Bør jeg få meg enda en hund?

[Gjest Gjest_Alexandra_*]

Jeg og kjæresten min bor i leilighet med en hund på snart et år. Han er en fantastisk hund, men har aldri helt vendt seg til å være alene!

Han har blitt litt borstkjemt, da en av oss nesten alltid er hjemme på grunn av fleksibel jobb og studie. Det er hjerteskjærende å høre hvordan han klynker og piper foran utgangsdøra hver gang vi er borte, og hvor ekstremt lykkelig han blir når vi kommer hjem igjen.

Vi har prøvd å vende ham av med separasjonsangsten, men det ser ikke ut til å virke.

Vi hører ham fra vi låser opp utgangsdøra fem etasjer lenger ned, og det betyr jo at han sitter og piper konstant!

Er det noen som har noen gode tips på lur? Eventuellt noen formening om hvorvidt han kunne trengt en lekekamerat? Han har kommet godt overens med katter før, men jeg vet ikke om katt er en ideel løsning, da denne blir nødt til å være innekatt. Friheten vår blir jo litt innskrenket når vi må passe på dører og vinduer bestandig..

Noen med erfaringer om to hunder, hvor den ene er litt eldre enn den andre?

Jeg vil jo bare at hunden min skal ha det bra.

[Frey]

Har dere lagt ned god nok trening i alenesituasjoner? Starte med bare å ta av og på jakka, gå ut og inn fra gangen - moment for moment gjentatt til det kjedsommelige for så å bygge det opp minutt for minutt?

Får han skikkelig tur før han skal være hjemme alene?

Har han noe å evt aktivisere seg med når dere er borte? En kong med frossen leverpostei er f eks veldig god tidtrøyte.

Lar dere radio eller tv stå så slik at han har selskap?

Har dere prøvd DAP (fås hos dyrlege eller apotek, beroligende feromoner)?

--------

For det som like gjerne kan skje er at du får to hunder med separasjonsangst siden den eldste kan lære opp den yngste til å pipe akkurat like mye.

Personlig mener jeg også at valp + unghund = ikke lurt. Den eldste bør være ferdig med puberteten, og dermed passert to år før man skaffer kompis. De skal tross alt ha trening begge to.

[Gjest Gjest_Alexandra_*]

Takk for svar

Ja, jeg mener jo at vi har gjort alt "etter boka" når det kommer til trening. Han har vært alene i rom når vi har gått ut bare en liten stund, og jeg har mangfoldige ganger sittet med yttertøy i sofaen.

Han har opgså nok av ting å aktivisere seg med, både vanlige leker og aktiviseringsleker (baller med godis i o.l)

Fernomener har jeg ikke prøvd, så det kan kanskje være en god ide! Er det da slik at han blir "avhegngig" av dette, eller vil linken mellom alene og rolig klar?

Det er jo fryktelig forvilende å vite at han ikke har det bra når vi er borte. Om det så ligger noe favorittgodis midt på gulvet, rører ham det ikke før en av oss er hjemme igjen.

[Gjest Gjest]

Hvilken rase er det snakk om?

[Gjest Gjest_Alexandra_*]

Det er snakk om en standard dachs!

[la Flaca]

Men da han var valp, hvordan gikk dere frem? Noe må ha utløst at han har fått separasjonsangst, og det eneste man kan gjøre er jo å begynne på scratch igjen. Som om han var 8 uker og helt fersk. Ja, dette er jo faktisk vanskeligere enn å begynne på null.

Jeg vil tro det blir vanskelig å få til en harmonisk og trygg hund nr. 2 så lenge som han dere allerede har sliter såpass mye med å være alene. Sjansen for at han vil bedre seg 90% (og bare være littegrann overkommelig engstelig) med en kompis er ikke stor. Derimot er det sannsynlig at han vil påvirke den andre hunden negativt, sånn at dere plutselig sitter med to hunder med separasjonsangst. Skulle dere hatt én til måtte den isåfall vært veldig stødig og trygg på å være alene, og vært flnk med nervøse hunder.

