Han forventer for mye

[Gjest Avonlea]

vår eldste sønn på tre år opplever veldig mye forskjellsbehandling fra sin far.

Han er veldig utålmodig overfor ham og forventer at han skal høre med en gang han blir snakket til.

Blandt annet når det gjelder rydding forventer faren at han skal rydde opp alle lekene sine med en gang helst i går når han blir bedt om det.

Lillebror på 1 1/2 slipper å rydde selv om han er like flink til å rote han.

Jeg ber alltid begge to om å rydde opp og hjelper til selv også.

Forskjellen mellom våre to gutter er enorm.

Storebror: en urokråke til tusen, frekk i munnen, tester grenser, trasser, lyver fra seg skylda for gale ting han har gjort, er impulsiv, har alltid sår, kutt og blåmerker og han er en helt normal tre-åring etter min oppfatning.

Lillebror: rolig, hører etter med en gang hvis han blir snakket til, han tenker nøye gjennom ting før han handler og kan til tider oppfattes som treg og han er veldig kosete og skal helst sitte på fanget hele dagen hvis han får lov.

Så som dere ser er det store kontraster mellom disse to, men det er allikevel ingen grunn til forskjellsbehandling.

Jeg vet snart ikke mine arme råd jeg.

Han kjefter så mye på den stakkars ungen og sier veldig ofte: Hvis du hadde vært mer som broren din så hadde jeg blitt glad.

Hva kan jeg gjøre????????

[Gjest Vega]

Du skal nesten brøle til han og si: Fan ikke sammenlign han med noen! Det der sier du bare ikke!

Kanskje vanskelig å glefse når ungen er til stede. Men heller det enn å la han dure fram. Ta en prat med han, og stå på ditt. Hvis ikke han er villig til å se hva han driver med, ville jeg vurdert å ta ungene med og forlatt han. Forklar at de er forskjellige - men har krav på likebehandling og respekt. Han skaper splid mellom sønnene sine når han sammenligner - og hindrer et godt brorskap.

Nå er det ofte slik at man gjerne liker den ene av ungene bedre, men her må man være bevisst og unngå å forskjellsbehandle og skape splid. Noen unger er lettere å like - det bør han være klar over, og ta inn over seg. Han gjør den yngste sønnen sin også en bjørnetjeneste - han kan ende opp med en storebror som forakter han.

Det er mulig han kan lite om psykologi. Ta en prat med han du. Får håpe det ordner seg.

[Gjest Vega]

En annen ting - er at hvis du gjør ditt og hvis du gjør datt - da hadde jeg blitt glad. Det er feil å si. Sønnen kan ende opp som en dott som løper etter ordrer for å tilfredstille andre slik at de skal bli glade (belønningen).

Han kan heller si: Hvis du gjør ditt og datt, så hadde det blitt enklere, og alle må rydde opp etter seg - også du. Kan man ikke rydde, så kan man heller ikke leke osv. Hva med å ta vekk lørdagsgodteriet om han (de) ikke rydder?

Jeg mister nesten pusten av slike holdninger. Men bra du er tilstede. Vær sterk og stå på ditt. Ta det opp under fire øyne, i en rolig tone og se om det ikke hjelper.

[feikroze]

Vega, sier meg bare enig med deg jeg!

Er vanskelig å behandle barn likt, når de i utgangspunktet er så forskjellige, men vi som foreldre bør sørge for at barne får et godt søskenforhold og et godt selvbilde. Og det får de bare ved å bli behandlet likt spør du meg.