Samboere og felles bil... dele?

[Gjest Bond]

faktisk har han ingen problemer med å kjøre meg hit og dit, så lenge han får ha bilen til jobb hver dag. så problemet er at bilen aldri er disponibel for meg..

Ja, men da kan han jo ikke kjøre deg hit og dit hvis han bruker den til jobb hver dag? Det er jo ikke det samme som å faktisk gjøre det. Hvis du betaler 50% har du rett og bruke bilen annenhver uke. Så enkelt er det.

Han minner meg litt om en 5-åring som skriker 'mitt! mitt!' da noen prøver å ta vekk lekebilen.

Jeg kan ikke forestille gode grunn å ha et sånt forhold. Jeg sier ikke at du skulle slå opp pga noe sånt, men du skulle sikkert sitte ned med ham og sette litt grenser og få oppklart hva det betyr å dele og være samboer. Hvis han ikke forstår DET uten å starte en krangel, da hadde jeg nok revurdert forholdet litt.

Endret 19. mai 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Du mener vel ikke seriøst at du finner deg i å bli behandlet sånn?

At du gidder...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, men da kan han jo ikke kjøre deg hit og dit hvis han bruker den til jobb hver dag? Det er jo ikke det samme som å faktisk gjøre det. Hvis du betaler 50% har du rett og bruke bilen annenhver uke. Så enkelt er det.

Han minner meg litt om en 5-åring som skriker 'mitt! mitt!' da noen prøver å ta vekk lekebilen.

Jeg kan ikke forestille gode grunn å ha et sånt forhold. Jeg sier ikke at du skulle slå opp pga noe sånt, men du skulle sikkert sitte ned med ham og sette litt grenser og få oppklart hva det betyr å dele og være samboer. Hvis han ikke forstår DET uten å starte en krangel, da hadde jeg nok revurdert forholdet litt.

problemet er at han er veldig flink med snakketøyet, han kan argumentere til jeg sitter igjen helt forvirra. At det kan være greit å kjøpe en billig bil til, kan jo egentlig være greit - men akkurat nå har vi egentlig ikke råd til deg + at jeg skulle ønske at han forsto meg - og derfor har jeg ikke lyst å kjøpe en bil bare så jeg skal kunne kjøre et par ganger i mnd jeg også. Det blir for dumt. Jeg skulle ønsker han bare kunne dele. Jeg lar han jo faktisk kjøre bilen hver dag, og jeg vet at jeg nok er dumsnill... men må man virkelig gjøre det slutt, eller true med det, for å få han til å forstå? Jeg er kanskje innerst inne litt redd for å gå til det skrittet også, det er jo idiotisk om det skulle bli slutt for en sånn filleting...

[Gjest Bond]

Er det faktisk en filleting? Jeg synes at sånne ting handler om respekt og ut i fra hvordan du beskriver forholdet, virker han manipulerende og en som ikke har særlig respekt for deg. Det er ikke et veldig godt grunnlag for et forhold, synes jeg. Det at han argumenterer så du blir forvirret, er jo bare ren manipulasjon og kanskje en tegn at maktbalansen i forholdet ikke er helt på plass?

Selvfølgelig blir det dumt å kjøpe en bil til, det er derfor han må dele bilen dere har. Så enkelt er det. Og du må stå på og ikke la ham argumentere! Det er ingenting i verden som kan argumentere hans oppførlser! Du kan ikke la ham overkjøre deg på en sånn måte. Tenk om framtiden - hvordan skal det da være med større ting?

Hvis han ikke vil ta trikken til jobb og har angst eller noe, kan han sykle til jobb de dagene.

Endret 19. mai 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Er det faktisk en filleting? Jeg synes at sånne ting handler om respekt og ut i fra hvordan du beskriver forholdet, virker han manipulerende og en som ikke har særlig respekt for deg. Det er ikke et veldig godt grunnlag for et forhold, synes jeg. Det at han argumenterer så du blir forvirret, er jo bare ren manipulasjon og kanskje en tegn at maktbalansen i forholdet ikke er helt på plass?

Selvfølgelig blir det dumt å kjøpe en bil til, det er derfor han må dele bilen dere har. Så enkelt er det. Og du må stå på og ikke la ham argumentere! Det er ingenting i verden som kan argumentere hans oppførlser! Du kan ikke la ham overkjøre deg på en sånn måte. Tenk om framtiden - hvordan skal det da være med større ting?

Hvis han ikke vil ta trikken til jobb og har angst eller noe, kan han sykle til jobb de dagene.

han har nok ikke angst for det nei.. han bare syns det er skikkelig kjipt.. når jeg sier "hva med meg som må ta trikken HVER dag da? " - der er ingen medfølelse å hente akkurat, kun "voldsomt så du maser om bilen for tiden da, da må vi nesten kjøpe oss en til."

de fleste jeg kjenner har bare en bil de deler på, har man to, er man gjerne over 30 år og godt etablert med hus og barn. Vi er ikke der enda, så da burde vi klart oss med den ene - spesielt når jeg sier til han at jeg ikke vil ha bilen hver dag, bare et par-tre ganger pr mnd (dette fordi vi har vanskelige park.muligheter på jobben min).

