presset ut av familien

[Gjest fremmedkulturen]

Hei.

jeg er innvandrer.

som barn av to utenlandskeforeldre fikk jeg en hard oppvekst. å få et slag over ryggen med belte eller et klaps i trynet når jeg gjorde noe galt var dagligdags hos oss.

Pga dette igjen ble jeg ganske rebell som yngre, og begynte å ruse meg i et års tid, var bare ute, aldri hjemme. osv.

Jeg er 27 år, og siden jeg er fremmedkulturell forventer familien min at jeg alltid skal være nær dem, bo med dem (helt sprøtt, men sånn tenker mange utenlandske), få meg en dame som moren min hadde likt bedre enn meg for å si det sånn. Fra vårt hjemland, i hvertfall fra vår "rase".

hun har hintet om ekteskap mye, men så fikk jeg meg verdens herligste norske jente som kjæreste.

jeg skjerpet meg og siden jeg møtte henne for 1 år siden har jeg gått tilbake og blitt den gamle meg igjen, og ruser meg aldri, lever livet og har det veldig bra nå

aldri mer for å si det sånn!

nå har moren min klikket totalt.

jeg har verken husnøkler lenger, hun har ringt min kjæreste og snakket om meg til henne og sagt at jeg er så godt som mongoloid, og samtidig klarer de å psyke henne litt ned til å få dårlig selvtillit, og gjør all skyld over på henne (at jeg var som jeg var). men da var ikke vi sammen en gang. hun er ikke en gang glad over at jeg møtte henne, som da fikk meg til ååpne øynene.

jeg har bare vært ordentlig siden jeg møtte min norske kjæreste.

dette merker moren min og vet dere hva? det virker som om hun nå er snurt fordi jeg har skjerpet meg pga henne. og ikke pga min familie.

og nå er jeg pælmet ut.

ingen i familien min tar tlf på kommando fra henne. hun har løyet til alle mine søsken slik at de hater oss begge nå.

hva gjør jeg?

jeg får ikke tak i dem. og ikke tingene mine heller.

finnes det noen form for hjelpetelefon/etat som jeg kan gå til???

moren min er ikke villig til å møte oss på halveien i det hele tatt!

mvh """utlending"""

[Lissi]

Skriv et brev til moren din. Eller snakk med søskene dine.

Jeg syns det er flott at du har fått orden på livet ditt, men hvor sterke slike religøse band kan være hos utlendinger. Vanskelig å gi råd.

Du får stå på! Hevde din rett. Snakk med moren din.

[Gjest Landra]

Hei!

Føler virkelig med deg.

Dessverre har jeg ikke noe direkte råd til deg, men hvis du ikke tror dette kommer til å bedre seg er det kanskje lurt å kutte moren din ut. Gi henne og resten av familien din tid til å finne ut hva du virkelig betyr for dem, og hva de går glipp av når du ikke er der.

Hvis du ikke klarer deg økonomisk kan du få hjelp til det ved sosial kontoret. Kanskje du kan bo hos kjæresten din en liten periode.

Jeg har selv vært nødt til å velge faren min bort siden påkjenningen fra han ble altfor stor for meg.

Masse lykke til!

[Nelle]

Hei!

En slik type oppførsel skal man ikke være nødt til å tolerere. Du har i det minste krav på å få hentet tingene dine.

I alle kommuner finnes det et familievernkontor. Disse yter gratis bistand til både enkeltpersoner og familier som trenger hjelp til å få ryddet opp i konflikter og problemer. Du kan be om å få et møte med et slikt kontor, og legge frem saken for dem + høre hva de sier.

I alle politidistrikt finnes det noe som heter "familievoldkoordinator". Det din mor driver med er psykisk vold mot deg, kjæresten din og også resten av familien - i og med hun lyver til dem på en måte som gjør at de ikke vil ha kontakt med deg lenger. Du kan be om et møte med en slik familievoldkoordinator i politidistriktet hvor du bor, og høre hva de sier når du forteller om din situasjon.

I tillegg vet jeg at det finne ulike støttegrupper for innvandrere/mennesker med innvandrerbakgrunn, men jeg vet ikke så mye om disse gruppene/instansene, hvem de er og hvor de holder til etc. Men det finnes iallfall offentlige instanser som hjelper barn av innvandrere hvor man trues til å gifte seg etc.

Det virker ikke som det vil hjelpe for deg å snakke med moren din i dette tilfellet. Det beste ville være om du klarte å distansere deg fra henne - kanskje flytte til en annen by sammen med kjæresten din inntil ting hadde roet seg? Som sagt - ingen skal være nødt til å tolerere en slik oppførsel, selv om det er fra ens egen mor!

Husk også at hvis du ikke har fast inntekt, så har du krav på fri rettshjelp. En advokat kan evt. også hjelpe deg så du iallfall får hentet tingene dine, og sosialkontoret kan nok hjelpe deg med å finne et nytt sted å bo.

Lykke til

[Gjest fremmedkulturen]

hei igjen, og takk for svar!

Jeg tolererer ikke den oppførselen, nei.

