Hvordan takle dette?

[Gjest Gjest]

Har en kroinsk syk samboer. Pga sykdommen kan hun ikke gjøre så mye, så det meste her hjemme faller på meg. Jeg vil leve med henne, men noen ganger får jeg følelsen av at "hun er lat" selv om hun ikke er det, er bare det at sykdommen ikke er synbar. Noen som har tips til hvordan jeg kan tenke annerledes for å takle situasjonen bedre? Det er ikke noe alternativ å dra, så ikke råd meg til det

[BAMBI<3]

Jeg skjønner litt hvordan du har det, selv om jeg i dette tilfellet er dama som er "syk"

Jeg har en skade som gjør at jeg ikke jobber 100% og tjener ca 1/3 av det mannen min gjør. Siden du ikke oppgir hvordan sykdom hun har er det jo vanskelig og si hva du kan gjøre. Men jeg selv har sliti så mye med dårlig samvittighet pga den lave inntekten min og at jeg ikke bidrar så mye som han. Men, (og her kommer du inn i bildet) Mannen min vet at jeg gjør det jeg kan for og gjøre det beste ut av det og han er kjempe takknemlig for innsatsen jeg gjør, han har aldri klagd over at han må gjøre så mye mer enn meg, selv om jeg vet at det er en liten belastning for han, men uansett er vi sammen om det.

Prat med partneren din og si på en vennlig måte hvordan du har det, men ikke døm hvis du ikke har noen grunn. Snu om på sitasjonen, og tenk hva ville du gjort, tenkt osv.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner litt hvordan du har det, selv om jeg i dette tilfellet er dama som er "syk"

Jeg har en skade som gjør at jeg ikke jobber 100% og tjener ca 1/3 av det mannen min gjør. Siden du ikke oppgir hvordan sykdom hun har er det jo vanskelig og si hva du kan gjøre. Men jeg selv har sliti så mye med dårlig samvittighet pga den lave inntekten min og at jeg ikke bidrar så mye som han. Men, (og her kommer du inn i bildet) Mannen min vet at jeg gjør det jeg kan for og gjøre det beste ut av det og han er kjempe takknemlig for innsatsen jeg gjør, han har aldri klagd over at han må gjøre så mye mer enn meg, selv om jeg vet at det er en liten belastning for han, men uansett er vi sammen om det.

Prat med partneren din og si på en vennlig måte hvordan du har det, men ikke døm hvis du ikke har noen grunn. Snu om på sitasjonen, og tenk hva ville du gjort, tenkt osv.

Hun har ME. Og ja, det er vel sånn jeg må tenke, at hun gjør så godt hun kan. Hun er på jobb og sånn og er viktigere det enn at jeg får hjelp hjemme, for jeg er jo oppegående Det er sikkert ikke noe ålreit å være "avhengig" av noen heller, det har hun hvertfall gitt uttrykk for. Hun vil gjerne klare ting selv, og med det i bakhodet er det enklere for meg å gjøre ting her.

[BAMBI<3]

Ja, det er en krevende sykdom for dere begge. Dere må bare støtte hverandre så mye som mulig. Hun er sikkert verdens flotteste dame for deg og du er sikkert Drømmeprinsen hennes. Så selv om du bkir sliten og lei noen ganger, ikke la henne se det, Gjør heller noe for deg selv som får deg til og føle deg bedere i de situasjonene. Kjempe flott at du er der for henne i alle fall

[Gjest Gjest]

Ja, det er en krevende sykdom for dere begge. Dere må bare støtte hverandre så mye som mulig. Hun er sikkert verdens flotteste dame for deg og du er sikkert Drømmeprinsen hennes. Så selv om du bkir sliten og lei noen ganger, ikke la henne se det, Gjør heller noe for deg selv som får deg til og føle deg bedere i de situasjonene. Kjempe flott at du er der for henne i alle fall

Det jeg har uthevet tror jeg er viktig ja, for ellers føler hun seg enda værre enn det hun egentlig er Godt å få litt oppmuntring innimellom. Vanskelig for meg også dette!