Samboere og felles bil... dele?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg må bare dele en liten historie med publikum her inne, dels for å få det ut, dels for å forhåpentligvis få bekreftelse på at jeg ikke er for kravstor...

Jeg og min samboer kjøpte bil i fjor høst. Til daglig er det min samboer som kjører bilen til og fra jobb. Jeg tar trikken, mest fordi jeg har kortere vei enn han, dels fordi jeg "tåler" å ta kollektivtransport - det kan han ikke fordra. Med gange + kollektivtransport bruker jeg 25 min til jobb, han ville brukt 30-35 min.

En sjelden gang i blant ønsker jeg å bruke bilen, f.eks. når jeg skal på eksterne møter, til tannlege, lege osv. Dette skjer kanskje toppen 1 gang i mnd, at jeg ønsker å ha bilen. Sist uke skulle jeg på et eksternt møte et stykke fra der jobben min egentlig er, så jeg tenkte at jeg for en gangs skyld kunne bruke bilen. Da utbrøt han med: "Hva? og det sier du bare dagen før? du kunne jo advart meg eller noe, så jeg visste om det." Jeg forteller han da at dette møtet ble bestemt samme dag jeg sa at jeg hadde lyst å bruke bilen morgenen etter.

Enden på visa ble at han kjørte meg til møtet, og han kom en time for sent til jobben sin - kun fordi han ville ha bilen selv.

Det ble en stor og hissig krangel, og jeg fikk streng beskjed om at neste gang måtte det planlegges nøyere - jeg kunne jo ikke komme og forlange bilen på den måten.

Det har skjedd EN gang at han har tatt trikken til jobb, og jeg har fått bilen.

Han sier også at om jeg også vil kjøre til jobb, ja da må vi kjøpe oss en bil til.

Med tanke på at vi eier bilen 50/50, og fordeler gjelden likeså, hvor merkelig, eller "normalt" er dette?

Dere kan sikkert si at jeg kan jo springe ut og ta bilen først på morgenen, men jeg starter alltid 1 time senere enn han... dermed blir det ingen "førstemann til mølla"...

[SuperGjest]

Det høres ikke noe særlig ut. Hvis dere deler bilen så skal dere dele bilen, ergo skal du kunne bruke den like mye som han.

[Wildy]

Så hvorfor i allverden betaler du halvparten da?

[Gjest Gjest]

Så hvorfor i allverden betaler du halvparten da?

Dette sa jeg også til han under krangelen vi hadde..

Om jeg bare skal få bruke bilen kanskje et par ganger i mnd, + på felles kjøreturer/ferier, da kan jeg jo likesågodt bare betale 10 % eller noe da?

Er det noen her som har erfaring med en slik oppdeling, altså bruk = gjeld, eller betaler dere likt selv om bare en av partene bruker bilen daglig?

[Wildy]

Betaler man likt skal man ha lik mulighet til å bruke , synes jeg. Nå har din samboer en fordel av at han bruker bilen hver dag til jobb. De gangene du har bruk for den er det da en selvfølge at du kan bruke den uten krangling?Dere kan jo alltids selge bilen, så må han ta kollektivt hver dag?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Betaler man likt skal man ha lik mulighet til å bruke , synes jeg. Nå har din samboer en fordel av at han bruker bilen hver dag til jobb. De gangene du har bruk for den er det da en selvfølge at du kan bruke den uten krangling?Dere kan jo alltids selge bilen, så må han ta kollektivt hver dag?

Hvis det er en ukedag og han skal på jobb, da blir det krangling.. Som sagt har jeg bare fått bruke den EN gang - der han har tatt kollektivtransport.

hvis jeg derimot skal jobbe overtid en lørdag eller søndag, ja da er det greit at jeg tar bilen til jobben siden han ikke har bruk for den...

kanskje det er like greit å bare inngå en avtale om at jeg betaler 20 % av gjelden hver mnd, og bruker den opptil 20 % av mnd, dvs. ca 6 dager i mnd.

Eller høres dette strengt ut?? vi er jo tross alt samboere - og skal jo være glade i hverandre og ikke ha slike strenge regler... i følge den perfekte verden iallefall

[liv]

Du får si at enten skal du ha bilen uten krangling når du trenger den, eller så skal du ha den annen hver uke...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Du får si at enten skal du ha bilen uten krangling når du trenger den, eller så skal du ha den annen hver uke...

Det kommer han aldri til å gå med på....

