Ingen hilsen på 17.mai fra foreldre

[Gjest Raptuza]

Jeg er voksen, gift og har familie. Har etablert meg på en annen kant av landet og holder kontakt med mor og far(som er skilt) via telefon, sms og brev/kort. Men på 17.mai hørte jeg ikke et pip fra hverken den ene eller den andre. For to uker siden var jeg på hjemstedet vårt og besøkte begge.

Jeg syns det er dumt at jeg alltid må ta kontakt(skrive/ringe). Er det andre som opplever at foreldre ikke viser særlig interesse for sine barns liv?

[Wildy]

I en periode var det slik også her. Men det skyldtes ikke først og fremts manglende intresse, men heller lite tid og overskudd. Nå når begge mine foreldre har gått av med pensjon og hverdagen deres har blitt anderledes er det mye mere engasjement.

[Gjest Gjest]

Bedre med for lite engasjement enn for mye engasjement.

[Gjest Raptuza]

Men det fins jo noe som heter likegyldighet også.....

[Gjest Screemy]

Jeg er voksen, gift og har familie. Har etablert meg på en annen kant av landet og holder kontakt med mor og far(som er skilt) via telefon, sms og brev/kort. Men på 17.mai hørte jeg ikke et pip fra hverken den ene eller den andre. For to uker siden var jeg på hjemstedet vårt og besøkte begge.

Jeg syns det er dumt at jeg alltid må ta kontakt(skrive/ringe). Er det andre som opplever at foreldre ikke viser særlig interesse for sine barns liv?

Hvorfor er det dumt at du må ta kontakt?

De var vel opptatt med sitt og "glemte" å sende hilsen!

Tror vel ikke at det var vondt ment - alle kan glemme ting, spesielt på en stressende dag!

Er det foresten alltid du som tar kontakt med dem eller føles det bare slik ut?

Endret 19. mai 2008 av Screemy

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Kanskje de er redde for å "bry" deg med sms osv, fordi de vet at du lever hektisk. Dersom du ønsker mer aktiv kontakt fra deres side, så synes jeg du skal si det! De kan ikke forandre noe de ikke er klar over at plager deg.

Jeg bor også i en annen by enn mine foreldre, og jeg teller IKKE hvem som ringer/sms'er osv. Noen ganger er det jeg mange ganger på rad, og andre ganger omvendt. Men det viktigste er at vi faktisk har kontakt.

Hvis det er sånn at de ikke blir glade når du tar kontakt, eller at de ikke tar telefonen eller har tid til å snakke - da burde du ordne opp i det. Men det høres ikke slik ut på innlegget ditt. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Nå vet ikke jeg hvordan det er ellers. Men akkurat på 17. mai hadde jeg ikke forventet noen spesiell hilsen. Jul og bursdag er jo en ting. Men en dag som 17. mai er ihvertfall ikke for meg en dag man på død og liv på sende en hilsen til alle sine nærmeste. Jeg gratulerte de jeg traff, men telefonen min var faktisk ubrukt den dagen...

[MAcy]

Jeg fikk heller ikke noen hilsen av hverken mor eller far på 17 mai, men dumpet tilfeldig over dem og da var det hei, ikke noe mer hyggelig enn med andre bekjenter.

For min del snudde alt seg da jeg fant type og enda mere da vi giftet oss. Det ene året fikk jeg ei kort melding fra hver med kun"gratulerer med dagen". Ikke mer enn det.

Dette synes jeg var utrolig leit. Foreldrene mine har alltid besøkt meg eller ringt meg på bursdagen så det var en kjempe nedtur. Mannen min sendte dem den samme meldingen hvor han skrev at jeg ble kjempe lei meg over at ingen av dem ringte.

Pappa ringte med det samme, men nevnte ikke noe om at han ikke hadde ringt og mamma sendte melding med at hun var enig at hun burde ha ringt meg på dagen.

Jeg synes både foreldre og barn skal holde kontakten. Men det er veldig vondt om man føler at den andre ikke er interessert. Slik er det hos oss.

Foreldrene mine har ikke tid til å ringe eller sende meg melding. og kommer skjeldent på besøk. Den kontakten vi har er det stortsett jeg som opprettholder selv, eller helst mannen min. Jeg er for skuffet og lei til å holde ut med de nå.