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, men da kan han jo ikke kjøre deg hit og dit hvis han bruker den til jobb hver dag? Det er jo ikke det samme som å faktisk gjøre det. Hvis du betaler 50% har du rett og bruke bilen annenhver uke. Så enkelt er det.

Han minner meg litt om en 5-åring som skriker 'mitt! mitt!' da noen prøver å ta vekk lekebilen.

Jeg kan ikke forestille gode grunn å ha et sånt forhold. Jeg sier ikke at du skulle slå opp pga noe sånt, men du skulle sikkert sitte ned med ham og sette litt grenser og få oppklart hva det betyr å dele og være samboer. Hvis han ikke forstår DET uten å starte en krangel, da hadde jeg nok revurdert forholdet litt.

Vi har vært sammen i 8 år, derfor er det vanskelig å bryte ut. Det er en lang vurdering, og derfor er det godt å få tilbakemeldinger underveis fra nøytrale hold.

Han vet godt at jeg ikke er fornøyd med diverse, men det virker som han tar alt for gitt, og at jeg ikke skal finne på å bryte ut av forholdet. Jeg har godtatt verre ting før i forholdet, ting jeg aldri hadde godtatt i dag, så han er nok blitt bortskjemt. Nå har jeg "våknet", og ser at ting ikke er som de kanskje burde vært.

[Gjest Bond]

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig, og jeg sier ikke faktisk at du skulle avslutte forholdet, men jeg synes han er nødt å forandre hans måte å behandle deg. Kanskje du må bare sette foten ned så han forstår alvoret, kanskje han er bare manipulerende, det vet ikke jeg basert på informasjonen her, men forandring må til!

Det er utrolig enkelt å bare tenke at jada, det var ennå verre før, men en må ikke bare velge mellom pest og kolera, det finnes gode alternativer også

Endret 19. mai 2008 av mrs_bond

[Rosenrød]

Jeg hadde aldri funnet meg i det. Slutt å betale på bilen, så får han ta alle utgiftene selv når han ikke kan dele med seg. Ærlig talt!

[Gjest Cascabel]

Jeg hadde ikkebetalt for en bil jeg ikke hadde fått brukt. Da hadde jeg heller brukt mine penger på og kjøpe meg en egen bil.

[Gjest Gjest_Sonja_*]

i går ble det en stor krangel igjen av dette, og konklusjonen hans var at om jeg også ville ha bilen avogtil, da må vi kjøpe oss en ekstra. Dette synes jeg er veldig unødvendig siden jeg bare trenger den et par ganger i mnd, + at vi egentlig ikke har råd til å ha 2 biler - selv om vi kjøper en billig en.

At jeg skal betale mindre på avdragene i mnd gikk han ikke med på.

Så enten må vi vel selge bilen, eller så må jeg finne meg i at vi kjøper en til.

For å si det pent så har han det som plommen i egget. DU betaler for hans bilbruk.

Hvem står som eier i vognkortet?

Hvem står som ansvarlig for forsikringen?

[The Kitten]

Jeg må bare dele en liten historie med publikum her inne, dels for å få det ut, dels for å forhåpentligvis få bekreftelse på at jeg ikke er for kravstor...

Jeg og min samboer kjøpte bil i fjor høst. Til daglig er det min samboer som kjører bilen til og fra jobb. Jeg tar trikken, mest fordi jeg har kortere vei enn han, dels fordi jeg "tåler" å ta kollektivtransport - det kan han ikke fordra. Med gange + kollektivtransport bruker jeg 25 min til jobb, han ville brukt 30-35 min.

En sjelden gang i blant ønsker jeg å bruke bilen, f.eks. når jeg skal på eksterne møter, til tannlege, lege osv. Dette skjer kanskje toppen 1 gang i mnd, at jeg ønsker å ha bilen. Sist uke skulle jeg på et eksternt møte et stykke fra der jobben min egentlig er, så jeg tenkte at jeg for en gangs skyld kunne bruke bilen. Da utbrøt han med: "Hva? og det sier du bare dagen før? du kunne jo advart meg eller noe, så jeg visste om det." Jeg forteller han da at dette møtet ble bestemt samme dag jeg sa at jeg hadde lyst å bruke bilen morgenen etter.

Enden på visa ble at han kjørte meg til møtet, og han kom en time for sent til jobben sin - kun fordi han ville ha bilen selv.

Det ble en stor og hissig krangel, og jeg fikk streng beskjed om at neste gang måtte det planlegges nøyere - jeg kunne jo ikke komme og forlange bilen på den måten.

Det har skjedd EN gang at han har tatt trikken til jobb, og jeg har fått bilen.

Han sier også at om jeg også vil kjøre til jobb, ja da må vi kjøpe oss en bil til.

Med tanke på at vi eier bilen 50/50, og fordeler gjelden likeså, hvor merkelig, eller "normalt" er dette?

Dere kan sikkert si at jeg kan jo springe ut og ta bilen først på morgenen, men jeg starter alltid 1 time senere enn han... dermed blir det ingen "førstemann til mølla"...

Hvis dere eier bilen like mye begge to så har du full rett til å bruke den når du trenger den. Jeg holder med deg i denne situasjonen.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[liv]

Jeg hadde solgt bilen..