utsagn fra bekjent

[Gjest Lise26år]

en bekjent av meg har fått barn. har fått høre cirka tyve ganger nå, om når jeg skal få barn. Dere kjenner vel til at folk spør om sånt.

Etter den tyvende gangen "satte jeg ned foten" og sa i fra ganske sterkt om at barn er ikke aktuelt for meg nå, men at jeg gleder meg til den tid kommer. om flere år.

da fikk jeg til svar: "jeg er en karrierekvinne, og nei jeg skal i hvertfall ikke ha noen unger før jeg er 40 år".

Dette ble da sagt i en apende tone, om meg. At det er jeg som tenker det over.

Hva tenker dere om slike utsagn, og hva ville dere svart en bekjent som sa slik til dere?

Det lurer jeg på. ^^

tok meg ikke nær av det, men lurer nesten litt på om denne personen tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn for øyeblikket?

[Daenrys]

Jeg hadde blitt veldig irritert over at noen kan si noe så teit rett og slett. Men så er det sånn da at jeg er veldig dårlig på å komme opp med gode svar i sånne situasjoner... Sannsynligvis hadde jeg kommet med noe ala "herregud da, det finns da for f. en mellomting mellom å få barn som 26åring og som 40åring vel?"

Som sagt, jeg er veldig dårlig på å komme på smarte ting å si i sånne situasjoner...

[Gjest Lamia Lenis]

Jeg hadde blitt dritforbanna! Får ofte høre slikt selv, fordi jeg ikke vil ha barn i det hele tatt.

[Gjest Anerikke]

Aner ikke hva jeg ville svart! Hadde vel blitt litt målløs.

Høres ut som ei som ikke har mye respekt for at andre mennesker tar andre valg i livet. Hun er kanskje litt usikker på hva du synes om hennes valg?

Endret 20. mai 2008 av Anerikke

[onyx]

Å, det er veldig typisk og jeg opplever det ofte, men ikke bare i forbindelse med at noen har fått barn, men alle begivenheter. Jeg har merket meg at det er de samme menneskene som maser på andre hver gang de selv har gjort noe de synes er det ultimate og viktigste i verden. Når de blir samboere må man tåle et evig mas om "når skal dere flytte sammen da og bli seriøse?", når de gifter seg "Åhh... når skal dere gifte dere?", når de får unger "barn er det viktigste av alt, man forstår ingenting før man har fått barn. Når skal dere ha?". Ny bil? Hytte på fjellet? Reise til "populært sydensted"?

Jeg har inntrykk av at noen finner stor glede i å prøve å påvirke andres liv for så å ta "æren" for det om man faktisk tilfeldig gjør noen av de tingene de maser om... Tror de virkelig at noen tar viktige livsvalg basert ene og alene på deres masing? Get a life....

[Gjest ækla]

Eller så har ungen kolikk og hvorfor skal andre ha det bedre enn henne..

Du får tenke over noen gode replikker du kan komme med en senere gang og bruke hennes eget utsagn om deg. F.eks. hvis ungen har sovet dårlig noen netter og hun klager over at hun ikke har fått sovet og er så trøtt pga. ungen, da sier du: "Å, jeg er så glad for at jeg er karrierekvinne og ikke trenger bry meg med sånt" - i en sånn passe spydig tone.

Noen mennesker tror at de er malen for hvordan livet skal leves.

[BAMBI<3]

Jeg hadde i allefall ikke forsvart meg selv, for det er tydeligvis personen som sa det som er usikker her. Bare si at når man får bar varierer fra person til person og at det er din sak, når du ønsker det.

[Titti72]

Si at du desverre er steril, så holder hun nok truten sin.....!

Så når du omsider bestemmer deg for å få et barn, kaller du det et mirakel. og kan virkelig ta av når det kommer til å skryte av din lille engel...

[Freckles]

Jeg får også spørsmål hele tida om vi ikke skal ha et barn til sammen. Det er ikke noe stress for oss men sannheten er at vi har kuttet ut prevensjon for lenge siden men ikke blitt gravide. Det er litt sårt. Nå har jeg begynnt å si at det ser ikke ut til at vi blir flere! Så får de tolke det som de vil...

[Gjest Gjest]

jeg er 26 år og får også spm om ikke jeg vil ha barn snart. Når jeg sier at jeg vet ikke, og at jeg ikke har lyst på enda, så svarer de " Ja, men du må ikke vente for lenge, for da er det ikke sikkert at du kan få barn". Da svarer jeg " nei, mulig det, men såååå viktig er det ikke at jeg får barn heller egentlig. Det er ikke et must". Men da er det liksom sånn " bla bla.,.du vet ikke hva du går glipp av, ect".

[Lissi]

Hadde ikke orket bruke energi på slike "folk" og kommentarer.

Bare si fra at det kommer når det er meningen at det skal komme.

