AD/HD tilfeller øker og øker

[Gjest Gjest]

Jeg har akkurat lest nytt fra AD/HD fronten....

Skremmende lesning var det, men etter å ha lest forskning rundt emnet ble jeg nesten kaldsvett....

Medisinerer vi barn fordi de er vanlige aktive barn? Kriteriene for å få en AD/HD diagnose er ganske sprikende og etter å ha lest noen innlegg fra fortvilte foreldre, ble jeg ikke mindre skremt.

Siden år 2000 har diagnoserte AD/HD tilfeller økt med 71 %.....er dette tilfelle? er det noen som sitter med erfaring på dette området her inne ?

Hvordan kan økningen være så stor?

Jeg har snakket med foreldre også, noen har fortalt at skolene anbefaler diagnosering hvis ett barn i første klasse har problemer med å ta imot beskjeder...

Hallo!!!!! de er jo bare 5 år...??? Hva skjer med våre barn? Får de ikke mulighet til å være forskjellige?

Jeg synes ihvertfall det er skremmende at barn ned i 4års alder, blir satt på medisiner fordi de ikke oppfører seg eksemplarisk.

Jeg skjønner at, og har full forståelse for at noen barn muligens trenger medisiner..men 3-7% av alle barn???

Håper at noen med erfaring på området kan gi noen pekere, fordi dette er interesant!!!

[Gjest Frk Åberg]

Ja, det er interessant. Man kan spørre seg om man overdiagnostiserer nå, eller om disse barna var underdiagnostisert tidligere (eller begge deler). Men jeg lurer samtidig på om tallene du referer til er norske, amerikanske, eller på verdensbasis. Jeg ser for meg at tallet kan være en del høyere i USA sammenlignet med Norge f.eks.

Når det gjelder det du sier at skolene anbefaler diagnostisering hvis et barn i 1. klasse har problemer med å ta imot beskjeder, så vil jeg si a) det er ikke skolen som diagnostiserer, og b) en diagnose settes på et bredere grunnlag enn at et barn ikke kan ta imot beskjeder (man diagnostiserer ikke kun på grunnlag av slike enkeltkriterier).

Dette er et komplisert tema, og det er jo en del uenighet rundt dette med medisinering. Hvor lite og hvor aktivt kan barnet være f.eks? Kanskje noen som kunne klart seg med alternative metoder for å klare seg greit i hverdagen, ikke burde gått på medisiner. Andre igjen, beskriver medisinene som uvurderlige. Jeg reagerer også på uttalelsen din om at barn settes på medisiner fordi de ikke oppfører seg eksemplarisk. Det skal nok litt mer til for å få en diagnose enn at de er litt ulydige.

Endret 20. mai 2008 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Ikke alle med adhd er overaktive da.

Mitt barn er det ikke. Derfor tok det tid før diagnose. Medisin hjelper h*n og ikke oss som foreldre eller omgivelsene.

[Gjest Stearinpikken]

Man får ikke diagnose sånn uten videre.. Det tar lang tid med utredning, og en 5 åring får ikke diagnose.. Jeg tror heller det er fordi man er mer bevisst på det, som med så mye annet. I tillegg til at mange foreldre kanskje håper på en "bedre" unge.

Et av kriteriene for å diagnosen er symptomer fra før fylt 7 år, og det er vanskelig.. Både helsesøster lærere og forledre skal ha mer eller mindre samme oppfatning av barnet og det gjelder ikke bare hyperaktivitet.. En som har ADD er mye vanskeligere å oppdage igjne.

[Gjest Gjest]

