jeg har vært utro - og valgt å ikke fortelle

[Gjest Gjest]

Jeg er gift, har et barn og har nettopp funnet ut at jeg er gravid igjen

Det har seg nemlig sånn at jeg hadde et ONS på byen for et års tid siden.

Noe jeg angret veldig på selvfølgelig, og jeg vet 100 % sikkert at jeg ALDRI i mitt liv kommer til å gjøre det igjen, tro meg jeg har lært. Jeg føler meg mislykket som menneske, råtten, ja som en helt jævlig person.

Det skjedde noen måneder før bryllupet vårt, jeg gikk gjennom en vanskelig periode, der jeg var i tvil om jeg var klar for å gifte meg. Festet veldig mye og vilt, og det dukket selvfølgelig opp en mann som sjarmerte meg i senk, jeg var veldig full (ingen unnskyldning, jeg vet det) men jeg tenke ikke, akkurat som om jeg ikke var meg selv. Og gjorde det verste, jeg lå med han.. fy flate jeg hater meg selv.

Var jo i sjokk og veldig langt nede noen dager etterpå. snakket også med denne mannen på telefonen. han mente at dette måtte jeg ikke fortelle, bare glemme, han lovet å ikke si det til noen osv... så jeg gjorde det, jeg fortrengte det hele. dette har ikke skjedd. og jeg har klart å glemme det helt til nå. nå kommer det over meg som lyn fra klar himmel. jeg er deprimert og har angst, jeg er helt ødelagt. klarer ikke glemme det og tilgi meg selv.

Hva skal jeg gjøre?? fortelle nå? for å lette min egen samvittighet, såre han, ødelegge han fullstendig... hva med barnet vi har, det jeg har i vente?

Hvorfor reagerer jeg plutselig så på dette, etter et år?

Jeg sa det til mamma i dag, hun mente jeg ikke burde fortelle, at jeg burde legge det bak meg, lære en lekse, begynne på nytt.

Sier jeg det ødelegger jeg en hel familie....

Jeg vet det blir skilsmisse om jeg sier det.

Men klarer jeg det...?

Er det fordi jeg er gravid og emosjonell at jeg er så deprimert nå?

Går det over?

Klarer jeg å leve med samvittigheten resten av livet...?

Vær så snill å ikke kjeft på meg, jeg vet jeg er dum, tro meg....

Trenger råd..

[Gjest Gjest_gjest_*]

I don't wanna know (Mario Winans)

Hold up, let me answer my phone

Some bitch callin me about some bullshit probably

I'ma call you right back

I'm doin' this mixtape right now

Now back to what I was sayin

If you're playin' me, keep it on the low

Cause my heart can't take it anymore

And if your creepin, please don't let it show

Oh baby, I don't wanna know

Innlegg endret grunnet kopirett

Trampe -mod-

Endret 25. mai 2008 av Trampe

[la Flaca]

Tror dere alle sammen er 'better off' om du pøser alt ut til en psykolog fremfor å dumpe samvittigheten din på mannen din.

Og jeg tror nok graviditeten har startet en prosess ja.

[Gjest TR]

Tror dere alle sammen er 'better off' om du pøser alt ut til en psykolog fremfor å dumpe samvittigheten din på mannen din.

Og jeg tror nok graviditeten har startet en prosess ja.

Tusen takk for at du ikke kjefter...

tror du? vil det gå over? kunne ønske jeg visste...

Vi har det bra, meg og min mann, dumt å ødelegge et fint ekteskap..

Men jeg har det så vondt, som jeg fortjener, men jeg holder ikke ut å ha det sånn lenge... er så deprimert..

Jeg tenker på svigerfamilien min også, svigermor. Broren til vegard og dama gikk fra hverandre i fjord, noe som var hardt for broren. Svigermor ble helt ødelagt av det, syk rett og slett. (skal ikke mye til), og de var ikke gift engang, ikke barn i bildet. hvordan vil hun reagerer om jeg og mannen splitter!

Må legge til at jeg har slitt med depresjoner, men når dette forferdelige skjedde, og i tia etterpå, har jeg gått på "lykkepillen" kanskje den har holdt alt på avstand?

Akkurat nå har jeg seriøst lyst til å dø, jeg er såå langt nede!

Like før jeg tilstår hele tiden!

[Coxy]

Er nok enig i at gravditeten gjør deg ekstra emosjonell og samvittighetsfull omkring det hele....

Hadde jeg vært deg, ville jeg i denne situasjonen IKKE fortalt noe. Det skjedde EN gang, og joda; det er mer enn dumt nok, men du har ikke gjort det mer, og du angrer tydelig. Er vel ingen vits i å ødelegge forholdet dere i mellom da? Og samtidig ødelegge for at barna deres har både mamma og pappa boende...? Ikke fortell noe du.... Men prøv å bearbeide det for deg selv...

[Coxy]

Men jeg må nok desverre skuffe deg med en ting; Den vonde følelsen, den dårlige samvittheten og angeren kommer nok aldri til å gå helt over... Tror jeg...