Jeg ville prøvd å ordne opp med den dere har nå først. Planlegge hvordan dere kan sørge for at han ikke må være alene om dagen, slik at alenetreningen kan skje i riktig tempo. Sett opp lapp på butikken om noen har lyst på selskap en dag i uka, spør bestemor eller en pesjonist, eller andre familiemedlemmer om han kan være med på jobben. Og legg opp ferien slik at han har dere hjemme lengst mulig. Et par måneder uten å være alene lenger enn han takler kan begynne å løse problemet.

Håper dere får det til Men som sagt, å få en hund til er et sjansespill og sjelden noen mirakelkur.

[Gjest Gjest]

Beklager om det blir litt avsporing....

Men kan noen gi meg en kort innføring i å forbygge separasjons angst hos valper? *drømmer om hund*

[Gjest Gjest_Alexandra_*]

Men da han var valp, hvordan gikk dere frem? Noe må ha utløst at han har fått separasjonsangst, og det eneste man kan gjøre er jo å begynne på scratch igjen. Som om han var 8 uker og helt fersk. Ja, dette er jo faktisk vanskeligere enn å begynne på null.

Jeg vil tro det blir vanskelig å få til en harmonisk og trygg hund nr. 2 så lenge som han dere allerede har sliter såpass mye med å være alene. Sjansen for at han vil bedre seg 90% (og bare være littegrann overkommelig engstelig) med en kompis er ikke stor. Derimot er det sannsynlig at han vil påvirke den andre hunden negativt, sånn at dere plutselig sitter med to hunder med separasjonsangst. Skulle dere hatt én til måtte den isåfall vært veldig stødig og trygg på å være alene, og vært flnk med nervøse hunder.

Jeg ville prøvd å ordne opp med den dere har nå først. Planlegge hvordan dere kan sørge for at han ikke må være alene om dagen, slik at alenetreningen kan skje i riktig tempo. Sett opp lapp på butikken om noen har lyst på selskap en dag i uka, spør bestemor eller en pesjonist, eller andre familiemedlemmer om han kan være med på jobben. Og legg opp ferien slik at han har dere hjemme lengst mulig. Et par måneder uten å være alene lenger enn han takler kan begynne å løse problemet.

Håper dere får det til Men som sagt, å få en hund til er et sjansespill og sjelden noen mirakelkur.

Takk for svar.

Ja, du har jo helt rett i det du sier.

Vi får prøve å starte fra begynnelsen med ham, og se om det vil bedre seg litt.

Jeg får så frykelig sårlig samvittighet hver gang jeg må reise fra ham, og det har jo også hemmet meg litt på fritiden. Om det så er snakk om en svipptur, er han nesten panisk lykkelig når jeg kommer inn igjen, og jeg får bare vondt av ham.

[la Flaca]

Takk for svar.

Ja, du har jo helt rett i det du sier.

Vi får prøve å starte fra begynnelsen med ham, og se om det vil bedre seg litt.

Jeg får så frykelig sårlig samvittighet hver gang jeg må reise fra ham, og det har jo også hemmet meg litt på fritiden. Om det så er snakk om en svipptur, er han nesten panisk lykkelig når jeg kommer inn igjen, og jeg får bare vondt av ham.

Sommerferien er jo en fin anledning til å begynne på nytt med han. Så kan dere se hvor langt dere kommer og legge opp løpet deretter. Hvordan takler han å ligge alene i bil forresten?

Hunder har jo ikke den samme oppfatningen av tid som vi har, så de er like happy ved gjenforening om vi er borte 5 minutter eller 5 timer. Det som er viktig er å ikke gi oppmerksomhet til hunden før den har roet seg helt ned. Så blir ikke belønningen ved at dere kommer hjem like stor.