Og en annen ting er at om ikke barnet responderer på medisinene; at barnet får bedret konsentrasjon, impulskontroll og evt. roet seg ned, så har ikke medisinen noen funksjon, da har ikke barnet ADHD. Jeg vil tro at foreldre som har et barn som får ADHD diagnose ville prøvd ut medisiner først. Når da medisinene virker som de skal virke så er det helt klart ADHD. Virker de mot sin hensikt; At barnet blir mer stresset, enda mer ukonsentrert, og enda mer hyperaktiv, da har ikke barnet ADHD. Så enkelt er det. Medisiner for ADHD er et sentralstimulerende middel, som, enda så rart det høres ut som, fungerer slik at de med ADHD roer seg ned, men de som ikke har det blir enda mer stresset. Dette gjelder ikke bare barn men også oss voksne som har fått diagnosen. Jeg fikk diagnosen i voksen alder, etter en intens periode med psykologiske og nevrologiske tester + samtale med psykolog. Jeg har det 10 ganger bedre på medisin, jeg klarer å konsenterer meg om mine arbeidsoppgaver, klarer å utfore de en etter en, klarer å sortere tankene mine, slik at jeg ikke tenker på 1000 ting av gangen. Dere aner bare ikke hvor slitsomt det er å tenke på alt på en gang. Tankene bare svirer oppe i hode hele tiden, man føler man har behov for å snakke hele tiden. Vi ser at vår sønn har det mye bedre på medisin, han klarer å konsentrere seg, vi får kontakt med han, og han kan nå faktisk føre samtaler, noe han ikke kunne før, fordi han ikke fikk ut ord, da han hadde hodet full av ord og ting han skulle si.

[Gjest Gjest]

Man får ikke diagnose sånn uten videre.. Det tar lang tid med utredning, og en 5 åring får ikke diagnose.. Jeg tror heller det er fordi man er mer bevisst på det, som med så mye annet. I tillegg til at mange foreldre kanskje håper på en "bedre" unge.

Et av kriteriene for å diagnosen er symptomer fra før fylt 7 år, og det er vanskelig.. Både helsesøster lærere og forledre skal ha mer eller mindre samme oppfatning av barnet og det gjelder ikke bare hyperaktivitet.. En som har ADD er mye vanskeligere å oppdage igjne.

Vår sønn fikk diagnose da han var 4 1/2 år gammel. Han har siden han var født, vært annerledes enn andre barn. Gjennom tester, samtaler med psykolog og nevrologer, har det kommet fram til at han hadde helt typiske ADHD trekk. Og det var aldri noen tvil etter hva vi har fortalt fra han var baby, og som han er som person, at han har ADHD. Så jo, man kan få diagnose før fylte 5 år.

Det er jeg som skriver som skriver over om meg selv over her også.

[Gjest Gjest_anita_*]

Jeg har akkurat lest nytt fra AD/HD fronten....

Skremmende lesning var det, men etter å ha lest forskning rundt emnet ble jeg nesten kaldsvett....

Medisinerer vi barn fordi de er vanlige aktive barn? Kriteriene for å få en AD/HD diagnose er ganske sprikende og etter å ha lest noen innlegg fra fortvilte foreldre, ble jeg ikke mindre skremt.

Siden år 2000 har diagnoserte AD/HD tilfeller økt med 71 %.....er dette tilfelle? er det noen som sitter med erfaring på dette området her inne ?

Hvordan kan økningen være så stor?

Jeg har snakket med foreldre også, noen har fortalt at skolene anbefaler diagnosering hvis ett barn i første klasse har problemer med å ta imot beskjeder...

Hallo!!!!! de er jo bare 5 år...??? Hva skjer med våre barn? Får de ikke mulighet til å være forskjellige?

Jeg synes ihvertfall det er skremmende at barn ned i 4års alder, blir satt på medisiner fordi de ikke oppfører seg eksemplarisk.

Jeg skjønner at, og har full forståelse for at noen barn muligens trenger medisiner..men 3-7% av alle barn???

Håper at noen med erfaring på området kan gi noen pekere, fordi dette er interesant!!!

Skjønner hva du mener,men jeg kjenner problemet fra den andre siden.. min datter som nå er 25 år gikk glipp av riktig behandling og oppfølging på skole,BUPA,PP-tjenesten osv. pga at hun ikke fikk riktig diagnose . Dette fordi fagfolkene nektet å innse fakta og fordi de ikke ville sette en diagnose på et barn..

Hvem ble straffet for det om ikke barnet selv og jeg som mamma ..Min datter var hyper aktiv,utagerende m.m noe som kom tydlig frem ganske tidlig(barnehagen) ..når hun startet på skolen kunne hun både lese ,skrive og regne.. hun hadde stor problemer med konsetrasjonen noe som medførte til at hun ikke tok inn nye ting så raskt og derfor kom etter..Dette medførte til at hun slet med fagene og hadde ikke jeg slitt med leksene sammen med henne så hadde hun gått ut av ungdomskolen uten karakterer m.m.hun fikk raserianfall under leksene fordi hun ikke forstod og måtte få forklaring på en måte som hun forstod..alle dager var slik...Dette var en stor påkjenning på meg,men noen måtte gjøre det...