Jeg har aldri sagt i mot henne før nå. Eller, ikke på den måten som nå i allefall.

hvor jeg satte ned foten og sa at nå, nå er det nok med dette hjernespillet, dramatikken og skuespillet.

Det familievoldkoordinator hørtes ut som noe for meg.

har kontaktet MOT og sos kirkens nødhjelp også. for råd.

jeg bor hos kjæresten min nå. familien hennes er veldig gode mot meg og dømmer verken meg eller moren min. utrolig nok.

uten dem hadde jeg sitti ute på gata nå, eller kanskje hoppet tilbake til det ville livet.

jeg vet bedre nå. og jeg har skrevet et brev til moren min og søsteren min.

begge brevene skrev jeg på facebook men for oss kan man si det går for det samme.

jeg var saklig, ydmyk og ga blaffen i oppførselen (prøvde bare og leke dum, for å få tak i tingene mine, jeg gir jo ikke blaffen egentlig).

I brevene mine ble jeg møtt med motstand, hån, løgner osv.

Til og med min kjæreste, eller samboer er det jo nå skrev mail til dem der.

først var de hyggelige, men siden hun ikke tok deres side (at jeg er mongo, slitsom, masete, ikke kan noe) så klikket det tvert for dem.

søstern min skrev hun ikke ville ha noe med meg å gjøre mer. jeg ringte min bror og ba han se hva min mor gjorde hvis jeg ringte dem hjem. hun hadde sagt når jeg ringte: ikke ta opp til ***.

Så skrev de noen frekke meldinger til min kjære via mail, også blokkerte de henne, men ikke meg.

jeg blokkerte dem etter den hendelsen!

HELDIGVIS forstår kjæresten min meg, og hun er villig til å gå veien med meg.

takk for det. uten henne er jeg ingenting... nå.

hun gir meg styrke og mot oppi det hele. hadde det ikke vært for henne tror jeg at jeg hadde blitt totalt nedbrutt psykisk.

jeg har brutt sammen mange ganger. grått, skreket... hylt.

måten de oppfører seg på er som dyr.

som 12-13åring tvang moren min meg til å oversette brev fra vårt språk til norsk til forskjellige trygdekontorer for boliglån.

jeg gikk glipp av mange skoletimer, og har i dag ingen utdannelse bortsett fra vgs, og husker at karakterene mine dalte fordi jeg som liten satt og skrev brev til alle mulige etater!

inni meg vil jeg gå til fri rettshjelp for å få krav på det som er mitt, men klatrer ikke.

tenker på søsknene mine

Kunne vel fått noen hundretusen OG ikke minst klærne mine og sånn, men hun har sikkert brent alle spor om at jeg skrev disse brevene.

jeg er målløs. min egen mor!!!

noen ganger forstår jeg at noen blir kriminelle. for enkelte foreldre presser oss ut på gata. foreldrene våre bare fornekter hva vi gjør.

det skjønner jeg først nå.

DE skaper kriminalitet. ikke 2. generasjonen. de vet bare ikke bedre og de fleste er hjernevasket.

selv er jeg takknemlig over at jeg har forstått litt mer!!

[Gjest Gjest_Bettina_*]

Lettere sagt enn gjort men hva med å anmelde den kjærringa der?

Hun høres jammen meg ikke god ut.

[Nelle]

Kjære TS!

Det finnes slike mennesker også blandt "ektefødte" nordmenn. Jeg snakker av erfaring, og jeg kjenner meg igjen i en god del av det du forteller.

Det beste rådet jeg kan gi deg, foruten å komme i kontakt med ulike offentlige instanser som kan hjelpe deg, er å distansere deg fullstendig fra moren din - og også fra søstrene dine og den øvrige familie som moren din påvirker. Gå inn for å leve ditt eget liv sammen med kjæresten din, bygg opp noe sammen dere to - noe som er positivt for dere, og ikke la deg "friste" til å gå tilbake til dramaet som din mor skaper. Skrive brev, mailer, ringe etc. det blir bare å "kaste ball frem og tilbake", og man bidrar til å "hause" opp situasjonen. Det blir ikke noe bedre av dette. Det er vondt å føle at man ikke blir forstått, at man ikke blir respektert osv., men DU er den som er voksen og fornuftig her, og DU må heve deg over dette slik at DU kan komme videre i ditt liv!! For dette dramaet ønsker du ikke å være en del av, og da må du gjøre alt hva du kan for nettopp ikke å være en del av det.

Om du klarer å la være å i det hele tatt tenke på dem er det bra. Og hvis du tenker på dem, ikke fokuser på alt det negative! Det vil bare føre til at sinnet ditt bygges opp inne i deg, og det er du ikke tjent med! Det er mye bedre for deg å kunne tenke gode tanker sammen med kjæresten din

Vel, det ble kanskje mye babbel dette her... Men jeg tror vi får tilbake hva vi sender ut, og hvis vi sender fra oss masse hat og sinne - og tenker mange hatefulle og sinte tanker, da er det ikke bra for oss. Så moren din er vel kanskje i ferd med å grave sin egen grav...