Frivillig barnløse

[Gjest Gjest_Elvira_*]

Jeg og min samboer ønsker oss ikke barn, noe venner og familie ikke synes å helt forstå. Det virker som de enten tror vi sliter med å bli gravid, eller at vi enda ikke helt har "tatt til vett", selv om vi begge er over 30. Så langt har vi ikke laget noe stor diskusjon rundt dette, bare sagt at det ikke passer for oss, og at vi ønsker andre ting i livet. Men jeg har venninner som sjekker om jeg drikker alkohol når vi er på besøk/fest for å se om jeg også endelig har blitt gravid Og de maser og spør i det uendelige. Jeg kan jo bare tenke meg hvor sårt dette hadde virket om jeg faktisk slet med å bli gravid og ønsket meg barn, så jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke bare kan passe sine egne saker når det gjelder sånt?

[Zzyzx]

Jeg tror man bare må lære seg å leve med det. Jeg er 28 og samboer med en på 35, vi ønsker oss heller ikke barn. Jeg har begynt å be folk passe sine egne saker når de maser om sånt, det har de ingenting med. Om jeg med vilje leker dritsur så tar det lengre tid før de maser igjen. Mamma og pappa bryr seg forresten ikke, det er verre med perifere bekjente, det er de som maser mest.

[Gjest StockDama]

Mine foreldre har gitt oss full støtte. Vil vi ikke ha barn, så vil vi ikke. De vil ikke påtvinge oss det...takk gudane. Hans familie er jeg ikke helt sikker på enda, de bare fnyser litt når det nevnes at vi ikke vil ha barn.

Har slutta helt å diskutere hvorfor jeg ikke vil ha barn. Sier bare at det er slik jeg vil ha det, så får de fikse sitt eget liv ifred.

[Cata]

Jeg har alltid vært helt klar på at jeg ikke vil ha barn så det har ikke vært noe stort tema blant familie og venner. Mer perifere bekjente har innimellom mast litt om den biologiske klokka og at jeg kommer til å angre når jeg blir gammel, men det har jeg ikke brydd meg om å diskutere en gang.