Jeg tenker fortsatt av og til på min dårlge samvittighet ovenfor en tidligere kjæreste som jeg var utro mot.. Hadde ikke samleie med noen andre, men jeg innledet et forhold til en annen som var mer enn bare vennskapelig.. Jeg angrer den dag i dag på at jeg gjorde det mot ham. Han fortjene det absolutt IKKE..

[Jigva]

Absolutt ikke fortell det.

Det kommer ikke til å bringe noe positivt til bordet å fortelle han det nå. Og så lenge du aldri kommer til å gjøre dette mot han igjen så ville jeg ikke sagt det, så lang tid etterpå vil det være enda mer skadelig.

Gå heller til en psykolog og prat om dette om du trenger å fortelle noen.

Vet dette høres veldig klisje ut.. men jeg tror du trenger å tilgi deg selv.

Om det kan hjelpe kan du jo gjøre en seremoni ut av det, er hvertfall et forslag.

Du kan skrive alt du ønsker å si til din mann i et brev, og legg brevet i noe som flyter og send det nedover en elv, eller grav det ned et sted du aldri kommer til å dra til igjen.

Uansett så må du la dette gå, ikke send din dårlige samvittighet over på mannen din!

[Pokahonta]

Listen to your mama!

Ifølge statistikken her på KG vil du nå få 80 prosent svar av kvinner som forteller deg hvor fæl du kommer til å føle deg resten av livet, og hvordan det kommer til å stikke i deg hver gang du ser deg i speilet, hvor hjerterå du er ogsåvidere... Ikke hør på dem!!!

Til og med i USA er 30 prosent av kvinnene utro.. Ikke at det er bra, men det skjer de fleste en gang i livet (de som tror annet, er BLÅØYET!!!)

Synd det var deg, men du KAN ikke komme et år etter, full av hormoner og tilstå. Nei, lytt til mammen din...

Du må leve med det, og det tar tid å lege. Men der er jo sunt at du ikke er så kynisk at du bare driter i det...

Fortelle.. for å lette egen samvittighet og tvinge han til å ta et umulig valg..

Du gjentok det ikke, har ikke noe langt sidesprang bak deg.

Lær av dette og move on!!

Lykke til og nyt graviditeten!

Endret 14. mai 2008 av Pokahonta

[Pokahonta]

Listen to your mama!

Ifølge statistikken her på KG vil du nå få 80 prosent svar av kvinner som forteller deg hvor fæl du kommer til å føle deg resten av livet, og hvordan det kommer til å stikke i deg hver gang du ser deg i speilet, hvor hjerterå du er ogsåvidere... Ikke hør på dem!!!

Til og med i USA er 30 prosent av kvinnene utro.. Ikke at det er bra, men det skjer de fleste en gang i livet (de som tror annet, er BLÅØYET!!!)

Synd det var deg, men du KAN ikke komme et år etter, full av hormoner og tilstå. Nei, lytt til mammen din...

Du må leve med det, og det tar tid å lege. Men der er jo sunt at du ikke er så kynisk at du bare driter i det...

Fortelle.. for å lette egen samvittighet og tvinge han til å ta et umulig valg..

Du gjentok det ikke, har ikke noe langt sidesprang bak deg.

Lær av dette og move on!!

Lykke til og nyt graviditeten!

[Gjest TS]

Er nok enig i at gravditeten gjør deg ekstra emosjonell og samvittighetsfull omkring det hele....

Hadde jeg vært deg, ville jeg i denne situasjonen IKKE fortalt noe. Det skjedde EN gang, og joda; det er mer enn dumt nok, men du har ikke gjort det mer, og du angrer tydelig. Er vel ingen vits i å ødelegge forholdet dere i mellom da? Og samtidig ødelegge for at barna deres har både mamma og pappa boende...? Ikke fortell noe du.... Men prøv å bearbeide det for deg selv...

er enig i dette jeg også, så lenge jeg angrer så og ikke kommer til å gjøre det igjen, mener jeg vi bør få en sjanse. og jeg vet han blir ødelagt for livet om han får vite det, han vil ikke kunne takle det.

Men hvordan bearbeide? Hvordan legge det bak meg? Lurer på om det går ann....

Kunne virkelig ønske jeg kunne prate med noen som har opplevd det samme som jeg går gjennom nå...

mamma sier jeg må tilgi meg selv... å tenke at alle gjør feil i livet.. ? og at jeg om noen år kommer til å tenke at jeg var ung og dum og lærte ei verdifull lekse. Kommer aldri til å drikke meg så full og feste sånn mer med venninner, det vet jeg jo. Jeg skal være verdens trofaste jente. Jeg har alltid vært flørtete av meg, men det skal jeg aldri være mer!

[Gjest TS]

Absolutt ikke fortell det.

Det kommer ikke til å bringe noe positivt til bordet å fortelle han det nå. Og så lenge du aldri kommer til å gjøre dette mot han igjen så ville jeg ikke sagt det, så lang tid etterpå vil det være enda mer skadelig.

