Virtuell «stalking»

[kevlar]

Dette er selvfølgelig helt hypotetisk; hvordan er din reaksjon?

Historien er som følger. Man blir kontaktet på f.eks. Facebook med en forholdsvis koselig melding med et egentlig intetsigende kompliment fra en/ei som har observert deg én gang. Det er også gitt at du oppholdt seg på et sted slik at man enkelt kunne spore deg til en interessegruppe for dette stedet (skole, firma etc), det er gjennom medlemslisten for interessegruppen h*n har funnet deg igjen, og nå har h*n kontaktet deg.

Jeg er ikke i tvil om hva mitt neste steg ville vært, men undres litt hva dere evt. hadde tenkt i samme situasjon (dog med visshet at svaret nok kan endres etter vårt klassiske kjønnsrollemønster).

[Poison Ivy]

Det kom helt an på hvem som kontaktet meg, om jeg husket igjen personen, og hva vedkommende ville.

Uansett hadde jeg hatt folkeskikk nok til å takket for komplimentet.

[Gjest Gjest]

Hvis personen bare ønsker å si hei og ikke forventer noe så hadde det bare vært hyggelig. Men om personen fortsette å presse seg på uten at jeg er helt med på det blir det bare ekkelt.

[Hinata]

Ville vel takket for komplimentet og prøvd å fiske litt etter intensjonene til personen... Men kommer jeg veldig ann på "stemningen" i meldingen da, og om jeg husker personen, og om det er noen jeg ønsker å ha noe med å gjøre

[Gjest linga]

Dette har jeg erfaring fra!

Jeg så en nydelig gutt på en messe en gang. Jeg torde ikke gjøre noe der og da, men jeg noterte meg (i overført betydning, jeg sto ikke der med penn og papir, ha ha) hvilken organisasjon han tilhørte. Deretter sjekket jeg denne organisasjonens nettsider for å finne ut av hvem han var. Deretter slo jeg det litt fra meg, men etter at jeg tilfeldigvis gikk forbi han på gata og han nok en gang gjorde inntrykk på meg, bestemte jeg meg for å melde meg inn i organisasjonen. Vi møttes og begynte å date 2 uker seinere!

Dette er lenge siden nå og vi er fortsatt sammen. Det tok litt tid før jeg torde å fortelle han den egentlige grunnen til at jeg ble med i organisasjone, da jeg var litt redd for at han skulle tro jeg var helt psycho, men i dag har vi en morsom historie om hvordan vi møttes!

[Gjest antigartner]

Tror nesten jeg ville ignorert det hele. I alle fall dersom jeg ikke kjente til personen fra før, eller hvis det var en person jeg ikke hadde et helt spesielt godt inntrykk av.

[Gjest Peachbud]

Kommer an på personen som gav komplimenten, men hadde nok blitt smigret og glad. Fint med litt spenning i hverdagen.

[California]

Jeg ville også ha takket for komplimentet, men ville også forsøkt å fiske litt etter intensjonene. I utgangspunktet syns jeg ikke det er så ille å kontakte/bli kontaktet, selv om personen har måttet gjøre litt detektivarbeid først, det viser det jo at de de er interessert og tør å ta litt initiativ ved å kontakte deg!

Men samtidig kan det bli litt stalker-aktig hvis personen ikke gir seg eller plutselig vet "alt" om deg på første date...

Endret 18. mai 2008 av California

[Gjest _Hufsa_]

Jeg har opplevd noe lignende. Jeg møtte en fyr på byen en gang, og noen dager senere ble jeg kontaktet av ham på et nettsamfunn. Han hadde tydelig bare registrert seg der for å finne meg,da brukeren hannes var opprettet en dag eller to før han kontaktet meg. Han kunne bl. a. fortelle at han hadde googlet meg opp og funnet bloggen min også. Hvordan han fant ut av nicket mitt på nettsamfunnet, vet jeg ikke.

Det ble en smule for mye for min del når han hadde lest gjennom hele bloggen min og plutselig visste en hel masse om meg på 1-2-3.

Kort og greit; han skremte meg vekk iallefall.

Endret 20. mai 2008 av _Hufsa_

[S85]

Jeg synes det ville kommet helt ann på situasjonen. Har selv sett en fyr jeg likte en gang (når jeg var 14) og "tilfeldigvis" sendte en melding feil til hans nummer etterpå. Vi holdt kontakten en god stund, men det døde etterhvert hen.

Men har et eget spørsmål selv. Hvis man møter en ny person man liker, hvor mye kan man sjekke ut personen på internett før det blir for mye. Pleier vanligvis å sjekke ut facebook profil og bilder, men hvor langt kan man gå med googling før det blir litt psycho?