Gravid men usikker på hva jeg gjør.

[Gjest Anonymous]

Er gravid, og vil egentlig ikke være det. Det skjedde i fylla, ONS, med en fyr som er 7 år yngre enn meg. Har bestilt time til abort, men så kommer denne rosa skyen i hodet mitt da, hvor jeg ser barn og trilling og kos! Er det noen andre her inne som har erfaring. Faren vet det, men reaksjonen hans var: Hvordan kunne du være så uforsiktig! Så der har dere den.

Det er jo fremdeles tid til å ombestemme seg, det er ikke 4 uker siden befrukning ennå...

Noen som har kommentarer?

Takk.

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Det er for mange barn som ikke bor med begge foreldre.

Det virker ikke som du har mulighet til å være sammen med sæddonor.

Jeg er i mot abort.

Du var voksen nok til å ha sex.

Da bør du vise deg voksen til å ta konsekvensensene.

Forøvrig synes jeg dere begge var ufornuftige som har ubeskyttet sex.

Det er ikke bare graviditet som er en bivirkning:

gonore, herpes, klamydia, aids osv.

Hva du bør gjøre er det bare 2 som har svaret på:

du og en som er 7 år yngre.

Tutta

[Lykkeliten]

Barn, trilling og kos kan du uansett ha mulighet til å oppleve senere.

Det du må tenke på er hva som føles riktig for deg nå, hva som er best for deg og hva som vil være best for barnet.

Jeg er FOR fri abort, men MOT abort som prevensjonsmiddel. Det er sikkert lett å glemme prevensjon i en slik situasjon, men forferdelig dumt når du tenker på konsekvensene...

Er du klar for å bli alenemor allerede før du har født barnet? Jeg vet at jeg ikke ville vært det, skal jeg ha barn må det være helt andre rammer rundt det.

Men hva jeg eller andre mener er egentlig likegyldig. Du må finne ut hva du vil.

Lykke til uansett hva du velger! Jeg skjønner godt at du føler situasjonen er fortvilet. Håper du får tatt en avgjørelse du kan leve med. (og at du bruker prevensjon neste gang...)

Klem til deg

[Gjest Anonymous]

Jeg vil ikke råde deg til noe som helst, for dette er et valg DU skal leve med resten av livet, og det er DU som må ta den avgjørelsen. Ingen andre.

Bruk litt tid på fundere på hva du bør gjøre. Kontakt lege og evnt et rådgivningskontor.

Veldig synd at dere var uforsiktige, og må stå over et sånt dilemma..men uansett hva du velger, så får du den hjelp du trenger.

[Nilma]

Jeg er i mot abort.

Du var voksen nok til å ha sex.

Da bør du vise deg voksen til å ta konsekvensensene.

Tutta

Helt enig med Tutta her. Ellers er angeleyes sitt forslag om å kontakte rådgivningskontor en god idé, de kan opplyse om hvilken hjelp du kan få, hvilke rettigheter du har osv.

Vet du helt sikkert at barnefaren ikke vil hjelpe til på noe vis? Og har du andre (venner, familie) som kan støtte deg og hjelpe deg rent praktisk, dersom du bestemmer deg for å beholde barnet?

Ønsker deg lykke til!

[Trebarnsmor]

Jeg ble uplanlagt gravid for 7 år siden da jeg var 20 år.Jeg valgte å beholde ungen.Masse tanker fram og tilbake.

Hun er 6 år nå og går på skolen.

Jeg tenker mange ganger når jeg ser på de flotte ansiktet og de skinnende barneøynene hennes:Jeg er så glad for at jeg har deg!

Hun har forandret hele livet mitt.Og jeg angrer ikke et sekund.

Jeg hadde aldri klart NÅ å ta abort,etter å ha fått to nydelige døtre.

Men det er jo ditt valg da.Jeg bare skriver det jeg tenker ang. det.

[Gjest Zalomine]

Det er vel ingen som får ungen, og kan se den i øynene og tenke "jeg angrer". Men jeg trur ikke det er så veldig maneg av dem som foretar et VELOVERVEID VALG om abort som angrer heller. Men, ikke ta abort sånn uten å ha tenkt over det.

Å være alenemor er ikke enkelt. Du må gå gjennom hele graviditeten uten ham også, og forklare for ungen en eller annen gang at, årsaken til at det ikke finnes noen bilder av deg og pappa'n lykkelige sammen, med den voksende magen, at han aldri er tilstede, det er rett og slett at dere aldri har hatt et forhold. (men, han plikter likevel å betale, og kansje vil han ha et forhold til ungen når han bare får tenkt seg om?)

Dette er ikke et valg vi kan ta for deg. Men det vet du vel.

[Silfen]

Been there, done that.

Du er gammel nok til å risikere svangerksap, da er du gammel nok til å ta ansvar for det livet du har laget.

[Gjest Anonymous]

Jeg var selv i en vanskelig situasjon da jeg ble gravid. Jeg fannt ut at jeg var gravid med mannen min to uker etter at jeg hadde gått i fra han. Forholdet var ikke å redde, men jeg valgte allikevel å beholde babyen. Kan ikke legge sjul på at det har vært en vanskelig tid, og det er fortsatt vanskelig. Men jeg kan ikke få sette ord på hvor glad jeg er for at jeg beholdt barnet. Jeg har virkelig en stor ting å se frem til!

Men det er forskjell på folk! Jeg gjorde det som føltes riktig for meg, og vet jeg har tatt et riktig valg. Men det er ikke sikkert det er den riktige løsningen for deg... Kanskje du bør snakke med noen? Berto deg til en god venninne, terapaut, eller kanskje legen din. Du må hvertfall være sikker i dine valg, for ingenting er verre enn å angre. Det er vanskelig å gi deg noe råd for hva du skal gjøre, men jeg håper du finner ut av det selv! Lykke til!!!