Jeg visst tidlig at min datter hadde ADHD,men ble ikke hørt noen steder.. Da hun var 15 år gikk vi til en privat spessialist og lei for å si det men jeg hadde rett...Hun fikk diagnosen sterk ADHD,dysleksi og dyskalki.

Siden jeg hadde mange av de samme problemene som min datter slet med så ble jeg også utredet...også jeg hadde ADD.. Desverre er denne diagnosen vår arvelig betinget...Vi ble født med den:-(

Over til medisiner...jeg er i mot at barn skal begynne med medisiner før de starter i 1 klasse,men av egen erfaring er medisiner en nøvendig for mange med denne diagnosen,ikke bare det fagelige men også pga av kaoset i hodet.. Tenk Dere selv at Dere har 100 tanker i hodet på engang og de tar aldri pause selv når Dere skal legge dere så flyr tankene...Det er et helvete...

Både min datter og jeg fikk et helt nytt liv takket være medisiner... Mye kunne vært bedere hadde vi begge blitt riktig diagnosert tidligre og medisinert,,

Er det noen som lurer på noe ang ADHD osv...så kontakt meg på

E-postadresse fjernet.

- Nigo (mod)

Endret 20. mai 2008 av Nigo-san

[Gjest Stearinpikken]

Og en annen ting er at om ikke barnet responderer på medisinene; at barnet får bedret konsentrasjon, impulskontroll og evt. roet seg ned, så har ikke medisinen noen funksjon, da har ikke barnet ADHD. Jeg vil tro at foreldre som har et barn som får ADHD diagnose ville prøvd ut medisiner først. Når da medisinene virker som de skal virke så er det helt klart ADHD. Virker de mot sin hensikt; At barnet blir mer stresset, enda mer ukonsentrert, og enda mer hyperaktiv, da har ikke barnet ADHD. Så enkelt er det. Medisiner for ADHD er et sentralstimulerende middel, som, enda så rart det høres ut som, fungerer slik at de med ADHD roer seg ned, men de som ikke har det blir enda mer stresset. Dette gjelder ikke bare barn men også oss voksne som har fått diagnosen. Jeg fikk diagnosen i voksen alder, etter en intens periode med psykologiske og nevrologiske tester + samtale med psykolog. Jeg har det 10 ganger bedre på medisin, jeg klarer å konsenterer meg om mine arbeidsoppgaver, klarer å utfore de en etter en, klarer å sortere tankene mine, slik at jeg ikke tenker på 1000 ting av gangen. Dere aner bare ikke hvor slitsomt det er å tenke på alt på en gang. Tankene bare svirer oppe i hode hele tiden, man føler man har behov for å snakke hele tiden. Vi ser at vår sønn har det mye bedre på medisin, han klarer å konsentrere seg, vi får kontakt med han, og han kan nå faktisk føre samtaler, noe han ikke kunne før, fordi han ikke fikk ut ord, da han hadde hodet full av ord og ting han skulle si.

En som ikke har AD/HD vil ikke få noen virkning av medisin. Det er feil, men veldig mange tror det. Grunnen til at AD/HD medisin kun virker på dem som har det er at virkestoffene kun virker der "det trengs". De forskjellige stoffene som skal hjele har sin plass og fikser det det trengs.

Nå visste jeg ikke at man kunne få diagnose så tidlig, men er man eldre er det et krav at man har hatt symtomer på AD/HD fra før man var 7 år og at probleer har oppstått i 2 livsområder som hjem og skole osv. .

[mysan]

Jeg synes også det er fryktelig mange barn i dag som får den diagnosen, og jeg skal vedde en del av den høyre armen min på at mye av uroen og mangel på konsentrasjon ligger i noe så enkelt som kostholdet.

Hjernen trenger fettsyrer og masse annet for å utvikle seg normalt og i vårt "fett-redde" og tynnhetstyranniserte verdensbilde så tror jeg dette kan ha gått utover en del barns utvikling.