Klarer ikke å bestemme meg

[Gjest Gjest_S_*]

Jeg var på tur for noen uker siden og møtte en fyr som jeg flørtet litt harmløst med i løpet av langhelgen. Jeg hadde møtt ham en måned tidligere, men det var så mange nye folk så jeg hadde ikke snakket noe særlig med ham da. Jeg har egentlig ingen forholds erfaring så jeg er på fullstendig ukjent terreng her.

Jeg synes han er kjempe morsom, søt og hyggelig, men tror ikke jeg er seksuelt tiltrukket av ham. Vi har holdt kontakten daglig via msn og sms siden den helgen og jeg klarer ikke å bestemme meg for om dette bare er uskyldig flørting eller om jeg er interessert i noe mer. Vi bor på forskjellige sider av landet, men han er tilfeldigvis fra min hjemby, så når jeg skal snart dra dit og være der i 1,5 mnd i sommer så kommer vi til å møtes. Men jeg synes alt dette virker litt skummelt, alt er enkelt og greit når vi bare skriver fram og tilbake, men ansikt til ansikt blir mye mye skumlere.

Jeg har en tendens til å løpe i motsatt retning hvis noen viser interesse for meg, og jeg er redd for at det er dette som kommer til å skje når jeg kommer hjem. Alle venninnene mine sier at jeg skal "go for it" selv om jeg ikke vet om jeg liker han eller ei. Men er litt redd for at hvis det ikke funker så blir det merkelig når vi møtes igjen på alle de kommende turene vi skal på. Vet jeg overtenker alt dette, men klarer ikke å la være.

Trener råd

[yoga]

Hei.

Det var en klok mann en gang i tiden som sa:

"Det er bedre å angre på det du har gjort, enn å angre på det du ikke har gjort."

Kanskje noe å tenke på?

[Freckles]

Funker det ikke så bor han jo på andre siden av landet likevel! Du har 1,5 mnd å finne ut av om du liker han så da er det vel bare å kaste seg ut i det når du har muligheten? Hva har du å tape på det da? Dere behøver vel ikke ha sex?

[Gjest Gjest_S_*]

Som sagt er jeg ikke særlig erfaren innen forhold og sånt, så hva er vanlig vente tid før sex? Du sier det ikke er nødvendig i løpet av 1,5 mnd. Skal man ikke bare ta det litt etter hvordan man føler? Går det virkelig ann å være delvis sammen med noen i 1,5 mnd, men ikke ligge med dem, blir ikke det nesten litt slemt?

Trenger masse råd her

[Wildrose]

Hei.

Hvorfor ikke satse på å være venner i første omgang, og fortell det. Skulle det komme sexsuelle følelser ettervært, så får dere ta vennskapet eller kjærester opp som tema hvis det skulle forandre seg?

[Annikken]

Om du ikke føler en umiddelbar seksuell tiltrekning, synes du jeg skal la det være.

Det der ubeskrivelig "ah, ooh!" må være til stede for at kroppen din skal ha et ønske om å knytte bånd til hans. Nå kommer sikkert mange til å være uenig med meg, men dette er altså ikke en annen variant av "bad boy" vs "nice guy". Snille gutter kan du også dø etter å få til sengs, og det er dette jeg mener må være der.

Er du usikker, kyss han. Sitter ikke interessen der da, men det er "helt greit", må du ta det som et varsel - skriker ikke hormonene dine at du vil ha ham, vil de nok aldri gjøre det.

IN MY HUMBLE OPINION

[Gjest Gjest_S_*]

Men må man føle som om man har blitt truffet av et lynnedslag for å starte et forhold? Går det ikke ann å være venner å ta det derfra? Jeg har ikke noen god erfaring med forhold som starter med krasj, de ender ofte i et større ett.

Hadde vært greit å få noen meninger om dette.

[Gjest Gjest]

Jeg mener bestemt at man kan få følelser etterhvert.

Uttrykk som at man skal føle det som et lynnedslag, kjærlighet ved første blikk, drømmekvinne og -mann osv. er bare med på å lage feil og for høye forventninger.

Man ser jo hvordan det går med de fleste forhold - ikke mye rosenrødt igjen når hverdagen innhenter en. Noen få greier det, og ære være dem for det.

Derfor tror jeg at de fleste starter et forhold i feil ende, altså i sengen og med en opphauset tanke på at "dette er drømmepartneren"- wow!