Dessuten er det ikke alle som kan få barn.

Jeg fikk også mye mas en periode, da sa jeg rett ut at dere trenger ikke spørre meg dette året hvertfall:) Da ble det stille.

Klart man vil oppleve å få slike spm både her og der, men ikke la deg irritere over det. Bare lev livet ditt som det passer deg;)

[Alice Ayres]

Hvis man ikke ønsker å snakke om temaet fremtidige barn med folk, er det bare et svar som gjelder: Det er en privatsak.

[Gjest Gjest]

jeg er 26 år og får også spm om ikke jeg vil ha barn snart. Når jeg sier at jeg vet ikke, og at jeg ikke har lyst på enda, så svarer de " Ja, men du må ikke vente for lenge, for da er det ikke sikkert at du kan få barn". Da svarer jeg " nei, mulig det, men såååå viktig er det ikke at jeg får barn heller egentlig. Det er ikke et must". Men da er det liksom sånn " bla bla.,.du vet ikke hva du går glipp av, ect".

Akkurat denne har jeg også blitt møtt med i årevis. Mitt svar har bestandig vært at "ja, en dag kan det være for seint, men jeg kan ikke få barn nå som jeg ikke vil ha barn, bare for sikkerhets skyld". De fleste maser ikke mer da.

Det får være måte på å kjøre den sikre linja! Å få barn er en så krevende og altoppslukende oppgave at det er lurt å være helt klar før man får dem.

Neste gang noen sier du må få barn NÅ fordi det en dag kan bli for sent, ser jeg for meg et slikt svar:

"greit, da sier vi det sånn. Jeg regner med at DU melder deg frivillig til å ta vare på ungen i noen år til jeg føler meg klar for mammarollen?"

Nå er jeg 32 og føler meg klar. Prøver nå. Men det kan hende det ikke går. Det er ikke alle som kan få barn. Likevel vil jeg ikke angre på at jeg ikke fikk barn tidligere. Man må gjøre det som føles rett nå, ikke det som kanskje føles rett flere år fram i tid.

[Gjest Gjest]

Pleier å svare at jeg ikke giftet meg bare for å få barn, det kan man også gjøre utenfor ekteskap..., Det er en privatsak, og om jeg blir gravid skal jeg informere dem når deres tur i rekka kommer.. Til min venninne som har barn med forskjellige fedre, svarte jeg: "JEG trenger ikke kjærlighetsbarn med hver mann jeg bor sammen med for å bevise min kjærlighet", og da ble det jaggu stille gitt! Andre tar jeg meg tid til å snakke med, og forklare mine valg - men DET gidder jeg ikke med gud og enhvermann som tror de har noe med det å gjøre! Trenger jeg å si at jeg aldri maser på andre om slikt? Gleder meg heller sammen med dem når de offentliggjør nyheten!

[Transmogrifier]

Jeg skjønner at det er kult med barn. Jeg vet ikke om jeg vil ha det. Planlegger ikke å ta en avgjørelse så snart.

Det var litt vanskelig å si det i starten, fordi en tenker litt sånn, oops, blir jeg stigmatisert som rar nå... hvorfor fisker folk sånn... Men det er ganske streit. Trenger hverken bli hissig eller sur. Bare enkelt og åpent.

[Fun Light]

"-Nei for tenk, det er det ikke sikkert at jeg skal nei!"

[Gjest Gjest]

En bekjent stilte meg det samme spørsmålet hver gang vi møttes. Han lurte på når jeg skulle få barn og ikke minst om jeg hadde funnet meg en mann (var veldig singel kvinne i starten av 30 årene..). Jeg ble etter hvert utrolig lei de samme spørsmålene hver gang vi møttes. En dag så bare ramlet det ut av meg: eh.. dette har du egentlig ingenting med, men jeg kan faktisk ikke få barn. Det er veldig sårt for meg siden jeg virkelig ønsker meg barn. Jeg synes derfor det er respektløst av deg å stille meg ett slikt spørsmål igjen og igjen uten at du vet bakgrunnen for at jeg er barnløs. Ber deg derfor fint om aldri å spørre meg om dette igjen da jeg blir veldig lei meg.

Jeg har aldri sett en mann bli sååå stille før. Han beklaget veldig og har aldri stilt spørsmålet igjen til meg..

[Gjest Gjest]

Jeg har fått samme spørsmålet fra jeg var 20år. Jeg skal ikke ha barn fordi jeg er kronisk syk - en tilstand som i tillegg til å slå meg ut også er arvelig og potensielt livsfarlig. De fleste vet om sykdommen, men det stopper dem ikke fra å hinte frampå om når jeg skal ha en liten en, det er min plikt å føre slekta videre, at jeg må skynde meg å få barn før jeg tørker inn osv.

