeg bare skal bite det i meg...?

[Nasseline]

Jeg synes ikke det er urimelig av deg å kreve at all kommunikasjon skal foregå mellom deg og barnefar. Det er tross alt hans og ditt barn. Du skal ikke behøve å måtte forholde deg til stemoren når det gjelder avtaler om samvær osv. Om stemor henter ungen i bhg når hun er hos dem, så får det være deres sak, kanskje det er mest praktisk for dem, og ikke noe du trenger å legge deg opp i.