Sparsom eller grådig?

[Gjest Gjest_Ariel_*]

Hei!

Jeg har vært sammen med en gutt i snart 5 år nå, og vi har det forsåvidt greit i forholdet, men har ett stort problem, som gjør at jeg blir urolig når jeg tenker på hvordan det kan komme til å bli i fremtiden.

Problemet er at vi har to helt forskjellige syn på økonomi.

Jeg er av typen som aldri har for lite penger, men jeg vet å kose meg når jeg vet at jeg har råd til det.

Han er av typen: Bruker-ikke-mer-enn-nødvendig.

Vi er begge studenter og deler derfor utgiftene på to.

For ca. 2 uker siden var det like før jeg vurderte å droppe hele forholdet, da han ramset opp pengene jeg skyldte ham for isen jeg hadde spist i byen og vinen jeg drakk sist helg. Jeg hadde gått ut i fra at han spanderte.

Vi hadde en stor krangel og han lovet bot og bedring, mente at det hele hadde kommet skjevt ut, og at han ikke hadde ment det på denne måten.

Før vi ble venner gikk han hen og kjøpte meg 2 smykker og roser(noe jeg syntes var unødvendig og litt dumt) og helgen etter spanderte han middag, men jeg er redd han ikke har forandret seg.

Det som er problemet er at han først spanderer når han merker at det brenner under seg.

For tiden har jeg ikke all verden med penger, men ønsker meg veldig noe jeg skulle ha trengt til hobbyen min, og dette koster omlag 400 kr.

I mer eller mindre spøk gikk jeg i kveld hen til ham og sa at jeg ønsket meg en gave som kostet så så mye, han lo det bort og sa: "Ja, men nå har jeg jo kjøpt smykke til deg og spandert middag og drink på deg sist helg."

Jeg sa da at jeg skulle så gjerne ønske meg denne tingen, men at jeg ikke har all verden med penger for tiden, og det har jo du nok av, sa jeg.

Han mente jeg da heller måtte spare til denne tingen selv.

Er ikke noe jeg tar på vei for, så det spiller ingen rolle, men en eller annen plass i bakhodet lyser varsellampene...

Jeg lurer på om det er noen som har hatt lignende erfaringer og evt. en løsning på problemet.

Samtidig lurer jeg på om det er storkrevende av meg å hinte frampå til kjæresten at det hadde vært hyggelig med et ene eller andre.

Akkurat nå vet jeg verken fram eller tilbake.

På forhånd takk for svar!

[Gjest Gjest]

Dette gjør meg kvalm. Hadde ikke orket en sånn type et sekund.

Er litt gammelsags der. Men det handler om å være raus og gavmild også,

noe man kan være mot andre enn kjæresten også.

Husker min første kjæreste, vi var begge studenter, men han hadde fått endel penger av foreldrene sine. Hvis vi spiste ute (ganske enkle steder) så kjøpte jeg det billigste til meg selv, mens han satt og fråtset i den dyreste retten.

Fatter ikke at det er mulig når jeg tenker på det i dag når jeg er voksen (da var jeg 19). Og han var av typen som absolutt ikke kunne få hvemsomhelst, han burde ha vært himmelsk glad over at jeg ville være sammen med ham.

Er det slik at han er gjerrig på andre områder også, komplimenter, hjelp...etc?

Hadde engang en type som visstnok var gjerrig på det allermeste, tilogmed bensinen sin! Blææææææææh!

[Gjest Gjest_Ariel_*]

Dette gjør meg kvalm. Hadde ikke orket en sånn type et sekund.

Er litt gammelsags der. Men det handler om å være raus og gavmild også,

noe man kan være mot andre enn kjæresten også.

Husker min første kjæreste, vi var begge studenter, men han hadde fått endel penger av foreldrene sine. Hvis vi spiste ute (ganske enkle steder) så kjøpte jeg det billigste til meg selv, mens han satt og fråtset i den dyreste retten.

Fatter ikke at det er mulig når jeg tenker på det i dag når jeg er voksen (da var jeg 19). Og han var av typen som absolutt ikke kunne få hvemsomhelst, han burde ha vært himmelsk glad over at jeg ville være sammen med ham.

Er det slik at han er gjerrig på andre områder også, komplimenter, hjelp...etc?

Hadde engang en type som visstnok var gjerrig på det allermeste, tilogmed bensinen sin! Blææææææææh!

Nei, når det kommer til hjelp og komplimenter så overøser han meg med dette, så der har jeg ikke noe å klage på.

