dåpsgave fra gudforeldre.

[Malama]

Hmm, i min oppvekst dekket mamma bordet med sølvbestikk hver søndag... og barnebestikket i sølv brukte vi faktisk også jo. Og sølvramma med bilde av min bror, sparebøssa i sølv, jo, dette sto fremme og pyntet huset, det gjør det vel faktisk fortsatt.

Vi er visst "ingen" vi da, siden "ingen" spiser med sølvbestikk. Og ingen pynter med sølvpynten ungene får.

Og for meg var gullhjertet en varig gave, jeg har det jo på meg i dag jo (med barnelenka er det ypperlig halsgropsmykke i voksen alder...)

Det er selvsagt lov å tenke utenfor boksen. Men det er lov å akseptere at ikke alle tenker helt på samme måten som dere også, og at det er ganske mange "ingen" her i landet, dersom virkelig ingen spiser av sølvbestikk....

[Gjest ingen her også]

Hmm, i min oppvekst dekket mamma bordet med sølvbestikk hver søndag... og barnebestikket i sølv brukte vi faktisk også jo. Og sølvramma med bilde av min bror, sparebøssa i sølv, jo, dette sto fremme og pyntet huset, det gjør det vel faktisk fortsatt.

Vi er visst "ingen" vi da, siden "ingen" spiser med sølvbestikk. Og ingen pynter med sølvpynten ungene får.

Og for meg var gullhjertet en varig gave, jeg har det jo på meg i dag jo (med barnelenka er det ypperlig halsgropsmykke i voksen alder...)

Det er selvsagt lov å tenke utenfor boksen. Men det er lov å akseptere at ikke alle tenker helt på samme måten som dere også, og at det er ganske mange "ingen" her i landet, dersom virkelig ingen spiser av sølvbestikk....

Jeg er også ingen!

Er vant til at på søndager, familiemiddager, bursdag, jul, påske, pinse, bryllupsdager, eksamensdager, ny-jobb-dager, gjestedager, ja, alle dager hvor det skal være litt "stas", så kommer sølvbestikket frem! I alt fra sausenebbet til potetgryta, til dessertskjeen!

Jeg er vokst opp med at både store og små har sølvbestikk, siden mitt og mitt søsters barnebestikk har vært hos mamma og pappa helt frem til vi får egne barn. Så dette er brukt av tantebarn, nabobarn, vennebarn, osv osv osv.

Ellers fikk jeg mest smykker til min egen dåp, tror jeg.. Og de bruker jeg den dag i dag! Senest i mitt eget bryllup, brukte jeg en medaljong min mormor fikk til sin dåp, som jeg fikk til min igjen! Korsene og hjertene er også brukt.

Og for en stund tilbake skulle jeg egentlig ønske jeg hadde en holder til dåpsattesten, siden mine foreldre hadde et svare strev med å finne den!

Min mann fikk sånn sølv eller tinnramme med navn, dato, fødselsvekt osv. Den står i vinduskarmen idag, men "naken unge på isbjørnskinn" ble byttet ut med et bilde av han og hans avdøde bestefar i. Synes det er koselig å bruke de gamle tingene, om enn på en ny måte!

[Montezuma]

Til min lille gudsønn broderte jeg fødselsminne og rammet inn. "Han" ønsket seg også barnebibel, så det fikk han til ettårsdagen.

[Gjest Norsklærer]

Ordentlig service- full overhaling altså?

[Gjest Gjest]

Begge mine unger fikk sølvbestikk samt eget service med Egnermotiv. Alt ble brukt daglig i mange år.

[Montezuma]

Hmm, i min oppvekst dekket mamma bordet med sølvbestikk hver søndag... og barnebestikket i sølv brukte vi faktisk også jo. Og sølvramma med bilde av min bror, sparebøssa i sølv, jo, dette sto fremme og pyntet huset, det gjør det vel faktisk fortsatt.

Vi er visst "ingen" vi da, siden "ingen" spiser med sølvbestikk. Og ingen pynter med sølvpynten ungene får.

Og for meg var gullhjertet en varig gave, jeg har det jo på meg i dag jo (med barnelenka er det ypperlig halsgropsmykke i voksen alder...)

Det er selvsagt lov å tenke utenfor boksen. Men det er lov å akseptere at ikke alle tenker helt på samme måten som dere også, og at det er ganske mange "ingen" her i landet, dersom virkelig ingen spiser av sølvbestikk....

Vi er også "ingen"!

[Aurela]

Da jeg var liten hadde jeg en sparebøsse i sølv, formet som en katt.. Den er egentlig ikke særlig fin, men det er en ting jag har vokst opp med og er glad i. Og, som barn er det jo fint å ha en sparebøsse til penger fra "tannfeen" og sånt