Prinsipper om omsorg ved samlivsbrudd

[Far til 2]

I "Tanja saken" ser vi igjen urimelige utslag av myndighetenes manglende vilje til å rette seg etter internasjonal lov. Dette er samme utslag av subjektivitet som myndighetene "kritiserer" andre land for (ref bl.a. Tyrkia saken hvor 2 gutter ble holdt tilbake i Tyrkia for et års tid siden).

I denne saken har altså far omsorgen for barnet i Russland, mens moren drar til Norge og deretter reiser tilbake og henter barnet. Dette blir akseptert, men når jentas far kommer over (han som har daglig omsorg ihht loven), kan verken jenta eller faren få bli i Norge.

Resultat kan bli at myndighetene overlater til domstolen å overføre omsorgen til moren, - stikk imot internasjonale regler som tilsier at slike saker skal avgjøres i opprinelseslandet.

Resultatet kan bli at vi får MANGE saker der utenlandske menn og kvinner henter barna FRA Norge for deretter å få omsorgen for barnet i sitt eget land. Myndighetene legger med dette opp til å motarbeide internasjonale regler og resultatet kan bli katastrofalt på lengre sikt.

Slik jeg ser dette bryter norske myndigheter ikke bare internasjonale regler mht avgjørelse av omsorgssaker med en slik holdning. De bryter også FN's barnekonvensjon som tilsier at barn har rett til samvær med begge sine foreldre ettersom en utvisning av faren vil medføre at jenta ikke lenger har praktiske muligheter til samvær med han.

Årsaken er naturligvis at jeg antar myndighetene vil overføre omsorgen til moren SAMTIDIG som de utviser faren. Prinsipper mht innvandring/asyl er med andre ord viktigere enn internasjonale regler og FN's barnekonvensjon.

Følgene blir naturligvis at vi må akseptere barnekidnapping i Norge og at land som Tyrkia, Pakistan, Iran, Irak, Thailand, Kina, Korea, og mange Afrikanske land vil kunne bruke saken som en referanse for å overføre omsorgen av barn til disse landene.

Ved å gi faren oppholdstilatelse ville bruddene på internasjonale regler (ref avsnittet ovenfor) ikke lenger være en akseptert unnskyldning for å akseptere barnekidnapping. Èn sak (basert på regjeringens prinsipper om innvandring) kan med andre ord medføre at hundrevis av barn vil miste sin norske mor eller far.

Hvordan mener dere andre at slike saker bør løses ?

[Honey Bee]

Ideelt sett skulle jo faren fått oppholdstillatelse også.Personlig syns jeg det er trist når barn blir sendt ut av landet når de har vært her i mange år,uansett hvem som har omsorgen.De vil uansett miste retten til å se en av foreldrene.Ashok saken er et skremmende eksempel på overgrep fra myndighetene mot barn.Han ble sendt hjem til en alkoholisert bestefar i et krigsherjet land.

Tror man må utvise skjønn i slike saker.At saken kan bli prøvd i norsk rett syns jeg bare er bra.Ingen farer for bestikkelser osv.På sammne måte som andre land beskytter vi våre landsmenn slik at de ikke blir sendt ut til et fremmed land for å prøve saken sin.Plager ikke meg nevneverdig altså.I mange land får jo far omsorgen automatisk bare fordi han er mann.

[Far til 2]

Ideelt sett skulle jo faren fått oppholdstillatelse også.Personlig syns jeg det er trist når barn blir sendt ut av landet når de har vært her i mange år,uansett hvem som har omsorgen.De vil uansett miste retten til å se en av foreldrene.Ashok saken er et skremmende eksempel på overgrep fra myndighetene mot barn.Han ble sendt hjem til en alkoholisert bestefar i et krigsherjet land.

Tror man må utvise skjønn i slike saker.At saken kan bli prøvd i norsk rett syns jeg bare er bra.Ingen farer for bestikkelser osv.På sammne måte som andre land beskytter vi våre landsmenn slik at de ikke blir sendt ut til et fremmed land for å prøve saken sin.Plager ikke meg nevneverdig altså.I mange land får jo far omsorgen automatisk bare fordi han er mann.

Jeg er enig i noe av det du sier.

Ashok saken er et eksempel på myndightenes overgrep mot barn så lenge ingen i hjemmlandet ønsket å ha omsorgen for han. Og myndighetene sa vel nesten med klartekst at det var for å statuere et eksempel.

Men jeg synes det er galt av vi i Norge skal bryte internasjonale avtaler som tilsier at omsorgssaker skal behandles i det landet saken har oppstått uten at partene er enig. Med den holdningen Norge nå legger til grunn sier vi at det er helt OK for utenlandske statsborgere å kidnappe egne barn fra Norge og på den måten overta omsorgen.

Dette betyr at vi ofrer barnas rett til å beholde sin lovlige bostedsforelder for å unngå at en forelder, som ikke synes å ha gjort noe galt, skal få oppholdtilatelse.

Hvorfor skal vi ofre barns rett til samvær, bryte FN's barnekonvensjon og bryte internasjonale avtaler mht domstolenes avgjørelse for å hindre at en forelder skal få bosette seg i landet ?

Alle 3 bruddene kan unngås ved å la faren til jenta (som tross alt har omsorgen) få bli i Norge. Isteden ser det altså ut til at myndighetene ofrer jentas rett til samvær ved å frata faren omsorgen og deretter utvise han fra landet. Og det gjøres av en regjering som består av et parti (SV) som påstår at de har fokus på barn og unge.

Jeg vet ikke hvor mange av dere kvinner som ville likt å stå å se på at deres egen far bli tvangssendt ut av landet, men jeg tror det er veldig få. Resultatet er som nevnt at mange hundre barn nå må akseptyere at utenlandske fedre kidnapper sine barn og får omsorgen for barnet i sitt hjemland. Dette gjør myndighetene nå med fullt overlegg.