[Gjest Gjest]

Nei, når det kommer til hjelp og komplimenter så overøser han meg med dette, så der har jeg ikke noe å klage på.

Tja, da får du veie for og i mot. Eller gi ham et ultimatum, bestemme noen slags regler. Alt er vanskeligere når begge har relativt dårlig økonomi og litt usikker fremtid som man har når man er studenter. Senere, når man har egen jobb, synes jeg dette har blitt lettere. Fordi man ikke har noen egentlige problemer med økonomien, og derfor kan man fortere sette en person i båsen som "unormalt gjerriig" og ikke bare økonomisk fornuftig.

Men ærlig talt altså, noe så trist og mer turn-off enn gjerrighet vet jeg nesten ikke. Du føler deg ikke verdsatt rett og slett. Isen du spiste og vinen du drakk, jeg tror jeg hadde dratt på flekken. Nei, du får ta en alvorlig prat med ham.

Kanskje han bare er ung og uvant og trenger å bli oppdratt siden moren og faren hans tydeligvis har glemt det. Tror ikke at min første kjæreste oppfører seg likedant lenger som da vi var 19, kan ikke tro han er så dum!

[Gjest men]

Samtidig lurer jeg på om det er storkrevende av meg å hinte frampå til kjæresten at det hadde vært hyggelig med et ene eller andre.

Ja, det er det. Han er flink til å spare, hvorfor skal du bruke det han har til dine hobbyer i tillegg til at du bruker opp dine egne penger på deg selv? Hvordan er gavestrømmen den andre veien, utenom bursdager, jul mm?

Å ikke kunne spandere en is på en kjæreste man har hatt i 5 år, er dog en annen sak.

[Alice Ayres]

Ja, det er det. Han er flink til å spare, hvorfor skal du bruke det han har til dine hobbyer i tillegg til at du bruker opp dine egne penger på deg selv? Hvordan er gavestrømmen den andre veien, utenom bursdager, jul mm?

Å ikke kunne spandere en is på en kjæreste man har hatt i 5 år, er dog en annen sak.

Signerer denne, jeg. Det med isen var litt drøyt, men å "forlange" at han skal bruke av sine sparepenger for å dekke hobbyting til deg synes jeg ikke du kan.

[Carebear1]

Signerer denne, jeg. Det med isen var litt drøyt, men å "forlange" at han skal bruke av sine sparepenger for å dekke hobbyting til deg synes jeg ikke du kan.

Slenger meg på de to forrige innleggerne her. Forstår ikke hvorfor han skal bruke sine oppsparte penger på dine hobbyer.

Uansett ville jeg ikke synes det hadde vært særlig hyggelig å kjøpe en gave til min samboer dersom han på forhånd hadde nærmest forlangt at jeg skulle kjøpe dette til han. Ja til impulsive gaver!!

[Alice Ayres]

Slenger meg på de to forrige innleggerne her. Forstår ikke hvorfor han skal bruke sine oppsparte penger på dine hobbyer.

Uansett ville jeg ikke synes det hadde vært særlig hyggelig å kjøpe en gave til min samboer dersom han på forhånd hadde nærmest forlangt at jeg skulle kjøpe dette til han. Ja til impulsive gaver!!

Ja, det blir liksom litt barnslig å furte seg til en gave. Melder meg inn i foreningen for impulsive gaver.

[Gjest Bond]

Nå vet jeg ikke hvor felles økonomien deres er, men hos oss er det også sånt at hvis det er snakk om trange perioder, da spør vi hverandre om noe er greit å kjøpe. Så det er ikke å forlange gaver, men bare gjøre innkjøp sammen.

Det med isen og vinen var jo helt absurd!

[Gjest Gjest]

Antar du mener "gjerrig", ikke "grådig". (gjerrig = tviholde på det man har, grådig = karre til seg mest mulig uten å ta hensyn til andre).

Jeg synes det blir feil å bli sur for at han ikke kjøper hobbyting til deg. Spar selv. Episoden med isen synes jeg dog var litt sær.. Hallo, når man har vært sammen i 5 år så forlanger man da virkelig ikke penger igjen for en is..

Jeg skjønner folk som er sparsommelige. Jeg er det selv, har alltid spart til leilighet/bil/piano, osv. Men det er grenser. Å spandere en is på kjæresten kan jeg da gjøre. Så spanderer han en is på meg. Siden vi er sammen, går slike ting opp i opp. Men om jeg hadde måttet spandere hele tiden hadde jeg ikke likt det.