Gå heller til en psykolog og prat om dette om du trenger å fortelle noen.

Vet dette høres veldig klisje ut.. men jeg tror du trenger å tilgi deg selv.

Om det kan hjelpe kan du jo gjøre en seremoni ut av det, er hvertfall et forslag.

Du kan skrive alt du ønsker å si til din mann i et brev, og legg brevet i noe som flyter og send det nedover en elv, eller grav det ned et sted du aldri kommer til å dra til igjen.

Uansett så må du la dette gå, ikke send din dårlige samvittighet over på mannen din!

Å tusen takk, dere er så gode! regnet med jeg kom til å få så flettene flagret jeg.

Jeg bare gråter og gråter nå jeg, så godt å få det ut!

Lurt det du sier om seremoni ut av det, som en avslutning på det, når jeg er klar..

Tusen takk Jigva!

Listen to your mama!

Ifølge statistikken her på KG vil du nå få 80 prosent svar av kvinner som forteller deg hvor fæl du kommer til å føle deg resten av livet, og hvordan det kommer til å stikke i deg hver gang du ser deg i speilet, hvor hjerterå du er ogsåvidere... Ikke hør på dem!!!

Til og med i USA er 30 prosent av kvinnene utro.. Ikke at det er bra, men det skjer de fleste en gang i livet (de som tror annet, er BLÅØYET!!!)

Synd det var deg, men du KAN ikke komme et år etter, full av hormoner og tilstå. Nei, lytt til mammen din...

Du må leve med det, og det tar tid å lege. Men der er jo sunt at du ikke er så kynisk at du bare driter i det...

Fortelle.. for å lette egen samvittighet og tvinge han til å ta et umulig valg..

Du gjentok det ikke, har ikke noe langt sidesprang bak deg.

Lær av dette og move on!!

Lykke til og nyt graviditeten!

Tusen takk for støtte, det hjelper å høre sånt! men ja, - dette vil ta tid, er virkelig skuffet over meg selv!

Må få gjort noe med depresjonen jeg har fått nå, og angsten! tror ikke det er heldig å ha sånn angst når jeg er gravid.........

[Satyr]

Trenger råd..

Du må ikke finne på å si noe om dette til din mann. Alle kan gjøre en feil. Om du sier dette til din mann så retter det ikke opp feilen. Gjort er gjort. Prøv å glemme dette. Det er verre med dem som bedrar ektefellen systematisk over lang tid.

Tenk heller fremover. Fortiden kan du ikke gjøre noe med, men du kan jobbe for å være en god ektefelle i fremtiden. Din mann vil ikke få et bedre liv om du forteller om en enkelt tabbe du gjorde for lenge siden.

Satyr

Endret 14. mai 2008 av Satyr

[Gjest Gjest]

Hjalp det å prate med mammen din? Isåfall prat mer med henne, virker som dere har et godt forhold?

[waco]

kanskje hun ikke burde si det til alle andre heller...

[Pokahonta]

kanskje hun ikke burde si det til alle andre heller...

Little too late for that!

[Poison Ivy]

Det er jo ingen tvil om at du gjør vondt bare værre ved å si dette.

Du må jo velge om du vil si det, lette samvittigheten og ødelegge forholdet ditt for en engangsforeteelse som ikke betydde noe, eller prøve å bearbeide dette uten å rase hele familien din.

Klarer du ikke leve med det og det spiser deg opp, så må du jo bare si det, men tenk deg godt om.

Endret 14. mai 2008 av Poison Ivy

[Gjest Gjest]

kanskje hun ikke burde si det til alle andre heller...

Enig. Å fortelle det til moren sin var i hvert fall det dummeste hun kunne ha gjort.

Jeg grøsser med tanken på de kommende familieselskapene...

[Gjest TS]

Hjalp det å prate med mammen din? Isåfall prat mer med henne, virker som dere har et godt forhold?

vi har et veldig godt forhold! Og hun er den eneste i verden jeg stoler 100 % på henne! Og hun støtter meg, og dømmer ikke. Hun er like glad i meg uansett hva dumt jeg gjør

Jeg måtte si det til henne, jeg hadde det så fryktelig vondt, jeg klarte ikke bære alt dette helt alene! trenger noen å gråte til..

Men var vanskelig å si det, siden jeg skammer meg så...

Har ikke sagt et ord til bestevenninner... det er nok heller farlig...

[waco]

Å fortelle om utroskapen til venninnene dine er jo å be om trøbbel.

men er du helt ærlig mot deg selv når du sier du aldri skal være utro igjen? Du forteller at du var i "tvil" så derfor ville du ligge med en fremmed. Men hva med neste gang du er i tvil og neste gang du er full, og neste gang du fremmed som med et smil spør om du skal være litt slem?

[Gjest Gjest]

Drit i det enkelt og greit, det er ikke slik at du skal dø av en farlig sykdom..

LEV