Alene på 17 mai

[Gjest Gjest_Ensom_*]

Det føles tomt i livet å feire 17 mai med barn uten noen å feire den med. Samboeren min orker ikke, han har ikke barn fra før og det er kanskje greit at han sover over denne dagen slik at jeg slipper å slepe på en klagete mann over venting på barnas dag.

Jeg har ingen familie i nærheten. Vennene mine feirer med egen familie. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når toget er over. Jeg føler meg så alene. Trist over å være alene. Føler meg litt sviktet, føler meg litt glemt.

[Gjest Cascabel]

Spark gubben i rævva og be han bli voksen?

Sukk..blir så trist over sånt. Menn som ikke kan stille opp

[absinthia]

Glem syvsoveren og gå på eventuelle arrangementer med barn. Personlig synes jeg at han burde vokse opp og gjøre en viss innsats, men ser ingen grunn til å lage dagen til en krangledag.

Er det ingenting som blir arrangert i nærliggende idrettshaller, skoler mm? Gå i såfall dit, selv om du ikke kjenner noen, det blir stort sett mer moro enn du tror.

Jeg synes altså at du skulle "hevne" deg med å ha det så bra som overhodet mulig, og gjøre alt for å få en strålende dag.. så kan han bare ligge der.. fysakken.

Endret 16. mai 2008 av absinthia

[Nigo-san]

Vil han ikke, så vil han ikke da.

Så lenge du har barn er du ikke alene på 17.mai. Kos deg og ha det gøy med barna dine!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt, ikke godt å ha det sånn.

Hvor bor du da? Kan du sjekke om dere kan ta en eller annen utflukt, f eks ta trikken eller båten til et eller annet sted med kaffe og kaker? Det skal vi.

Eller gjøre det enkelt; gå i tog, og ta en tur på skolen hvis det er arrangement der? Og så hjem og kose seg med et eller annet?

Jeg skjønner at du føler deg alene, jeg gjør også det på sånne dager. Prøver å trøste meg med at jeg ikke er alene, har jo ungene. Tenk på de som er helt alene! Må bare gjøre det beste ut av situasjonen.

[Gjest Piper]

Hvorfor har du valgt en mann som ikke ønsker å ta del av ditt barns liv? Og hvorfor har du valgt en mann som du føler deg ensom med?

Jeg har feiret 17. mai i mange år alene med barna, men jeg syns det var kjempe kos. Jeg må ikke ha en mann for å ha det hyggelig, for jeg og barna klarte fint å ha en koselig dag sammen.

[Gjest Gjest]

Hvorfor har du valgt en mann som ikke ønsker å ta del av ditt barns liv? Og hvorfor har du valgt en mann som du føler deg ensom med?

Jeg har feiret 17. mai i mange år alene med barna, men jeg syns det var kjempe kos. Jeg må ikke ha en mann for å ha det hyggelig, for jeg og barna klarte fint å ha en koselig dag sammen.

Dette er vel ikke din sak? Selv om mannen ikke gidder å feire 17.mai, trenger vel ikke forholdet alltid være sånn?

Hva vet vi om hun har nevnt noe for han om hvordan hun føler det? Samme det vel, slik jeg oppfattet det trengte TS en oppmuntring til å møte 17.mai på en god måte. Hva er da vitsen med kommentarer som at jeg kan og vil, mens du er avhengig av en mann, lissom. Det blir litt tåpelig.

[Gjest Piper]

Dette er vel ikke din sak? Selv om mannen ikke gidder å feire 17.mai, trenger vel ikke forholdet alltid være sånn?

Hva vet vi om hun har nevnt noe for han om hvordan hun føler det? Samme det vel, slik jeg oppfattet det trengte TS en oppmuntring til å møte 17.mai på en god måte. Hva er da vitsen med kommentarer som at jeg kan og vil, mens du er avhengig av en mann, lissom. Det blir litt tåpelig.

Og du må da for all del mene at det blir tåpelig, men jeg mener det er tåpelig av en mann å ikke ville være med familien sin på 17. mai. Om han er far eller ikke til barnet.

