Hvor går grensa for hvem man inviterer med følge?

[Fun Light]

Vi er i ferd med å sende ut våre nydelige invitasjoner, men det dukker stadig opp spørsmål på veien:

Jeg har ikke invitert noen søskenbarn og ellers lite familie, men har invitert endel venner og da med følge selv om det er par av kjærestene jeg ikke har møtt. Dette fordi hun ene er gift med han, og han andre kommer jeg til å treffe mer etterhvert, men forholdet er foreløpig ganske ferskt.. Halvt år sammen eller noe. Snakker her voksne folk, rundt 33-35.

Min kjære inviterer 5 søskenbarn, og tre av dem er store nok til å ha følge.. En er forlovet og samboer, (men 22 år, gutt) og to av dem er 19 og 22 men har kjæreste.. Hun på 19 har vært sammen med typen i et par måneder, broren på 22 noe lengre..

Spørsmålet er hvem må inviteres med?

Må søskenbarn inviteres med følge, når de er såpass unge og ikke gift osv., og når min kjære ikke har så mye kontakt med de engang..?

Da må jo liksom alle som kanskje har kjærester inviteres med følge.. Det blir mye utgifter og litt rart..

Men så er det noen kompiser og venninner som blir invitert med følge, for å ikke gjøre forskjell og fordi jeg vet at vi kommer til å ha kontakt frem i tid med de fleste.. I tillegg er våre vener eldre, og kanskje mer etablerte..

Hva tenker dere?

[Gjest brur]

Dette er ikke helt enkelt. Vi skal invitere søskenbarn, har kun møtt et par av samboerene og ektefellene. Ingen av kjærestene. Skal ikke gifte oss før til neste sommer, men dette er hva vi har tenkt.

Venner og våre søsken inviteres med følge.

Søskenbarn inviteres med ektefeller, forlovede eller samboere. Kjærester blir ikke invitert for da blir vi plutselig 10 ekstra gjester. Har uansett ikke truffet disse kjærestene og de er alle i starten av 20 årene.

Hva dere burde gjøre... Om det kun er snakk om 3 ekstra gjester dersom alle inviteres med følge så tror jeg at jeg ville invitert dem.

[thumbalina]

Vi har bare invitert med følge dersom de er samboere eller gift.

Ellers blir det så mye styr.. et sted må en nesten sette grensen, ellers blir det "urettferdig" og vanskelig å bedømme..

Vi har et eneste unntak, og det er ei kusine som er gravid, hun har med seg kjæresten, selv om de ikke bor sammen.. men ettersom han er barnefaren var det litt vanskelig å si nei da spørsmålet kom opp...

[Humleblomst]

Vi skal invitere alle med følge, og vår gjesteliste er blitt ganske lang. "Alle" vil si at de som blir invitert og som er forlovet, samboer eller gift har med følge. Vi inviterer ikke kjærester, men setter grensen der det er en form for forpliktelse inne i bildet. Men vi har mange søskenbarn på gjestelisten, og halvparten er forpliktet. Det er noen unntak, f.eks. en venninne som har vært sammen med kjæresten sin i rundt 5 år, men de har valgt å ikke flytte sammen/forlove seg så fort som mange gjør i dag. Vi har også en del kontakt med kjæresten.

Når det er sagt ser jeg ikke noe problem i å invitere søskenbarn uten følge. Men du risikerer jo at noen velger å ikke komme, fordi de ikke "kan puste" uten hverandre, eller fordi de blir fornærmet fordi deres forhold ikke blir sett på som "viktig nok". Slikt varierer veldig fra forhold til forhold. Men dere må jo sette grensen et sted, og det kan likegjerne være der. Inviterer dere "familievis", altså slik at dere inviterer f.eks. tante, onkel og to kusiner på en invitasjon, vil nok ikke det være noe problem. For da blir søskenbarna en del av pakken til tanter og onkler. Sender dere ut en enkelt invitasjon per søskenbarn men utelater samboeren/forloveden kan det bli litt rart, det ville ihvertfall jeg synes.

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok gått for å droppe følge til fetre og kusiner, men tatt følge med på venner. Men dere kan kanskje ta en prat med brudgommens mor om hun er enig i at det går greit, før dere tar den endelige avgjørelsen?

[Fun Light]

...og DER var dramaet igang!

Hørte rykter via svigermor om at søstera hennes, altså tanta til min kommende, hadde reagert på at ikke sønnens kjæreste (på noen-og -tyve og som vi aldri har møtt) ble invitert.. Han hadde visstnok også blitt dritsur..

Min kjære snakker med tanta si i telefonen nå, og jeg hørte han forklarte hvorfor ikke alle kjærester kunne inviteres og at vi måtte sette grensa et sted..

Kjenner jeg har et snev av usikkerhet i meg nå, og bittelitt anger.. Men det er kun fordi jeg er for opptatt av at alle skal bli fornøyd - noe som aldri vil være mulig!!

