Svigermor går meg på nervene

[Gjest Svigerdatteren]

Jeg har en datter på snart et halvt år, og alle besteforeldrene er naturligvis veldig begeistret for henne.

Problemet er svigermor. Hun umyndiggjør meg totalt i forhold til min datter, og tar over hele kontrollen.

Hun kjøper masse klær til henne, i utgangspunktet snillt, men det er klær jeg eksplisitt har sagt at jeg ikke ønsker at min datter skal ha, de er veldig spesielle. Når hun er på besøk og jeg har kledd på datteren min, kan jeg ikke overlate datteren min til henne i ti minutter før hun har gjennomført

klesskift. Unnskyldningen er at datteren min har bæsjet seg ned, men jeg ser jo på klærne som skal vaskes at det ikke er tilfellet.

Snur jeg ryggen til, har hun kledd datteren min halvveis naken, på vei ut med henne fordi hun mener at datteren min kjentes varm ut... ja, spedbarn skal være varme... I helgen skjedde dette igjen, og nå er datteren min så forkjølet og tett at verken hun eller jeg får sove. Men tar svigermor selvkritikk? Nei, det er min skyld fordi jeg holder henne for varm.

Hun gir datteren min sukkervann når hun passer henne hvis jeg tar meg en lur, til tross for at jeg fremdeles fullammer og eksplisitt har gitt beskjed om at datteren min kun skal ha morsmelk. I tillegg lar hun henne skrike i evigheter fremfor å komme til meg med henne fordi hun påstår at skriking er sunnt.

Hun påstår at datteren min kan se spøkelser, og legger ut bilder av henne på ubeskyttede sider på internett selv om jeg har sagt at det er fyfy. Da får jeg bare beskjed om at jeg er paranoid.

Hun kommer til oss omtrent hver tredje uke, og blir da en ukes tid i slengen. Mannen min er på jobb, så han får ikke med seg halvparten.

Fremfor å hjelpe meg i huset settrer hun seg foran tven og der blir hun sittende. Datteren min blir ikke aktivisert overhodet når hun ser til henne.

Dette går meg på nervene, og nå har hun invitert seg selv på to ukers ferie hos oss til sommeren. Jeg tror jeg blir gal bare ved tanken!

Hva gjør jeg? Hvordan kan jeg begrense disse hyppige og langvarige besøkene uten å såre verken henne eller mannen min?

Takknemmelig for alle råd...

[Gjest Fisk73]

Oj!

Det er min første tanke...

Glad det ikke er meg, er min andre tanke...

Jeg vet jammen meg ta ikke jeg. Uansett, jeg synes du bør ta dette opp med mannen din jeg. I tillegg si ifra til svigermoren din, men det virker jo som om hun ikke skjønner det. Kanskje det ville ha hjulpet om mannen din sa noe?

Uansett, ønsker deg masse lykke til!

[Susan Sto Helit]

Jeg hadde nektet å slippe henne inn døra hvis ikke sønnen hennes hadde vært der og hatt henne under oppsyn, tror jeg...

Så lenge hun ikke respekterer deres grenser og regler, så bør hun heller ikke få være alene sammen med datteren deres.

Det er hvertfall tydelig at mannen din bør ta et skikkelig oppgjør med sin mor, for det virker ikke som hun forstår at dette er deres barn, og hun ikke er mor, men bestemor.

[Fluffie]

Jeg tror jeg hadde blitt splitterpine gal i en slik situasjon...

Aner ikke hva du kan gjoere, men kanskje si at hun ikke lenger kan vaere hos dere en uke naar hun er paa besoek, men kun bli der en helg om gangen og bare en gang i maaneden? Det vil sikkert vaere litt fornaermende for henne, men du maa jo sette en grense naar du ikke orker aa ha henne der? Naa naar ungen begynner aa bli litt stoerre kan du si at det rett og sett ikke passer med deres ukesplan aa ha en ekstra person paa besoek i en uke om gangen?

[Gjest men]

Kjære "Kari". Vi er veldig glade for at du vil ha et så nært forhold til Lillegull. (Blabla).

Dessverre må vi ta opp med deg noe som har blitt ubehagelig for oss. Ofte har jo folk forskjellige meninger om hva som er riktigst i forhold til barneomsorg, det er jo helt naturlig, og det finnes ingen fasit. Som foreldre har vi også tenkt mye på hvordan vi vil gjøre ting rundt vårt barn, og vi opplever dessverre at du ved mange anledninger ikke har respektert det vi har sagt. Når det gjelder vårt barn, har vi som foreldre alltid siste ordet. Det blir vanskelig for oss å ha deg på langvarige besøk og at du skal ha barnet alene når du ikke handler i samsvar med det som er riktig for oss. Eksempler:....

Vi er veldig lei oss for at dette har blitt en sak, men vi er nødt til å markere hva vi mener er riktig for vårt barn, og at vi forventer å bli hørt som foreldre.

Dersom vi skal fortsette å ha mye kontakt, og fortsette at du har babyen litt alene, må dette forandre seg. Du hadde sikkert også behov for å bestemme hvordan ting skulle være da du hadde små?