[Freckles]

Jeg mener at dere ikke bør skaffe en ny hund på dette grunnlaget. Kanskje det hadde vært en ide å låne ei litt eldre tispe som er trygg og stødig som hjelp i treningen?

[Frey]

Vi får prøve å starte fra begynnelsen med ham, og se om det vil bedre seg litt.

Når dere nå starter helt fra scratch, så kan det være en fordel å prøve DAP samtidig. Den mest vanlig brukte varianten er en sak du setter i stikkontakten, som må byttes hver måned (brukes opp). DAP lager en lukt som for hunden ligner på en lukt fra hundemor. Dere mennesker vil ikke kjenne lukten.

Vi hadde god effekt av dette på eldstehunden når hun var alenehund. Nå har hun fått seg kompis

[SummerJoy]

Det er viktig at du ikke trøster hunden for mye. Altså, skjønner at du syns synd i den.. Men lurer kanskje på om når du feks sitter i ytterklær og hunden blir urolig, om du da trøster den for mye? Dette kan forsterke redselen...

Nå vet jeg ikke hva dere har prøvd da..Høres ut som dere har prøvd mye.

Men gir noen råd:

Dere må bare starte helt på nytt og ta det gradvis.

Bestem dere for feks 5 min ute. Ikke lag noe stort oppstyr av det. Ikke trøst og kos og suss på hunden før dere drar. Bare ta rolig på dere jakken, si i en munter tone at dere skal ut litt og forsvinn.

Kom inn igjen etter 5 min og gi hunden masse godbiter, men ikke overdriv hilsingen og kosingen.

Øk tidsperioden mer og mer...

Ellers er tipset om å ha radio på veldig bra. Det blir mindre stille og tomt da.

Har hunden noen gang opplevd å være veldig lenge hjemme eller noe siden den er så redd? Eller har den bare aldri vent seg til det..?

[la Flaca]

Kom inn igjen etter 5 min og gi hunden masse godbiter, men ikke overdriv hilsingen og kosingen.

Neeei. Ikke godbiter og ikke hilsing! Det forsterker bare hundens opplevelse av at den har prestert noe stort når den nå har vært 5 minutter alene, den vil fokusere enda mer på øyeblikket da matmor kommer tilbake når den sitter og venter, og gire seg enda mer opp når matmor gjør seg klar til å gå ut.

Å bli forlatt, å være alene og å bli gjenforent med matmor igjen skal gjøres så selvfølgelig, lite stressende og så hverdagslig som over hodet mulig. En kort og blid "kommando" når man går, og ingen hilsing når man kommer tilbake. Ikke før etter et par minutter, eller lenger hvis hunden ikke roer seg. En kort klapp bare. Hvis man overser hunden så demper man stresset, og hunden ser at dette var ikke noen big deal og noe å bli gira for. For matmor er jo helt rolig og bryr seg ikke om å hilse en gang. (Det gjør man ikke når man har vært en tur på do heller, og hunden skal ikke føle at det er en forskjell).

[Gjest Gjest]

Neeei. Ikke godbiter og ikke hilsing! Det forsterker bare hundens opplevelse av at den har prestert noe stort når den nå har vært 5 minutter alene, den vil fokusere enda mer på øyeblikket da matmor kommer tilbake når den sitter og venter, og gire seg enda mer opp når matmor gjør seg klar til å gå ut.

Korrekt. Om det skal være godbiter med i blide så skal det være noe hunden får før matmor forlater huset, f.eks. en kong med noe inni som holder hunden okkupert.

[Frey]

Og man begynner ikke med 5 minutter heller. Man begynner med å ta av og på jakka, åpne og lukke døren, utenfor i et sekund, og så øker man gradvis. Det er vel også gjerne slik at kan man være borte en time kan man være borte lenger - men fram til man kommer så langt så øker man med korte intervaller, og øver mange, mange ganger om dagen. Når man kommer inn later man som man ikke ser hunden før den er rolig.