Samtidig, når jeg ser hvordan de reagerer så blir jeg nesten bare sikrere på at avgjørelsen var riktig.. Sønnen tar jo aldri kontakt med noen i familien ved tilstelninger, men sitter inne i sofaen og spiller TV-spill.

[Gjest Dallandra]

Med mange års erfaring som singel voksen er jeg ikke i tvil:

Hvis jeg noen gang skal invitere til stort selskap så skal alle inviteres med følge. Om de tar med seg ektefelle, elsker, kjæreste, kollega eller venn spiller ingen rolle, det er pyton å gå i selskap alene.

[bunadbrud]

Med mange års erfaring som singel voksen er jeg ikke i tvil:

Hvis jeg noen gang skal invitere til stort selskap så skal alle inviteres med følge. Om de tar med seg ektefelle, elsker, kjæreste, kollega eller venn spiller ingen rolle, det er pyton å gå i selskap alene.

Hva hvis en da har 10 single venner?

Blir fort mange ekstra som det ikke føles naturlig at er der...

Vi velger å la alle som har en kjæreste de har vært sammen med en stund få komme... Men viss søsteren til broren til tanten til, ja dere vet, får seg en kjæreste en måned før, da blir det noe HELT annet. I og for seg så gjeller dette for alle

[Bomull]

Med mange års erfaring som singel voksen er jeg ikke i tvil:

Hvis jeg noen gang skal invitere til stort selskap så skal alle inviteres med følge. Om de tar med seg ektefelle, elsker, kjæreste, kollega eller venn spiller ingen rolle, det er pyton å gå i selskap alene.

Og jeg er uenig... så lenge man kjenner noen i bryllupet er det unødvendig å be med følge. Min grense går ved samboer/forlovede/ektemake. I 20-års alderen bytter mange kjæreste ofte og da er det tullete å invitere en kjæreste som muligens kan være byttet ut om 4 mnd Selv om jeg er samboer forventer jeg aldri å bli invitert i bryllup sammen med min kjære. Jeg har dessuten blitt invitert i to bryllup dette året uten følge og synes det er helt greit. Jeg er et selvstendig menneske, ikke halparten av min samboer.

Endret 4. juni 2008 av Sunshine

[Noli]

Med mange års erfaring som singel voksen er jeg ikke i tvil:

Hvis jeg noen gang skal invitere til stort selskap så skal alle inviteres med følge. Om de tar med seg ektefelle, elsker, kjæreste, kollega eller venn spiller ingen rolle, det er pyton å gå i selskap alene.

Jeg er faktisk enig, men kan se for meg at det blir et problem dersom man i utgangspunktet har et stort bryllup. Vi har et lite, og alle hos oss blir invitert med følge, så kan de selv velge om de vil ta med seg noen eller ikke.

[Lilywhite]

Vi inviterer alle som har vært kjærester såpass lenge før at vi anser det som seriøst, selv om de kanskje ikke nødvendigvis bor sammen...

[Jade]

Nå er det en gang slik at det er mange man har lyst til å invitere i et bryllup, men at man må sette grensa en plass for å få råd til å betale for alt dette. Er det da riktig at man dropper en gammel klassekamerat som hadde vært kjekt å ha i bryllupet fordi single tante Mari MÅ ha muligheten til å ta med seg følge HVIS hun har lyst, eller at kusina di skal få med seg typen hun ble sammen med i forrige uke og som du aldri har hørt om, før du snakket med tanta di?

Vi inviterer med følge, de som er gift, samboere eller har vært sammen en stund. Mora til samboeren min er singel og blir derfor ikke invitert med følge. Det er en familie-/vennefest. Ikke ta-med-noen-du-kjenner-slik-at-du-ikke-kjeder-deg-ihjel-fest.

[Chimamanda]

Vi kommer til aa invitere med foelge om forholdet er serioest

[Gjest Gjest]

Vi har akkurat samme problemet. Har en fetter på 19 og ei kusine på 28, begge to er i forhold som har vart i et par mnd. Vi har aldri hilst på noen av dem, vet ikke engang hva de heter, da ingen av disse søskenbarna er særlig interessert i å være med på familiesammenkomster. Ser dem kanskje en gang i året, og har liten kontakt med dem ellers.

Da vi sendte ut invitasjonene lot vi vær å be disse kjærestene til søskenbarna mine. Dette ble kusinen min på 28 kjempefornærmet for, og nekter derfor å komme i bryllupet. Fetteren min på 19 gjorde ingen big deal ut av det, og har full forståelse for at vi må sette grensa et sted. Hadde noen av disse forholdene vært mer seriøse (vart lenger, eller de hadde vært forlovet, gift eller samboere) hadde jeg nok vurdert å be dem, men ser ærlig talt ikke poenget når de bare har vært sammen et par mnd og ingen av dem viser særlig interesse for å presentere dem for familien ellers.