Ikke rart mange blir skuffet. Så mitt råd til deg er å ta det helt med ro, behold trusa på og bruk lang tid på å bli kjent!

[Gjest Gjest_S_*]

Tiden nærmer seg for at jeg skal reise hjem, og jeg kjenner panikken begynner å komme krypende.

Han har holdt på å pusse opp den nye leiligheten i lang tid, og det har vært litt betryggende å tenke på at han bor hjemme hos foreldrene, for da vil det mest sannsynligvis ikke skje noe særlig, pluss jeg føler det blir alt for skummelt å være alene med han helt til å begynne med. Men i går fortalte han at han ikke gidder å vente lenger, og kommer til å flytte inn om en uke. Dvs at hvis vi skal finne på noe så vil det mest sannsynligvis være alene i hans leilighet (pleier aldri å ha noen med hjem til mitt hus, altfor innpåslitne foreldre).

I tillegg til alt dette så snakkes det mye om ting vi skal gjøre. F.eks så skal han dra på en speidertur den første helgen jeg er hjemme, og i går spurte han om jeg har lyst til å være med. Dette høres kjempe hyggelig ut, men hvordan vil det se ut? Her drasser han med seg en venninne på tur med mange andre, sikkert fra 10 år og oppover, kommer de til å forvente/tro at vi er sammen? Det er ekstra vanskelig å dra på turer når man bare kjenner en person, det er mye vanskeligere å bli kjent med nye folk da enn hvis man ikke hadde kjent noen. Føler det blir sånn press på; hvem er du? hva gjør du med ham? vi har kjent han i evigheter, så vi burde godkjenne deg.

Vet jeg overtenker alt dette. Er helt uslitt av alle de potensielle scenarioene jeg ser for meg. Men jeg har (som jeg har sagt tidligere) en lei tendens til å få fullstendig panikk. Jeg har faktisk klart å begynne å stamme og fekte med armene for å prøve å forklare at jeg måtte gå en gang en fyr prøvde å kysse meg. Så jeg har desverre et gigantisk tilfelle av forpliktelses/forholds/you name it angst

[Gjest Gjest]

Er du usikker, kyss han. Sitter ikke interessen der da, men det er "helt greit", må du ta det som et varsel - skriker ikke hormonene dine at du vil ha ham, vil de nok aldri gjøre det.

For de fleste fjortiser er det nok slik. Men etterhvert som man blir eldre og har flere erfaringer bak seg, er gjerne hormonene ganske så avholdne inntil man har tilbragt endel tid med den utvalgte.

[Annikken]

For de fleste fjortiser er det nok slik. Men etterhvert som man blir eldre og har flere erfaringer bak seg, er gjerne hormonene ganske så avholdne inntil man har tilbragt endel tid med den utvalgte.

I så fall foretrekker jeg å ha det som en fjortis

[Teriyaki]

I så fall foretrekker jeg å ha det som en fjortis

Samme her.

med både eksen og nåværende kjente jeg det i hele kroppen første gang i kysset.

[Gjest Dont Worry, Be happy!]

Du skal jo være der i 1,5 måned sier du? Da trenger du ikke stresse! Prøv å kos deg i sommer sammen med han. Så ser du hva som skjer! Ta deg god tid til å ha det gøy, flørt, og bli kjent! Dere har jo tydeligvis en god tone på gang!

Du skriver at du har litt forpliktelsesangst/forholdsangst/løper når en gutt er interessert. Dreier det seg om at du er usikker kanskje, redd for å såre? Tenker at du ikke kommer til å få de rette følelsene (selvom det er mye du liker ved ham!), så da er det bare å løpe? Hvis det gjelder sånne ting, så kan du jo ikke vite alt med en gang. Utforsk, og så merker du om du er interessert. Det er ingenting i veien med det! Om du skulle ha følelser for han, så ta ting rolig og i ditt eget tempo. Om du ikke skulle ha følelser for han, er det jo ingenting i veien med det. Forhastet sex og roting vil kanskje føre til forverret forholdsangst?

Du trenger jo ikke være med på den speiderleiren hvis du ikke har så kjempelyst. Dere har jo resten av sommeren også. Angående sex og roting: Hvis han er en Speiderleir-leder type, er han kanskje ikke den som vil ha deg rett i sengs?

Håper du koser deg i sommer og prøver å kaste bort litt av tenkingen! Tror vi alle kan tenke for mye og gjøre ting alt for kompliserte i vårt eget hode, men husk at det er ute i virkeligheten kjærligheten begynner!