Hvorfor er man i parforhold?

[Gjest millivanilli]

Det får meg til å lure av og til, når jeg leser om alle som er i forhold og klager på kjæresten ditt og kjæresten datt, og folk er ikke fornøyde med den andre.

Hva er greia med forhold? Hvorfor vil man absolutt være i et forhold? Greit nok at man elsker en person, men dersom denne personen gjør hverdagen så irritabel eller vanskelig eller what have you i forhold til om man hadde vært singel?

Er det tryggheten? Er det en frykt for å være alene? Er det bare slik det er og slik det skal være? Er det for å stifte familie og ha noen som er der?

Hva er egentlig greia for deg?

Jeg er selv i et forhold med en person som jeg elsker, og som jeg noen ganger kunne ha skutt ned, og som noen ganger får meg til å føle meg jævlig. Men det er trygt å være med ham, og det er skremmende å tenke på å være uten ham etter å ha vært med ham så lenge, eller er det tanken på å være alene som er skremmende??

Selv om jeg vet at singeltilværelsen er myyyyyye mer avslappende, men likevel litt kjip også til tider.

Jeg bare lurer på hvorfor man er i forhold? Særlig når man ikke er i et knirkefritt forhold?

Eller, hvorfor er man IKKE i et forhold, for den saks skyld?

[Gjest LYKKELIG!]

Jeg kan ikke svare på hvorfor noen er i dårlige eller "ikke knirkfrie" forhold som du sier, men jeg vet i alle fall veldi godt hvorfor jeg er i mitt forhold..

Jeg blir også veldig overasket over hvor mange som stadig skriver inn og klager over kjæresten og forholdet, persolig har jeg ikke ett vondt ord å si om han eller forholdet vårt. Vi har aldri kranglet, har vel hendt at jeg har vært småirritert i 2sek eller noe, men da har det gått over med en gang vi har snakket om det.

Vi har helt fantastisk bra kommunikasjon og det tror jeg har mye å si for at vi har det så bra sammen. Jeg elsker han av hele mitt hjerte og kan ikke se for meg å leve uten han, ikke fordi jeg er redd for å være alene, men fordi jeg har det så fantastisk bra sammen med han! :)

Jeg vil være i forholdet fordi han beriker hverdagen min, han er min beste venn, han er alltid med på nye eventyr, og i tillegg så er det helt fantastisk sex! Når man er sammen og lærer hverandre å kjenne blir jo sexen bare bedre og bedre og ville aldri byttet det bort med tifeldige ONS som singel!

ALDRI mer singel her i gården!! Kan ikke sammenliknes engang

[Lissi]

Jeg kan ikke svare på hvorfor noen er i dårlige eller "ikke knirkfrie" forhold som du sier, men jeg vet i alle fall veldi godt hvorfor jeg er i mitt forhold..

Jeg blir også veldig overasket over hvor mange som stadig skriver inn og klager over kjæresten og forholdet, persolig har jeg ikke ett vondt ord å si om han eller forholdet vårt. Vi har aldri kranglet, har vel hendt at jeg har vært småirritert i 2sek eller noe, men da har det gått over med en gang vi har snakket om det.

Vi har helt fantastisk bra kommunikasjon og det tror jeg har mye å si for at vi har det så bra sammen. Jeg elsker han av hele mitt hjerte og kan ikke se for meg å leve uten han, ikke fordi jeg er redd for å være alene, men fordi jeg har det så fantastisk bra sammen med han! :)

Jeg vil være i forholdet fordi han beriker hverdagen min, han er min beste venn, han er alltid med på nye eventyr, og i tillegg så er det helt fantastisk sex! Når man er sammen og lærer hverandre å kjenne blir jo sexen bare bedre og bedre og ville aldri byttet det bort med tifeldige ONS som singel!

ALDRI mer singel her i gården!! Kan ikke sammenliknes engang

Jeg stusser over de som aldri krangler?? Aldri blåser ut, aldri er uenig? Betyr det at en underkaster seg totalt, å er nikkedukke? Eller er dere bare enig i stort sett det meste?

Jeg er glad for vi har så åpen kommunikasjon at vi kan blåse ut i ny og ne. Slik at vi begge kan bidra til at vi kan leve en måte som fungerer for oss begge.