En dag ble jeg så forbannet over all gnålinga at jeg spurte gnålefanten om hvorfor hun på død og liv mente at jeg måtte få barn når jeg ikke vet om jeg vil overleve et svangerskap - og langt mindre om jeg vil leve til min 50. fødselsdag. "Barnet vil da ha en far", svarte hun da. Og de vil at jeg skal føde barn inn i den familien. Jada!

[Gjest Lise26]

Aner ikke hva jeg ville svart! Hadde vel blitt litt målløs.

Høres ut som ei som ikke har mye respekt for at andre mennesker tar andre valg i livet. Hun er kanskje litt usikker på hva du synes om hennes valg?

Er målløs enda

Jeg tror hun er usikker på meg angående hennes valg. Noe jeg forstår til en viss grad, siden hun opplever mye problemer etter barnet kom, men dog... virker som en frustrasjon skal presses over på meg, slik at jeg kommer i samme situasjon på en måte... ja hehe

Å, det er veldig typisk og jeg opplever det ofte, men ikke bare i forbindelse med at noen har fått barn, men alle begivenheter. Jeg har merket meg at det er de samme menneskene som maser på andre hver gang de selv har gjort noe de synes er det ultimate og viktigste i verden. Når de blir samboere må man tåle et evig mas om "når skal dere flytte sammen da og bli seriøse?", når de gifter seg "Åhh... når skal dere gifte dere?", når de får unger "barn er det viktigste av alt, man forstår ingenting før man har fått barn. Når skal dere ha?". Ny bil? Hytte på fjellet? Reise til "populært sydensted"?

Jeg har inntrykk av at noen finner stor glede i å prøve å påvirke andres liv for så å ta "æren" for det om man faktisk tilfeldig gjør noen av de tingene de maser om... Tror de virkelig at noen tar viktige livsvalg basert ene og alene på deres masing? Get a life....

hehehe, du fikk sagt det.

stemmer det her. har man flyttet sammen begynner spørsmål om giftemål og sånn fortsetter det i en evig sirkel. Slitsomt altså.

Det merkeligste var at denne jenta her frarådet meg å få barn når hun var 4 mnd på vei husker jeg. Men det er helt glemt nå...

jeg forstår jo at man da aldri ønsker barnet vekk og at man gleder seg over det, men press vil man ha seg frabedt ja!

Litt enig med deg i siste avsnitt. De kan opptre som slike "mentorer", og HVIS jeg hadde vært dum nok til å høre på de da, da hadde de nok tatt æren for det og. det tror jeg du har rett i angående slike mennesker.

[Gjest Lise26]

Eller så har ungen kolikk og hvorfor skal andre ha det bedre enn henne..

Du får tenke over noen gode replikker du kan komme med en senere gang og bruke hennes eget utsagn om deg. F.eks. hvis ungen har sovet dårlig noen netter og hun klager over at hun ikke har fått sovet og er så trøtt pga. ungen, da sier du: "Å, jeg er så glad for at jeg er karrierekvinne og ikke trenger bry meg med sånt" - i en sånn passe spydig tone.

Noen mennesker tror at de er malen for hvordan livet skal leves.

Hun har nok sitt å stri med. det tror jeg. men når man hele tiden er en støttende og lojal venninne (og det er jeg, jeg skryter ikke heller) blir man mektig irritert av alle disse spørsmålene om barn, og jeg har heldigvis sagt i fra. Hun vet godt bedre og. Føler at det ligger en sånn undertone eller mistenksomhet i det hele, som: "mannen hennes vil sikkert ikke ha barn" - de skulle bare visst! han er den som faktisk ønsker barn fortere/mer enn meg.

skrev at det var ikke aktuelt nå i det hele tatt. det var da jeg fikk det svaret om karrierekvinnen, meg. hehe

Jeg hadde i allefall ikke forsvart meg selv, for det er tydeligvis personen som sa det som er usikker her. Bare si at når man får bar varierer fra person til person og at det er din sak, når du ønsker det.

Ikke sant. altså, jeg har sagt i fra om at jeg ikke skal ha barn. og fikk da svaret i hovedinnlegget.

blir dumt å forsvare seg mer nå. da blir det mer som drittslenging, eller så kommer det en veldig unødvendig diskusjon ut av det hele. og det ser jeg ikke poenget med.

Jeg får også spørsmål hele tida om vi ikke skal ha et barn til sammen. Det er ikke noe stress for oss men sannheten er at vi har kuttet ut prevensjon for lenge siden men ikke blitt gravide. Det er litt sårt. Nå har jeg begynnt å si at det ser ikke ut til at vi blir flere! Så får de tolke det som de vil...

Uff...så leit. har gjort meg de tankene selv. Hva hvis jeg ikke kunne få barn?

Det er ingen menneskerett å få barn faktisk. tenk hvor såret jeg hadde blitt hvis jeg var i dine sko!

jeg ønsker deg og din kjære masse lykke til. ha troen og du det kommer.