En måned igjen - nervøs

[Kleopatra]

Nå er det ikke lenge igjen. Begynner å bli ørlite nervøs også. Ting ser ut til å være i rute og folk sier de kommer, så da går det vel greit. Men, litt irritert på min kjære som overlater veldig mye til meg og ikke tar så mye initiativ selv. Ikke det at jeg tar over, for jeg diskuterer alltid alternativene med han før vi bestemmer oss.

Litt redd og nervøs for dette valget,.. leve livet ut.... det er lenge det! Jeg VIL det og stoler på han også, men ting kan jo skje. Vil ikke tenke på det. Vi gjør dette fordi vi elsker hverandre og lover hverandre å jobbe hardt (og lenge) for å holde sammen.

Jeg har vært spart for masse innblanding fra søsken, foreldre og svigerforeldre. "Enkle" familieforhold gjør at bordplasseringen ikke blir noe stort problem.

I det hele tatt har vi ikke støtt på noen problemer så langt, og vi er selvfølgelig glade for det. Masse hjelp fra venner og familie gjør at jeg tror dette blir en topp dag.

Måtte bare lette hjertet litt...12

[Gjest Anonymous]

Hei på deg

Vet nøyaktig hvordan du har det. Det er nå de siste dagene min samboer har vist interesse for bryllupet og jeg har tatt meg av det meste- men det virker som om det er det vanlige det. Jaja jeg skal ikke anklage ham for det- gutter har rett og slett ikke den interessen

Har nå kun 11 dager igjen og gjett om vi er nervøse nå begge to. Han mente han hadde stålnerver, men ser at han er nervøs selv nå dakkaren min Nå skal vi nyte den siste halvannen uke som samboere og da bærer det av til ekteskapet.

Lykke til12

[Skorpion72]

Nå skal ikke jeg gifte meg før til neste sommer, så nervøs er jeg ikke ennå.

Nå har vi planlagt litt, kirke, lokale og hotell til bryllupsnatten.

Min kjære er heller ikke veldig engasjert (ennå), tror det er noe som bare ligger hos gutta. De er nok engasjert, på sin måte. Tror ikke vi kan forvente at de er like entusiastiske som oss.

De tankene du har om det "rette valget", tror jeg alle har en eller annen gang rett før de skal gifte seg.

Som du sier ting kan skje, men skal man tenke sånn, kan man jo bare glemme å gifte.

Tror nok helt sikkert du har gjort det rette valget.

Ønsker deg lykke til på den store dagen.

[09.08.2002]

For vår del er det fire mnd. igjen til den store dagen. Så langt er det jeg som har stått for alt. Ikke fordi jeg er noen kontroll freak, men rett og slett på grunn av manglende initiativ fra andre. Samboeren min jobber mye, og jeg har derfor full forståelse for at han tross alt har annet å tenke på. Men moren min har bare halvhjertet vært med meg på jakt av lokale og kjole. Hun har jo gitt inntrykk for at hun synes det er hyggelig, men likevell. Da jeg spurte om hun hadde lyst til å stå for blomstedekorasjonene - så sa hun nei...

På den annen side er det jo bare bra. Var nemlig redd for at hun skulle ta helt av / ta over. Men nå plutselig forige uke gikk det liksom opp for henne "Oi" Det er jo faktisk bare fire mnd. igjen!" Men da hun kom med forslag om ditt og datt, så viste det seg at dette har jeg allerede ordnet (delvis i alle fall). Hun ble litt imponert da ja! Så da er det vel bare samboeren min igjen. Regner ikke med at han begynner å vise initiativ før ca. en mnd. før. Men da er vel det meste ordnet, så da behøver han bare å tenke på sine egne klær.

I alle fall. Det er godt å høre at det er flere av oss som har litt trege menn

[Gunhild]

Jeg synes jeg har vært så tøff i nebbet - helt til nå. Nå kjenner jeg at sommerfuglene er der, det skulle vel bare mangle, med 4 dager igjen. Innbiller meg fortsatt at jeg har alt under kontroll..

Men er litt rastløs til tider, ja. 12

[Annett]

Jeg har det på samme måte som deg 11 mai, for jeg skal også gifte meg 11. mai. Så er det det forbaskade utdrikningslaget Alle går rundt og har hemeligheter for meg og det liker jeg ikke

12

[Kleopatra]

I går toppet det seg for meg så da kranglet vi litt om dette om å fikse ting osv. Og som alltid var det godt å få snakket ut og gjøre opp Tross alt elsker vi jo hverandre!

Ang. utdrikkingslaget så skjønner jeg jo at det ikke er lenge til (logisk nok). Min forlover sier at jeg ikke har noe å bekymre meg for, så da stoler jeg på det. Hun er heldigvis av den typen at hun ikke finner på ting som hun ikke ville gjort selv, så jeg tror det blir et hyggelig lag!

I går lagde jeg menyene, så begynner ting å falle på plass for alvor!

12

[Tiger]

Til dere som har småkranglet litt under bryllupsforberedelsene, ville jeg bare si at det tror jeg er helt normalt. Man har et stort press på seg både følelsesmessig og i det å være arrangør for et så stort selskap hvor man vil at alt skal være perfekt. Dette er en setting ingen av oss er vant til.

Ikke bare skal vi planlegge bryllup, men vi skal velge servise og bestikk, ordne med transport, overnatting og underholdning for gjester -enkelte vi ikke har sett på evigheter, passe på å ikke overbelaster slitne foreldre, skrive ønskeliste og sørge for at man har ordentlige avtaler med fotograf, kokk, servitører, sjåfører og Gud vet hva. Vi skal holde styr på budsjetter og eventuelle unger, passe jobben og være kjærester. Er det da rart vi flyr i tottene på hverandre innimellom, får nervøse sammenbrudd og følelser i kaos?!? Både gutter og jenter gruer seg til taler, gråteanfall og eventuelle uforutsette hendelser som kanskje kan skje -men som stort sett bare eksisterer i våre egne hoder.

Jeg gleder meg, og det gjør kjæresten min også. Men mest av alt gleder vi oss til alt er over og vi kan se tilbake på en nydelig dag -og se frem til resten av livet.

[Gjest Anonymous]

Jentene stresser og gutta vil bare bli ferdige. Jeg har vært nebbete fikk jeg beskjed om her i går av typen min men med glimt i øyet. Vi har ikke hatt alvorlige krangler - men det er tider der vi har kjeftet litt på hverandre.

Nå er vi bare ivrige hjemme hos oss med å bli ferdige og hadde det vært mer enn ti dager igjen tror jeg at jeg hadde blitt sprø. Har planlagt lenge nok. Ganske utrolig dette her og det er kun en dag.....

10 dager igjen.12

[Gunhild]

Slutter meg til det Tiger sier! Er ikke rart til blir slik, alle har ulike forventninger til detta. Vi har nok hatt noen diskusjoner, ja! men det bekymrer meg mindre, det er jo bare småtterier, og vi krangler ikke!12