Jeg kan jo tilføye at han er noe dominerende i oppførsel - og det er ikke mye som skal til før egoet hans blir tråkket i stykker...

Jeg forventer, eller håper, at han ikke diskuterer og krangler om bilen.. han bryr seg virkelig ikke om at vi eier bilen 50/50, og jeg synes det forteller en del om forholdet vårt generelt... jeg vet sannelig ikke om jeg kan leve med en sånn urettferdig ordning jeg...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke vært med på å betale halvparten av gjelden på bilen (eller andre utgifter på den) om jeg ikke hadde lik mulighet for å bruke den, eller gode fordeler av at man hadde bilen (f eks at man får skyss av den andre ofte/daglig, at den som har bilen stort sett alltid handler etc). Samboern min eier bilen vår - jeg betalte dog ca 10% av kjøpssummen kontant i sin tid, men han betaler det aller, aller meste av utgifter på den. Han bruker bilen daglig, jeg har ikke lappen eller behov for skyss til jobb, men drar jo like vel nytte av bilen de gangene jeg får skyss forskjellige steder, ved handling og ved enkelte ferier. Derfor betaler jeg av og til bensin og sånt, avhengig av situasjonen.

Jeg synes det høres merkelig ut at ikke samboern din ser det urimelige i at halve bilen er din, når det virker som HAN har førsteretten til all bruk...

[Gjest Gjest_snoopygirl88]

Hvor har det blitt av "girl power"!?!

Han hørtes skikkelig kjip ut:O Jeg hadde aldri funnet meg i en slik behandling, uansett.

Ta en skikkelig prat med han, så kanskje han forandrer mening, men spør du meg burde du virkelig bryte ut av forholdet til en som utnytter deg såpass. Han høres ihvertfall ikke ut som typen min;P

Liker tøffelhelter jeg:) Romantiske tøffelhelter.

Lykke til!

[Gjest]

Jeg hadde ikke giddet å betale noe på bilen nei.

Håper ikke du betale bensin/vask/dekkskift o.s.v.

Jeg kunne nok vært med å betale ting som reprasjoner/eu kontroll/dekk o.l. ettersom det hjelper på prisen når bilen selges igjen. Og kanskje forsikringen.

Men skal man dele alt likt så skal man dele likt på bilen også.

[Ghost]

Vi har to biler da, ene står på pappa og andre står på samboeren. den ene er jo egentlig min da (første bilen min som pappa kjøpte til meg). Men den er gaaaaammel og skrøpelig så mannen bruker den som arbeidsbil. Og siden jeg er delvis hjemme og delvis på jobb og har ansvaret for å levere ungene i barnehage, så bruker jeg "vår" bil.

Siden vi har en bil fra før har vi ikke havnet i dette problemet som dere. Men det har hendt seg at mannen må på møte om ettermiddag langt vekk og vil da bruke en mye bedre bil..Så da må jo han få bruke "vår" bil da. Og vi betaler likt på den.

Det er jo greit, men jeg vil også da gjerne få vite det på forhånd, siden det er bare denne bilen vi kan ha ungene i, så jeg ikke planlegger noe... og så står vi der uten bil.

Det var nok kanskje unødvendig med en stor krangel ut av dette. Men jeg hadde gjort som deg og heller sagt at da fikk jeg bare betale mindre for bilen, siden jeg aldri får brukt den.

Den gangen da "gamle"bilen vår hadde flatt batteri, ville jeg heller kjøre han på jobb og hente han igjen istedetfor at han hadde bilen på jobb hele dagen, i tilfelle jeg måtte gjøre noen ærender denne dagen.

Det er jo "vår" bil egentlig, men jeg bruker den hver dag fordi... men som sagt så har han en egen bil!

[Gjest Gjest_pia_*]

Dette sa jeg også til han under krangelen vi hadde..

Om jeg bare skal få bruke bilen kanskje et par ganger i mnd, + på felles kjøreturer/ferier, da kan jeg jo likesågodt bare betale 10 % eller noe da?

Er det noen her som har erfaring med en slik oppdeling, altså bruk = gjeld, eller betaler dere likt selv om bare en av partene bruker bilen daglig?

Synes dette høres på grensen til barnslig ut. Det naturlige er jo da at dere betaler felles alle transportutgifter og at han da også deler på dine utgifter til kollektivtransport.

Er man samboere, deler man. Noen liker å ta buss, andre ikke. Man må akseptere hverandres forskjeller. Hvis vi begynner med kostnad etter faktisk bruk, hvordan skal man da dele husleie, mat og andre kostnader? Hvis en liker å ha det varmere enn den andre, skal den da betale mer av strømmen?