[Gjest Naria]

Er det vanlig å sende hilsener på 17-mai?

[Frk Johansen]

Jeg har heller ikke hørt fra min far på 17. mai, av og til "surner" han litt og jeg antar det har skjedd nå også. (Aner ikke hvorfor) Jeg ringte han to uker før 17. mai for å slå av noen ord og antok han ville ringe og prate med barnabarna på den store dagen men ikke et pip har jeg hørt og jeg vet ikke når jeg ringer han opp igjen heller. Vi bor ikke i samme by men ikke lenger unna enn en drøy times kjøring. Min mor møtte jeg i toget og hadde henne og svigermor på mat senere.

Jeg føler at skal man ha kontakt må det gå begge veier, jeg gidder ikke alltid å ringe mine foreldre bare fordi jeg er yngst, om ikke de av og til gidder og ringe meg heller så dropper jeg det bare. Hvis de ikke finner glede av å ringe og prate med barnet eller barnebarna sine så får det jo bare være tenker jeg, men kan være den første til å innrømme at det kan være sårt, i perioder.

[Gjest Gjest_Varsia_*]

Hehe, foreldrene mine er også litt sånn. Jeg flyttet ut da jeg var 17, og jeg ringte dem hver dag det første året, før det sakket ut. Så da lærte de seg vel at jeg ringer når jeg er pratsom, og det har resultert i at vi snakkes veldig sjelden for tiden.

Men det har mye med overskudd å gjøre. Jeg ringer dem oftere i perioder der jeg kjeder meg, og pappa ringer meg faktisk ganske ofte de gangene han er alene stakkars... DA kan han ringe liksom.

Man må bare venne seg til det. Av og til savner jeg litt at de ringer også, men det går fort over, vi er ikke en telefonfamilie. De interesserer seg jo for livet mitt, telefon er bare ikke så naturlig for oss (eller helst foreldrene mine da...).

Helt normalt altså

[Gjest Sativa]

Jeg var sammen med mamma på 17. mai, men det er liksom naturlig siden hun bor i nærheten. Pappa hørte jeg ikke noe fra, og ikke han fra meg heller. Jeg ser ingen grunn til at man skal ringe hverandre den dagen, den er da travel nok fra før? jeg har ihvertfall ikke noe større behov for å snakke med foreldrene mine denne dagen enn ellers. Og sånn generellt sett så ringer de meg mye oftere enn motsatt, nesten så ofte at jeg ikke gidder ta telefonen eller blir utrolig sliten og oppgitt over alt tørrprat og babbel om ingenting.

[Gjest Pysepus]

Med min mor er det slik at vi er like flinke på å ha kontakt, mens med min far er det alltid jeg. Noen personer er vel bare slik at de ikke tar så mye initiativ... men jeg synes jo kanskje foreldrene dine kan ta litt kontakt da Gjør de det ellers?

[Gjest Gjest]

Ikke heng deg opp i detaljer og bagateller. Gled deg over at du har et godt forhold til foreldrene dine, selv om de ikke alltid husker på å sende hilsner på alle dager som er viktige for deg.

[asterix]

Vet ikke om noen som sender hilsner til familie eller andre på 17. mai.

[Gjest pdg]

Her har vi vokst opp med den tradisjon at det er de voksne barna som har ansvar for å varte opp/ta vare på/sørge for kontakt på viktige dager. Det er en måte å gi takk til sine foreldre. En måte å vise respekt og omsorg til sine faoreldre. Når barna er små, er det selvfølgelig foreldrenes ansvar å vise slik omsorg. Jeg vokste opp med dette selv. På store dager, 17. mai, pinse, påske, jul etc så var det vi (foreldrene mine) som besøkte eller ringte besteforeldre. På egen bursdag forventes det selvfølgelig at kontakten blir gitt av den som skal gratulere, ikke den som skal gratuleres.

Ellers i året er det likt ansvar for å holde kontakten. Da ringer jeg min mor og min far, og de ringer meg. Min manns mor er flink til å ringe oss/sønnen sin, men hans far derimot er en enveis-kommunikasjon fra vår side. Så det blir derfor bare på hans bursdag, julaften, påske og 17. mai vi ringer. Vi, eller rettere sagt mannen min, orker ikke å bruke så mye tid og energi på noen som ikke har så stor interesse for å ha en god kontakt eller et godt forhold.