Da min yngste fetter (nå 16 år) ble konfirmert ble ikke min forlovede invitert, og da hadde vi vært sammen i flere år og var forlovet allerede. Jeg lagde da ikke noe ramaskrik av den grunn, derfor synes jeg det er fullstendig teit at kusinen min skal gjøre det på grunn av en fyr hun har kjent i to mnd.

[cypress]

Vi sliter med tilsvarende dilemma - jeg har flere gamle studievenninner som er i samme gjeng. Vi treffes fast en gang i måneden for å holde kontakten. flere av disse har jeg imidlertid ikke noe særlig kontakt med utenom disse kveldene. Det er én i gjengen som har giftet seg allerede, hun inviterte alle jentene uten følge, selv om et par av oss da hadde samboer. Nå er vi blitt litt eldre, og flere har fått samboere, samt at hun ene jo er gift. Men det er veldig mange av disse gutta jeg ikke kjenner - og sannsynligvis heller ikke kommer til å bli noe særlig kjent med fremover. Hva gjør jeg med dem?? "Må" man invitere fordi folk er gift og forlovet? Eller kan man komme unna med å invitere kun de man kjenner?

Hvis vi skal invitere alle vi vil og må, blir vi kanskje 100 stk til middag. Det blir DYRT! Hvis jeg kan kutte ut 10 pers jeg ikke kjenner blir jeg (økonomisk) lykkelig for det. Men vil jo ikke at noen skal bli fornærmet.. Noen som har noe råd?

[Fun Light]

I min verden er ikke blod nødvendigvis tykkere enn vann, så vi har invitert alle venner med følge uansett om vi kjenner partner eller ikke, siden venner er de vi frivillig velger å tilbringe tid med.. Hvis dere skjønner.. Sjansen for at vi blir kjent med venners partnere etterhvert er stor, og vi er 27 og 33 år og dermed voksne. Ingen garanti for at forhold holder for det så klart, men folk er likevel mer etablerte. Gjorde altså ingen unntak der, og de single blir invitert alene.

Når det gjelder søskenbarn vi mæter max en gang i året og kanskje ikke det engang, så har vi kun invitert dem.. Ingen med følge..

Kjennes rett for oss, men har altså allerede fått ett spørsmål om ikke kjæresten til fetteren til min kjære kan få bli med på bryllupet, fordi de bor sammen og syns det var dumt å ikke bli invitert sammen..

Er det vi eller dem som arrangerer?!?

[Noli]

Jeg skjønner ærlig talt ikke vitsen med å invitere folk man åpenbart ikke egentlig kjenner bare fordi man er kusiner eller fetter.

[Gjest Elize]

Vi har også denne problemstillingen. Ser mange her skriver at de inviterer med følge viss forholdet er seriøst. Men hvordan vet man om det er seriøst? Det kan jo være seriøst forde om folk ikke bor i lag. Dette er vanskelig.

[Gjest Gjest]

Og jeg er uenig... så lenge man kjenner noen i bryllupet er det unødvendig å be med følge. Min grense går ved samboer/forlovede/ektemake. I 20-års alderen bytter mange kjæreste ofte og da er det tullete å invitere en kjæreste som muligens kan være byttet ut om 4 mnd Selv om jeg er samboer forventer jeg aldri å bli invitert i bryllup sammen med min kjære. Jeg har dessuten blitt invitert i to bryllup dette året uten følge og synes det er helt greit. Jeg er et selvstendig menneske, ikke halparten av min samboer.

For de som kun kjenner en eller muligens begge av det nye ekteparet kan det å bli invitert uten følge bli ganske så vanskelig. Så hvor skal grensen da dras? Ved "klarer seg dårlig i sosiale situasjoner". "skjenert", "sosial angst", osv?

Men jeg forstår argumentet godt, det kan bli forferdelig mange til slutt.

Huff nei, jeg tror jeg dropper gifte meg

[Gjest Alvebruden]

Vi inviterer alle med følge. Samme om det er ektefelle, forlovede eller kjæreste. Og har de bare vært sammen en liten stund, og vi ikke har møtt personen enda så ok. Helt fint det. Da kan vi jo evnt bli kjent på festen. Noe annet kunne ikke falt oss inn. Har en kamerat som det vaier veldig med i dameforhold nå. På en liten periode har han hatt 3 stk. Hvis han fortsatt er sammen med den dama han har nå til bryllupet, så skal selvsagt ho få være med, om han ønsker det. Selv om vi ikke har møtt ho.

Men jeg kan jo på en måte forstå andre, men da bare hvis det er budsjettet det kommer ann på egentlig.

[Bomull]

Jeg synes kanskje det er litt optimistisk å tro at man skal bli kjent med noen i bryllupet sitt. Som oftest har man svært lite tid per person når man har mange gjester...