Og jeg oppmuntret henne til å se at det er mulig å få en fin dag med barnet, uten å måtte ha en mann ved sin side, når det først er slik situasjonen er.

Og jeg har heller ikke sagt at det er min sak, men ejg bare stilte spørsmål med valget hennes. Så får det være opp til henne å svare eller ikke for jeg har da virkelig ikke krevd et svar :kaffe:

[Gjest Gjest_anny_*]

Kos deg med barna dine, du! Gjør dagen så hyggelig du kan for de søte små, gi dem gode barndomsminner. Og la mannen seile sin egen sjø.

Men forstår deg - har hatt det slik selv.

[Gjest Gjest]

Og du må da for all del mene at det blir tåpelig, men jeg mener det er tåpelig av en mann å ikke ville være med familien sin på 17. mai. Om han er far eller ikke til barnet.

Og jeg oppmuntret henne til å se at det er mulig å få en fin dag med barnet, uten å måtte ha en mann ved sin side, når det først er slik situasjonen er.

Og jeg har heller ikke sagt at det er min sak, men ejg bare stilte spørsmål med valget hennes. Så får det være opp til henne å svare eller ikke for jeg har da virkelig ikke krevd et svar :kaffe:

Å ja, jeg så ikke den oppmuntringen jeg.

[royaltrux]

Det føles tomt i livet å feire 17 mai med barn uten noen å feire den med. Samboeren min orker ikke, han har ikke barn fra før og det er kanskje greit at han sover over denne dagen slik at jeg slipper å slepe på en klagete mann over venting på barnas dag.

Jeg har ingen familie i nærheten. Vennene mine feirer med egen familie. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når toget er over. Jeg føler meg så alene. Trist over å være alene. Føler meg litt sviktet, føler meg litt glemt.

Jeg og måtte feire 17.mai alene før, det er tungt. Det var en nabo som jeg alltid synes var veldig snill som jeg spurte om jeg kunne ta følge med de den dagen mens vi var ute på den offentlige feiring. Det var litt vanskelig å spør men det var veldig positiv og koselig. Den nabo kjente jeg egentlig ikke så godt, men hun var alltid så snill at jeg følte jeg kunne spør.

Synd at samboeren føler det er greit å sove, det er faktisk ikke han det dreie seg om men barna...Dette hadde jeg hatt vanskelig å akseptere, litt respekløst overfor deg og barna (med mindre han har en psykisk lidelse som gjør dette vanskelig for han).

Han må jo sto opp en gang i løpet av dagen da sånn at dere kan kose seg med litt kake og is hjemme?

[Gjest Flaggstad]

Det føles tomt i livet å feire 17 mai med barn uten noen å feire den med. Samboeren min orker ikke, han har ikke barn fra før og det er kanskje greit at han sover over denne dagen slik at jeg slipper å slepe på en klagete mann over venting på barnas dag.

Jeg har ingen familie i nærheten. Vennene mine feirer med egen familie. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når toget er over. Jeg føler meg så alene. Trist over å være alene. Føler meg litt sviktet, føler meg litt glemt.

Hei!

Er ikke denne dagen for barna? Det viktigste er vel at man følger opp dem og at de ikke føler seg glemt.

Når det er sagt mener jeg at, siden det er viktig for deg å ikke feire alene denne dagen, samboeren din oppfører seg veldig egoistisk. Ikke hans barn kanskje, men når man er i forhold skal man stille opp både for partner dens barn. Det er vel en del av forpliktelsen når man velger å gå inn i et forhold med noen som har barn.Enn mann som klager over venting på barnas dag, som du skriver, høres ut som et barn selv. Kan da ikke være noe hyggelig for barna og bo i et hjem sammen med en slik.