Hvor lenge har dere vært sammen? Og du sier kjæresten, da regner jeg med at dere ikke bor sammen? Å være kjærester å date og ha heftig sex når man møtes er ingen sak.

Men å forene et forhold, to mennesker med forskjellige behov i et hus, med husarbeid, barn, felles økonomi, og verdier og ønsker for framtiden, da kan det hende det kommer noen utfordringer kanskje...

[Jigva]

Jeg stusser over de som aldri krangler?? Aldri blåser ut, aldri er uenig? Betyr det at en underkaster seg totalt, å er nikkedukke? Eller er dere bare enig i stort sett det meste?

Jeg er glad for vi har så åpen kommunikasjon at vi kan blåse ut i ny og ne. Slik at vi begge kan bidra til at vi kan leve en måte som fungerer for oss begge.

Hvor lenge har dere vært sammen? Og du sier kjæresten, da regner jeg med at dere ikke bor sammen? Å være kjærester å date og ha heftig sex når man møtes er ingen sak.

Men å forene et forhold, to mennesker med forskjellige behov i et hus, med husarbeid, barn, felles økonomi, og verdier og ønsker for framtiden, da kan det hende det kommer noen utfordringer kanskje...

Denne er jeg enig i!

Jeg elsker min samboer, men selvfølgelig, vi er kjempe forskjellige på mange punkter og det å tilpasse seg til å bo sammen har ikke alltid gått like knirkefritt.

Dårlige vaner hos en part vil etter tid kanskje irritere og ende i en krangel, men ville jo ikke forlatt han fordi om han gjør en filleting. Men vi prater om det og kommuniserer og det gjør at forholdet er deilig for begge to, vi vet hvor vi har hverandre.

Vi er begge i dette "knirkete" forholdet fordi vi ikke klarer å leve uten hverandre. Eller vi kan vel klare det, vi bare vil ikke for livet sammen er så mye mer rikt.

[Arkana]

Jeg tror ikke det er så komplisert egentlig. Vi er i forhold fordi vi har funnet en person vi trives med og hvor vi er lykkeligere sammen med dem enn uten dem.

[Lissi]

Denne er jeg enig i!

Jeg elsker min samboer, men selvfølgelig, vi er kjempe forskjellige på mange punkter og det å tilpasse seg til å bo sammen har ikke alltid gått like knirkefritt.

Dårlige vaner hos en part vil etter tid kanskje irritere og ende i en krangel, men ville jo ikke forlatt han fordi om han gjør en filleting. Men vi prater om det og kommuniserer og det gjør at forholdet er deilig for begge to, vi vet hvor vi har hverandre.

Vi er begge i dette "knirkete" forholdet fordi vi ikke klarer å leve uten hverandre. Eller vi kan vel klare det, vi bare vil ikke for livet sammen er så mye mer rikt.

Slik er det her også. Vi driver med innkjøring. To parter som har vært singel bestandig, skal bo sammen med noen og ta hensyn osv.

Vi klarer ikke være uten den andre, og velger å være sammen. De gode tidene og dagene er flere enn de dårlige. Jeg hadde mange flere dårlige dager som singel faktisk. Var ganske ensom.

[Gjest Frk Åberg]

De som blir i dårlige forhold, tror jeg blir fordi det er tryggere, både praktisk og følelsesmessig. Andre blir vel fordi de ønsker å være sammen med den de forelsket seg i.

Og så kan man spørre seg hvor grensa mellom gode og dårlige forhold går. Noen forhold er gjerne dårligere i perioder, og da klager man, men så har man gode perioder hvor man bare ønsker at det skal være de to. Jeg tror de fleste forhold har noe ved seg som gjør det godt, og at det kan være grunnen til at mange blir selv om det dårlige overskygger. Man vil jo gjerne at det skal funke, og det kan oppleves som et nederlag å gi opp. Når man ser det lille som er bra, tenker man kanskje fort at det er håp.

[Gjest Gjest]

Fordi selv de dårlie periodene vi har sammen er bedre enn å ikke være med ham. Selv når jeg er sint på ham, så er alt bedre så lenge han er der

[Gjest StockDama]

Jeg tror ikke det er så komplisert egentlig. Vi er i forhold fordi vi har funnet en person vi trives med og hvor vi er lykkeligere sammen med dem enn uten dem.

Godt sagt.