Forresten, la saken om klesinnkjøp ligge, i hvertfall så lenge barnet selv er for lite til å bry seg om klær. La bestemor kle barnet "spesielt" av og til når hun er der, og bruk klær etter din egen smak ellers. Barnet har ikke vondt av å ikke se ut som et utstillingsvindu for din smak hele tiden, og det er en ufarlig måte å la bestemor kose seg på.

En uke av gangen er ellers for lenge å være på besøk, spesielt hvis det skjer over en gang månedlig, helt uakseptabelt. Og to uker sommerferie i tillegg, da hadde jeg gjort avtaler med venninner om hyppige cafebesøk og playdater, og latt mannen styre med moren sin hjemme...

Endret 16. mai 2008 av men

[Alice Ayres]

Oj!

Det er min første tanke...

Glad det ikke er meg, er min andre tanke...

Jeg vet jammen meg ta ikke jeg. Uansett, jeg synes du bør ta dette opp med mannen din jeg. I tillegg si ifra til svigermoren din, men det virker jo som om hun ikke skjønner det. Kanskje det ville ha hjulpet om mannen din sa noe?

Uansett, ønsker deg masse lykke til!

Dette er en uholdbar situasjon, men det er jo litt din skyld også da. Du har latt deg overkjøre - og når man ikke setter grenser - ja, da vil pågående folk kjøre rett over en. Svigermoren din virker som en sånn person. Jeg synes det er for lettvint å skylde på svigermoren din - problemet som har oppstått har dere begge del i. Du har ikke satt grenser som er klare nok, og da blir det som det blir. Jeg har full forståelse for at det ikke er bare bare å skulle sette grenser overfor svigers, og når sant skal sies synes jeg mannen din har sviktet litt - hvis han vet om alt dette du forteller her.

Men altså, til syvende og sist er ansvaret for en endring i den nåværende situasjonen din. Men du - foruten det med å legge ut bilder på nett, synes jeg ikke hun har begått store overtramp. Man velger hva som betyr noe, og det virker litt som om du har gravd deg litt ned, slik at du har mistet oversikten litt over hva som betyr noe. Ungen din har en farmor som bryr seg og er glad i henne - om enn ikke helt etter din oppskrift. Er ikke alle som har det.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Å herregud en uke av gangen!?? Så snill du er.. Det hadde jeg aldri aksepert. Mitt hjem-jeg bestemmer. Du må bare sette hardt mot hardt her altså. Det hørtes veldig spesielt ut at hun må komme så ofte og samtidig være så lenge. Jeg har aldri hørt om noen svigermødre som gjør det.

[gompen]

Jeg synes du burde si tydelig i fra om det med sukkervann og internett. Fordi dette er to ting som kan skade barnet. Forklar det til henne grundig, hvorfor, hva som kan skje osv. Hun vil helt sikkert det beste for barnebarnet sitt, legg vekt på det når du tar det opp med henne.

Det med hvilke klær hun kjøper, synes jeg ikke du skal ta så tungt.

Du må gi veldig klar beskjed om hvordan du vil reglene/omgivelsen for deres barn skal være. Ja, for det er DERES barn, ikke hennes.

[Gjest Piper]

Å herregud en uke av gangen!?? Så snill du er.. Det hadde jeg aldri aksepert. Mitt hjem-jeg bestemmer. Du må bare sette hardt mot hardt her altså. Det hørtes veldig spesielt ut at hun må komme så ofte og samtidig være så lenge. Jeg har aldri hørt om noen svigermødre som gjør det.

Jeg trodde da virkelig at det var deres hjem, ikke bare hennes. Men selvfølgelig kan ejg ta helt feil der da, men lurer da på hva mannen i huset kan kalle sitt hjem?

Vi snakker tross alt om moren hans, og det er ikke en hvilken som helst person for å si det slik. Men det er ikke dermed sagt at hun skal få lov til å oppføre seg som hun gjør. Men det første jeg ville gjort var å valgt meg ut de fightene jeg ønsket å kjempe, for enkelte ting kan man fint la ligge. Som for eksempel det med klærne, spiller det noen rolle hva barnet går i akkurat den tiden bestemor er der? Derfor ville jeg ikke tatt opp dette med klærne, for i mine øyne blir det bare fjernt.

Men vil ikke du at barnet ditt skal få sukkervann, er dette noe hun bare må respektere. Og klarer hun ikke å respektere det, kan hun heller ikke få ha babyen alene.

Hvordan vet du at barnet skriker i en evighet? Virker litt merkelig at du vet dette, for da vil nå jeg lure på hvorfor du ikke bare går inn og tar barnet selv? Og ingen barn har vondt av å skrike, men det er ikke dermed sagt at barnet skal måtte skrike i en evighet. Men så lurer jeg på hva en evighet i dine øyne er, for det høres ut som du er litt på kant med svigermoren din og "hakker" litt vel mye på henne. Og da sikter jeg til dette med klærne.

Og det at hun skal komme til dere i to uker, må du og din manns itte dere ned og snakke om. Og han har selvfølgelig noe han skulle ha sagt han også, for det er hans hjem også. Men to uker kan helt sikker bli vel mye, spesielt når du ikke kommer så godt overens med henne.