[Honey Bee]

Nå har jeg en liten tur hjem mens vi venter på at barnehagen åpner for 17 mai feiring.Er også "alene" med 4 barn.Familien bor langt unna.Det går fint egentlig.Mamma er veldig syk så hun kan ikke komme oppover,og da gjør jeg det beste ut av det.Drar i barnehagen og det holder som regel for barna.At jeg ikke skal noe etterpå og kveld er egentlig greit,blir jo sliten.Istedet for å føle deg glemt og ensom,tenk at det er mange som vil feire med deg men som ikke har mulighet pga avstand.Nå ser barna litt på tegnefilm og jeg sjekker ståa på KG,om en halvtime drar vi til barnehagen,blir koselig

Endret 17. mai 2008 av Honey Bee

[Gjest Gjest]

Samboeren din burde da klare å stille opp på 17. mai selv om han ikke har egne barn. Jeg har selv valgt å "sove bort" 17. mai i flere år, fordi denne dagen ikke gir meg noe personlig. Men nå, med samboer og stesønn, så drar jeg meg opp tidlig på morgenen for å hjelpe til med 17. mai-frokost, se på stesønnen i toget, bake kake til kveldens familiesammenkomst osv. Jeg er ingen heltinne av den grunn. Gjør ikke mer enn man kan forvente. Men når man velger en partner med barn så velger man også barnet.

Men for å være litt positiv: Dagen kan da bli kjempefin også uten samboer? Kos deg med barna du. Gå i tog, spis is, drikk brus. Og etterpå går dere hjem og ser en fin film mens dere momser potetgull og sjokolade. Det finnes mange måter å feire 17. mai på!

Lykke til, og ha en flott dag!

[La Guapa]

Oj- det var spesiellt.

Vil han ikke feire 17. mai med deg?

Mannen min og jeg feiret da 17. mai også de årene han ikke hadde datteren sin...

Vi sto opp i rett tid, pyntet oss og så borgertoget hvertfall.

Det at han velger å ikke feire dagen med barna dine var kjempe-rart.

Det må være vondt for deg

Enn andre dager da? julaften og fødselsdager? er han med på dem?

Min første samboer var ekstremt lite opptatt av slike dager, kanskje fordi moren hans ikke hadde lagt noen vekt på dem da han vokste opp.

Det var liksom ikke noe ekstra stas med fødselsdagen hans. Jeg kommer fra en familie der mamma satt oppe om natta og limte sammen små figurer til barneburstadsbordet...og klippet ut papirpenger til pølseboden så jeg var vant til noe helt annet.

Etterhvert så jeg hvor stor pris han satte på servering på sengen med pakke om morgenen....han ble som en liten unge igjen

Kanskje er det det som mangler hos din sambo- han har ikke noe forhold til det.

Det er uendelig trist for barna- de går glipp av mange sommerfugler i maven da gitt. Kan du snakke med ham om det ? Kanskje vise ham hva du har skrevet...det er ikke alltid de klarer å "gjette" seg til det....

Sender deg en klem så lenge

[Gjest Gjest_Ensom_*]

Takk for all oppmuntringen :-) Jeg trengte virkelig litt sympati og det var godt å lese at flere har vært eller er i samme båt som meg.

Jeg vil bare fortelle at jeg ikke klandrer samboeren min for ikke å delta dette året. Han forsøker virkelig å bli en del av familien, men jeg har et svært krevende barn og har manglet avlastning den siste tiden. Så jeg forstår at han heller tro ut på 16 mai for å puste ut og heller svikte meg dagen etter. Jeg vet han savnet meg hele dagen og at han lurte på om jeg var skuffet eller hvor skuffet jeg var.

Jeg var vel mest rådløs ettersom barnas og familiens dag slo litt sprekker og at dette er en vanskelig dag å vise frem dette på.

Det er ikke første gang det skjer nei. Ettersom det krevende barnet trekker en del energi og oppmerksomhet er det ikke alltid at samboeren min orker å delta på lik linje som meg. Han bærer også bitterhet for at barnets far ikke lenger viser interesse og livstegn.

Så jeg forstår han så godt, men jeg blir ikke mindre ensom av den grunn. Jeg vil heller leve sammen med han i det omfang jeg kan enn å leve helt alene. Jeg er også veldig forelsket i han og har vært det en del år nå :-)

Ikke et alltid like enkelt liv, men heller mitt eget liv enn noen annens :-)