Gjest Gjest_ung mor_* Skrevet 21. mai 2008 #1 Skrevet 21. mai 2008 jeg har vel på en måte innfinne meg med at jeg ikke kommer til å finne meg noen ny mann.... så jeg trives godt og klarer meg Bra som singel alenemor ... stort sett, innimellom dukker det opp potensielle kjærsteemner(jeg er kresen..)= - som det virker som om det skal gå bra med.. alt klaffer .. MEN like plutselig som de dukker opp forsvinner de igjen, slik som nå har jeg truffet en -- alt har vært helt flott, han ber om telefonnummeret mitt(og får det,han bor ett annet sted) og han lar altså være å ringe ... og nå som alt klaffet så bra Hva gjør jeg feil??
Gjest Melodi Skrevet 21. mai 2008 #2 Skrevet 21. mai 2008 Vet ikke helt hva jeg skal si at du gjør feil. Mulig ikke noe. Du har nok bare ikke møtt den rette for deg og barna dine. Ikke gi opp håpet. Det er mange fine menn der ute som er ansvarsfulle og sille. Går nok fint skal du se. Ønsker deg al lykke til med livet ditt:)
Gjest Jente37 Skrevet 21. mai 2008 #3 Skrevet 21. mai 2008 jeg har vel på en måte innfinne meg med at jeg ikke kommer til å finne meg noen ny mann.... så jeg trives godt og klarer meg Bra som singel alenemor ... stort sett, innimellom dukker det opp potensielle kjærsteemner(jeg er kresen..)= - som det virker som om det skal gå bra med.. alt klaffer .. MEN like plutselig som de dukker opp forsvinner de igjen, slik som nå har jeg truffet en -- alt har vært helt flott, han ber om telefonnummeret mitt(og får det,han bor ett annet sted) og han lar altså være å ringe ... og nå som alt klaffet så bra Hva gjør jeg feil?? Jeg påstår ikke at dette er kjernen av problemet i det du opplever, men det kan være (her snakker jeg av egne erfaringer): har du barn, og har vært alene mor/far lenge, opplever den nye potensielle kjæresten at du alltid setter barna først. Slik at kjæresten/partneren kommer i annen rekke. Du avlyser ting i siste liten, stiller plutselig ikke opp og alle unskyldninger er "pga barna". Du blir sint når h*n krever litt alenetid og oppmerksomhet fra deg. Ergo potensielle kjæresten mister fort interessen. For det er ikke sundt å alltid sette barna først, og kjæresten i annen rekke. Det er ingen fremtid i et forhold, der kjæresten konkurer mot barna om din oppmerksomhet og tid, der du oftest nedprioriterer h*n til fordel "for barna". Mulig jeg får mye pepper her i KG for å skrive dette, men jeg vet av egen erfaring at det er grunnen til at mange forhold havarerer i startgropen. Fordi alene mor/far ikke greier(eller vil??) å prioritere forholdet og forventer at den nye kjæresten skal innfinne seg å tilstadighet komme i andre rekke/bli nedprioritert.
iselin Skrevet 21. mai 2008 #4 Skrevet 21. mai 2008 Hei! Jeg tror det finnes noen for alle der ute.... men det virker som du kanskje er veldig oppsatt på ,eller redd for at du skal bli værende aleine,så kanskje du prøver for hardt.Kanskje du skal fokusere på noe annet en stund(kanskje ikke lett)......Plutselig en dag står den rette for deg ,kanskje er han rett rundt hjørne??????? Og til deg som var redd for pepper .......jeg er delvis enig med deg jeg Et forhold må pleies,og vi trenger alle alenetid som par.Noe som jeg av og til tror blir litt glemt i hverdagen.......Det er viktig å ta seg tid yil hverandre.....,det er like viktig i starten som seinere...
Gjest ein som veit Skrevet 21. mai 2008 #5 Skrevet 21. mai 2008 Jeg påstår ikke at dette er kjernen av problemet i det du opplever, men det kan være (her snakker jeg av egne erfaringer): har du barn, og har vært alene mor/far lenge, opplever den nye potensielle kjæresten at du alltid setter barna først. Slik at kjæresten/partneren kommer i annen rekke. Du avlyser ting i siste liten, stiller plutselig ikke opp og alle unskyldninger er "pga barna". Du blir sint når h*n krever litt alenetid og oppmerksomhet fra deg. Ergo potensielle kjæresten mister fort interessen. For det er ikke sundt å alltid sette barna først, og kjæresten i annen rekke. Det er ingen fremtid i et forhold, der kjæresten konkurer mot barna om din oppmerksomhet og tid, der du oftest nedprioriterer h*n til fordel "for barna". Mulig jeg får mye pepper her i KG for å skrive dette, men jeg vet av egen erfaring at det er grunnen til at mange forhold havarerer i startgropen. Fordi alene mor/far ikke greier(eller vil??) å prioritere forholdet og forventer at den nye kjæresten skal innfinne seg å tilstadighet komme i andre rekke/bli nedprioritert. Som mann vil jeg si at jeg ikke er enig i dette. Kunne godt tenkte meg å treffe en dame med banr, men som hun selv skriver, så er hun jo kresen. Hvis dere norske kvinner sender kravene deres, så blir det enklere for menn å holde motet opp. Ikke alle er høye, rike, slanke, pene, osv.... Hennes egen feil, så min oppfordring vil være slutt å være kresen, hold på de som virkelig bryr seg om deg, og du må også være villig til å ofre.. ikke bare ta, men også gi.... av alt.....