Du kan jo sette deg ned og snakke med henne selv, der du sier at du setter så stor pris på henne som person og som bestemor, men det er enkelte ting hun bare må akseptere at du ikke liker at hun gjør. og da plukker du ut de tingene du ikke kan leve med, og ikke tar hele listen som du har ramset opp her inne. Kanskje hun da vil lytte til deg, i stedet for å forsvare at hun gjør som hun gjør.

[Poison Ivy]

Jeg hadde ikke holdt ut, rett og slett. Og det er en helt ærlig sak å si fra KLART OG TYDELIG !

Mannen din har også et ansvar for å gi beskjed om at slik kan det ikke fortsette og at hun må forholde seg til deres regler hvis hun ønsker jevnlig omgang med både dere og barna.

[Gjest Cascabel]

Men hvorfor lar du henne passe ungen?

Hadde min svigermor vært slik hadde jeg ikke latt henne passe ungen, jeg ville ikke tatt en lur og skulle jeg på butikken ville jeg tatt med ungen.

Når du holder ungen klarer hun vel ikke gjøre så mye galt?

[Alice Ayres]

Men hvorfor lar du henne passe ungen?

Hadde min svigermor vært slik hadde jeg ikke latt henne passe ungen, jeg ville ikke tatt en lur og skulle jeg på butikken ville jeg tatt med ungen.

Når du holder ungen klarer hun vel ikke gjøre så mye galt?

Gjør hun nå egentlig så mye galt, da? Med unntak av å poste bilder på nettet og å gi ungen sukkervann (som jeg antar ikke er dødelig), gjør hun ikke direkte skadelige ting - kanskje litt sære, men ikke skadelige. Og hun er jo mammaen til faren til barnet, og det ble da såpass folk av han at ts har fått unge med ham?

Jeg synes det er litt vel mye drama fra ts side.

[Gjest Cascabel]

Gjør hun nå egentlig så mye galt, da? Med unntak av å poste bilder på nettet og å gi ungen sukkervann (som jeg antar ikke er dødelig), gjør hun ikke direkte skadelige ting - kanskje litt sære, men ikke skadelige. Og hun er jo mammaen til faren til barnet, og det ble da såpass folk av han at ts har fått unge med ham?

Jeg synes det er litt vel mye drama fra ts side.

Det er vel forskjellig hva man aksepterer av oppførsel.

Hovedsaken er at gjør svigermor ting som du ikke liker, pass din egen unge. Enklere kan det vel ikke bli?

[Alice Ayres]

Det er vel forskjellig hva man aksepterer av oppførsel.

Hovedsaken er at gjør svigermor ting som du ikke liker, pass din egen unge. Enklere kan det vel ikke bli?

Ja og nei. Jeg synes det er like viktig at denne jenta har familie rundt som er glad i henne og som vil henne vel. Og svigermor vil jo barnebarnet vel når alt kommer til alt. Slik virker det på meg i alle fall. Om enn noe misforstått. Synes det virker litt vel drastisk å skulle skjerme barnet fra farmor slik du foreslår.

Men at det er på høy tid med en samtale, tror jeg ikke det er noen tvil om.

[Gjest Svigerdatteren]

Hei TS her igjen!

Takk for mange gode råd!

Jeg føler for å oppklare et par punkter som tydeligvis har vakt litt oppsikt.

For det første har det vært stilt spørsmål om hvordan jeg vet at gullet mitt skriker i evigheter og hvorfor jeg da ikke har grepet inn. Den lille jenta mi har aldri vært spesielt glad å sove. Hun har problemer med ryggen etter en traumatisk fødsel, og det kan gå uker der nettene består av maks to timer søvn.Da tar man imot all hjelp man kan få, og jeg er helt klart av den oppfatning at svigermor selv gjør dette fordi hun tror hun hjelper til.

Når man har så stor mangel på søvn, så går man inn i en komaliknende tilstand, og derfor har jeg ikke hørt at datteren min har hylt som en gal i andre enden av huset. Når jeg da til slutt våkner og spør hvor lenge hun har hylt er svaret ofte en time eller mer. Når jeg presiserer at det ikke er akseptabelt, blir jeg lovet at det aldri skal skje igjen, men det har det gjort, så nå er det definitivt slutt på alenetid med gullet mitt. Hadde jeg ikke hatt så stor søvnmangel hadde dette ikke skjedd, så ja jeg føler en stor grad av skyld selv her.....

Når det gjelder mannen min, så kan ikke moren hans gjøre noe galt i hans øyne, og han mener at jeg overreagerer når jeg forsiktig forsøker å ta det opp med ham. Men han er jo ikke hjemme på dagtid og ser hvordan jeg går rundt og rydder etter henne i mine ledige stunder.

Og jeg må presisere at jeg tidligere syntes svigermor var verdens beste svigermor, men det har gått over styr her. Og jeg innser at det er på tide med en samtale, for jeg vil jo at hun skal ha et godt forhold til oss, men hva sier jeg som både får frem at jeg mener alvor, men uten å såre henne, for det vil jeg absolutt ikke.