Er man sammen, deler man på utgifter og betaler etter evne. Blir flisespikkeri dette. Verste eksempelet jeg har vært borti er ei som kom til typen og sa han skyldte henne 6,50 for hun hadde kjøpt en pakke melk. Så langt kan det gå.

Dette er kanskje heller et symptom på at noe annet i forholdet er galt når man krangler om bagateller.

[Gjest Pet]

Tror jeg ville kjøpt meg en egen bil, jeg. Det virker som om han er totalt avhengig av bilen og ser på den som sin fordi han bruker den mest. Nei, kjøp deg en bil selv og så betaler dere for hver deres. Hadde ikke orket å krangle hver gang jeg trengte bilen.

[Gjest men]

Spør ham hvorfor du driver og betaler på en bil som tydeligvis kun er hans?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Synes dette høres på grensen til barnslig ut. Det naturlige er jo da at dere betaler felles alle transportutgifter og at han da også deler på dine utgifter til kollektivtransport.

Er man samboere, deler man. Noen liker å ta buss, andre ikke. Man må akseptere hverandres forskjeller. Hvis vi begynner med kostnad etter faktisk bruk, hvordan skal man da dele husleie, mat og andre kostnader? Hvis en liker å ha det varmere enn den andre, skal den da betale mer av strømmen?

Er man sammen, deler man på utgifter og betaler etter evne. Blir flisespikkeri dette. Verste eksempelet jeg har vært borti er ei som kom til typen og sa han skyldte henne 6,50 for hun hadde kjøpt en pakke melk. Så langt kan det gå.

Dette er kanskje heller et symptom på at noe annet i forholdet er galt når man krangler om bagateller.

At dette er barnslig, og kanskje bagateller, er jeg enig i.

Det er egentlig ikke økonomien som er hovedproblemet her, men muligheten for at kan bruke bilen de gangene i måneden jeg må/ønsker.

Vi deler alt likt, all gjeld, betaling av mat, strøm, osv. Så jeg synes selvsagt det er urettferdig at han automatisk tar beslag på bilen.

Jeg forstår at du synes dette er en bagatell, men det plager meg veldig uansett. Personlig synes ikke jeg han engang burde rynke på nesen så sjelden som jeg spør om bilen.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tror jeg ville kjøpt meg en egen bil, jeg. Det virker som om han er totalt avhengig av bilen og ser på den som sin fordi han bruker den mest. Nei, kjøp deg en bil selv og så betaler dere for hver deres. Hadde ikke orket å krangle hver gang jeg trengte bilen.

- men i et godt forhold burde det jo gå an å dele? Det blir dyrt å ha 2 biler, og vi trenger det egentlig ikke.. Det burde gå an for samboeren min å ta trikken et par dager i måneden, i stedet for at vi skal betale dobbelt opp på billån.

Men jeg er jo forsåvidt enig med deg! Men samtidig er jeg såpass sta at jeg ikke gir meg så lett. Selv om jeg har latt det skje i snart et år da...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg hadde ikke giddet å betale noe på bilen nei.

Håper ikke du betale bensin/vask/dekkskift o.s.v.

Jeg kunne nok vært med å betale ting som reprasjoner/eu kontroll/dekk o.l. ettersom det hjelper på prisen når bilen selges igjen. Og kanskje forsikringen.

Men skal man dele alt likt så skal man dele likt på bilen også.

Bensin betaler han avogtil selv, og avogtil fra felleskontoen min. Sjelden fra min konto. Jeg er med å betale dekk, forsikringer osv.

Det som jeg blir mest fortvilet over, er at jeg kanskje må true med at jeg vil selge bilen, eller kanskje må si at "dette forholdet kan ikke fortsette på denne måten.." - det blir så drastisk å si slike ting - når det er bare bagateller vi egentlig diskuterer.

[Gjest Gjest]

Jeg synes overhode ikke dette er en bagatell.

Høres ut som om han har full eiendomsrett til bilen. Selg den og be ham kjøpe seg sin egen som du kan betale 10% av. Det er vel den nytten du har av bilen.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for god respons!

Jeg bare lurer.. må man virkelig gå fra samboeren for at han virkelig skal forstå at en ikke orker å bli herset med på en slik måte??

Tror han føler seg altfor trygg dessverre. Og jeg er ganske pysete, det er jo en grunn til at sitter her på forumet og klager i stedet for å ta det opp med en veninne f.eks.