Lissi Skrevet 21. mai 2008 #6 Skrevet 21. mai 2008 Om du har sex med dem første kvelden, og de får nr ditt så vil de ringe neste gang de er nøden, og ikke for å ta en prat med deg. Slik er den kalde, kyniske verden! Ønsker du en kjæreste bør du date over tid å være sikker på at det er deg de er interessert i og ikke musa di. Er mange der ute som bare er interessert i å ha det litt gøy! Lykke til videre, ikke så lett, men ikke gi opp!! Det fins flere potensielle partnere der ute! Du må bare vite HVA de er ute etter!
iselin Skrevet 21. mai 2008 #7 Skrevet 21. mai 2008 Jo,mange er vel kresne,det er vel kanskje sant..... Men det er vel litt forstålig å,med tanke på at du kanskje velger å leve resten av livet med den personen...... Men som jeg pleier å si,skjønnheten kommer innenfra,den ligger ikke utenpå.....
Lissi Skrevet 21. mai 2008 #8 Skrevet 21. mai 2008 Jo,mange er vel kresne,det er vel kanskje sant..... Men det er vel litt forstålig å,med tanke på at du kanskje velger å leve resten av livet med den personen...... Men som jeg pleier å si,skjønnheten kommer innenfra,den ligger ikke utenpå..... Si det til Stig!!
iselin Skrevet 21. mai 2008 #11 Skrevet 21. mai 2008 Norges ungkar... Ok Men kanskje ikke den ideelle sitvasjonen han er i da........Hvor mange av slike forhold varer i lengden da???
Lissi Skrevet 21. mai 2008 #12 Skrevet 21. mai 2008 Ok Men kanskje ikke den ideelle sitvasjonen han er i da........Hvor mange av slike forhold varer i lengden da??? Veldig få! Jeg har sansen jakten på kjærligheten. Der har de mer tid til å bli kjent uten champis. Der er de i hverdagen. Skitten i fjøset:)
iselin Skrevet 21. mai 2008 #13 Skrevet 21. mai 2008 Veldig få! Jeg har sansen jakten på kjærligheten. Der har de mer tid til å bli kjent uten champis. Der er de i hverdagen. Skitten i fjøset:) Enig med deg!Forøvrig fant jeg(eller vi fant hverandre) på nettet.Noe ja var veldig skeptisk til egentlig........... Men vi tok oss tid,og ble ordentlig kjent.I dag har vi vært samboere i 3 år snart og vi har ei tulle på 14 mnd..... Så ts,ikke gi opp..... Jg ble veldig svikta i et forhold jeg hadde i 18 år(gift i 6),at jg var tvilende på om jeg kunne finne en å stole på.....Men,hurra,jeg gjorde det,og har det knallbra....... Stå på-
Lissi Skrevet 21. mai 2008 #14 Skrevet 21. mai 2008 Enig med deg!Forøvrig fant jeg(eller vi fant hverandre) på nettet.Noe ja var veldig skeptisk til egentlig........... Men vi tok oss tid,og ble ordentlig kjent.I dag har vi vært samboere i 3 år snart og vi har ei tulle på 14 mnd..... Så ts,ikke gi opp..... Jg ble veldig svikta i et forhold jeg hadde i 18 år(gift i 6),at jg var tvilende på om jeg kunne finne en å stole på.....Men,hurra,jeg gjorde det,og har det knallbra....... Stå på- Jeg også fant min på nettet, et fantastisk sted å finne en partner. Men som jeg sa tidligere i tråden, så er det viktig å finne ut hvilke hensikter de har. Jeg har blitt såret mange ganger i leten etter ekte kjærlighet, og alt de ville ha var en kropp, der og da!
Gjest Alene jeg også Skrevet 21. mai 2008 #15 Skrevet 21. mai 2008 Jeg reagerer på dette med at det nye forholdet skal være førsteprioritet. For meg blir det helt feil. Selvsagt skal man ikke skyve kjæresten bakerst i rekken hele tiden, men jeg kan ikke se at det skal være riktig å gjøre det mot barnet/barna heller. Barna mine er så viktige for meg (og jeg for dem) at en kjæreste blir helt nødt til å forholde seg til dette faktum, og innse at jeg ikke kan slippe alt og alle for å tilbringe tid med ham. Når det er sagt er jeg overhodet ikke bekymret, jeg vet at det finnes menn der ute som ikke vil ha noe problem med å spille andrefiolin ifht.et lite barn. Ideelt sett bør man jo tilrettelegge slik at man får delt tiden sin mellom kjæreste og barn UTEN at noen føler seg nedprioritert
Gjest Gjest Skrevet 21. mai 2008 #16 Skrevet 21. mai 2008 For meg blir selve overskriften i innlegget feil. "Hvorfor vil ingen ha meg?" Nei si det- det er (ikke for å være slem) vanvittig turn off med både damer og menn som desperat er ute etter en kjæreste. Og "hvorfor vil ingen ha meg?" lukter av desperasjon, av dårlige turer på byen og tilhørende null respons. Jeg er alenemamma selv. Jeg kommer i en pakkeløsning med meg og barna, hvis noen menn skulle finne det interessant. Jeg regner ikke med at de gjør det, men i mellomtiden konsentrerer jeg meg om mitt og barnas liv, og gjør alt for at vi får en flott tilværelse, vi sammen! Kommer det en mann rekende forbi, så er det flott- men hvis ikke, så er da ikke det noe problem?? Jeg synes det er litt rart å mene at det "mangler" noe så fort man ikke har en mann i huset. Og jeg tror at menn kan sense akkurat det nokså raskt. De vil selvsagt ikke ha en ensom, trist alenemor som føler at hun mangler noe i livet sitt. De vil ha en artig, intelligent, engasjert jente! Om hun da har null eller tre barn er mindre viktig! Så legg av deg den "hvorfor vil ingen ha meg"-attituden, lag ditt eget liv, og ta de mennene som måtte dukke opp på veien- så fremt de er lovende. Andrestorteringen trenger du ikke!
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2008 #17 Skrevet 22. mai 2008 jeg har vel på en måte innfinne meg med at jeg ikke kommer til å finne meg noen ny mann.... så jeg trives godt og klarer meg Bra som singel alenemor ... stort sett, innimellom dukker det opp potensielle kjærsteemner(jeg er kresen..)= - som det virker som om det skal gå bra med.. alt klaffer .. MEN like plutselig som de dukker opp forsvinner de igjen, slik som nå har jeg truffet en -- alt har vært helt flott, han ber om telefonnummeret mitt(og får det,han bor ett annet sted) og han lar altså være å ringe ... og nå som alt klaffet så bra Hva gjør jeg feil?? hei mann her .du gjøe ingen ting feil...... du sender ut forventinger. der er feilen . du forventer. der er feilen, det du forventer .akkurat hender deg.
Andree Skrevet 22. mai 2008 #18 Skrevet 22. mai 2008 hei mann her .du gjøe ingen ting feil...... du sender ut forventinger. der er feilen . du forventer. der er feilen, det du forventer .akkurat hender deg. Jeg tror at mange jenter har noen idealer oppe i hodet sitt som dem til en hver tid sammenligner den mannen man treffer med, og så er det slik at dem man treffer ikke tilfredstiller den tanken, jeg kjenner fleer jenter som ikke finner den "rette" dem begynner og dra på åra og blir litt små deprimert over situasjonen og ja det er en håpløs situasjon og være i, men som noen tidligere har nevnt så er den en selv som er den største "fienden". Jeg tror at vis man flytter litt fokus på hva en potenisell kjæreste kan gi meg så bør dere tenke på hva kan jeg gi, og så bør en tenke mere på oppgavene for å bli en god kjæreste og være en god kjæreste for da kommer ofte resultatene, hvis en tenker for mye på at en må ha en fint og godt liv uten å tenke på oppgavene som kreves for og få et godt liv, da tror jeg man feiler. Men tilbake til temaet :-) kanksje du bør endre litt på dem arenaene du normalt treffer potensielle partnere, vær kreativ jeg tror ikke barnet er til hinder for deg, hvis ikke en potensiell partner skjønner at du har barn og hva det med fører av arbeid og respekterer det så, må det være noe med han. men uansett lykke til.
Gjest Gorgonzola Skrevet 22. mai 2008 #19 Skrevet 22. mai 2008 Flere som har vært inne på det her, dette handler mye om forventninger generelt og ikke minst kvinners hang til forpliktelser spesielt. Vi er skrudd sammen noe ulikt og det er engang slik at kvinner har et "redebygger-gen" mens menn har et "jeger-gen", disse er mer eller mindre utviklet hos oss i varierende grad men alle bærer preg av dette. For en mann kan en hyggelig date som gjerne ender med heftig sex være akkurat det - og bare det! En kvinne har som regel større problemer med å svelge den og forventer gjerne "noe mer". Denne forventningen kan ofte bli signalisert før man sier "takk for nå og ha det bra" og da vil mannen gjerne respondere på en, for noen, klønete måte med å delvis nesten innfri forventningene ("vi snakkes"/"ringer deg"/"kanskje vi sees en dag?") Hvorfor? Han ønsker ikke å spolere stemninga eller ødelegge situasjonen der og da. Han forplikter seg ikke og avviser ikke, litt sånn Ole Brum -greie. Misforstått? Fra en kvinnes ståsted? JA! Fra en manns ståsted? Overhodet ikke! På bakgrunn av denne noe forenklede framstilling av ulikheter kjønnene imellom er forum som dette i høyeste grad mye benyttet:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå