En prøvers tanker...

[Gjest ønskebarn]

Hva gjør dere når dere når mensen igjen kommer? Åh...jeg kan bli så

Går nå inn i vår 11 prøveperiode(syklus), og skulle så gjerne ha hatt en liten

Alle rundt oss har klart det på første forsøk, og vi hadde liksom tatt det som en selvfølge at dette også skulle skje med oss...men neida,tida går og magan er like flat!

Og rund oss "auler" det av små søte tasser og alle forklare hvor fantastisk det er...det er jo ikke det at vi ikke vil,vi bare får det ikke til:)

Og oppi det hele skal vi prøve å få hverdagene til å gå som normalt, og ikke tenke på det...men samtidig må man jo teste og tempe!

Hva gjør dere for å få opp humøret?

Ser at mange her inne har vært prøvere i flere år, dere må være utrolig sterke...all ære til dere :bukke:

Og en stor til ale slitere der ute!!

[Gjest ønskebarn]

kjenner meg igjen i alt du sier...godt å dele tanker med en som forstår:)

Slutta å ta graviditetstester etter den første mnd...skjønte at det ble for trist og for slitsomt å holde på med det for hver gang...hehe!Men jeg har begynt å ta el-tester og tempe de siste syklusene pga. mistanke om manglende el:(Tenkte kanskje at legen vil at vi skal finne litt ut av dette selv før vi får hjelp!????!

Har en sykdom og et par medisiner som gjør at jeg tenke ekstra på det å bli gravid, så mange forhåndsregler!!!

Når startet dere utredning, og hva måtte dere gjøre??

Gruer meg til dette jeg. Redd for å få høre noe negativt.

Trist å høre om dei negative resultata:(

Har bare fortalt det til noen få folk rundt meg...og det føles godt!Men de mange nybakte mammaene kunne godt ha roet seg litt ned...hehe:)Særlig når de vet at vi sliter.Er jo som å prate med en nyfrelst!Men samtidig er jeg jo utrolig glad på deres vegne,og gleder meg ilag med de:)

Ja,det er kjedelig å ha det i planleggingen, for det må man jo til tider uansett hvor normalt man skal leve livet!

Min kjære forlovede prøver å komme med posetive ord og gjerninger.Men jeg ser godt at dette tar på han, og det har til tider vært tøft å være kjærester selv om vi elsker hverandre mer og mer.rart det der....!Tenk at vi ble nærere knyttet til hverandre nå i denne prøveperioden enn vi har på de 8 åra:):)Vi prøver å finne på ekstra koselige ting de dagene mensen kommer, for å slippeå tenke på det så masse.

Ja,vi hadde sett for oss at denne tiden her skulle bli koselig og spesiell, men til nå har den vært veldig krevende og frustrerende!

Ønsker dere all lykke til i fortsettelsen på prøvinga:)

[Gjest Gjest_Rikke_*]

HEi!!

Jeg kjenner meg så innmari igjen!! Blir så lei meg når mensen kommer.. og når testen er negativ!! Merker også litt at jeg blir litt usosial.. i sånne settinger hvor jeg vet det at man blir tilbudt alkohol.. jeg tar et glass i ny og ne.. men merker at jeg stresser over det også... tenker: tenk om jeg er gravid , og får dårlig samvitighet hver gang jeg tar en slurk!

MEN.. jeg var hos gynekologen i dag!! Hennes største råd var:.. IKKE TENK PÅ DET.. og ha SEX. Trenger jo ikke drive å telle tager eller tempe .. når man har SEX! Og ikke tenk på det når dere har sex heller. Så dette rådet har jeg tenkt å følge nå.. og ikke lenger gå å deppe å tenke på det.

[^^Sunny^^]

Det er jammen ikke lett å holde oppe humøret når det går så lang tid . Jeg synes også at folk burde tenke seg litt om, . At de ikke skjønner at det er vanvittig vondt når dem hele tiden maser, og dem vet at vi har prøvd lenge!!! Jeg gav til slutt beskjed til ei venninne (som nettopp har fått baby). "Ikke for å være stygg, men hver gang du spør blir jeg helt knust!!!" Nå angrer jeg at vi har vært så åpen med folk og sagt at vi prøver, for det blir bare mas! Fra nå av skal jeg prøve å holde det mer for meg selv,.

Jeg blir også utrolig nedfor hver måned , mannen min støtter og sier ; nei du må ikke tenke sånn,. Men...... nei, det er ikke lett. Nytter ikke for min del å la vær å tenke på det, jeg må jo huske på å ta pillene mine på rett dag og tid, inn å ta ultralyd, ha på rette tiden... Så folk som sier; SLAPP AV, SÅ SKJER DET.....blææææææææ.... for jeg har prøvd alt de siste 2 årene

[Gjest ønskebarn]

ja,det hadde kanskje vært lurt å ikke sagt noe...føles som om alle bare venter på at det skal skje:(Særlig mamma,syns nesten litt synd på henne jeg!Men det var jo så spennende i begynnelsen!!

Sa ikke noe til henne før for 2 mnd siden...da måtte jeg bare si hvordan vi hadde det.Sånn er det jo med mødre, de vet jo det meste som foregår:)

Kvir meg nå til å besøke den "ferskeste" babyen.Vi startet prøvingen i lag og hun fikk self. full klaff med en gang.trist å tenke på at vi også kanske kunne hatt en liten en nå..i hvertfall en på vei:(Skal prøve å ta meg sammen

Skal kontakte legen etter helga og be om utredning. Ingen EL denne gangen heller:(ikke en liten temp. forskjell engang:(

Vil ha EL

[Lillie]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.

Vi har vært "der" for noen år siden vi og, og da vi kom så langt som til utredning føltes det ganske uvirkelig.

Etter hvert som årene har gått, har vi blitt mer og mer avslappet, i den forstand at jeg ikke tester lenger. Men vi har aldri gitt opp håpet, og prøvd måned etter måned.

Nå står vi midt i et prøverørsforsøk, og det hender jeg fortsatt får denne følelsen av uvirkelighet over meg. Spørsmålet som kverner rundt er: Hvorfor oss? Hva er galt? (det er uforklarlig infertilitet som er vår "årsak").

Jeg ville lyge hvis jeg sa at det har vært lett. Men vi har kommet oss gjennom det til nå, med å ikke grave oss ned, tenke på alt det positive i livet vårt, og jobbet oss gjennom det. Sammen, mannen min og jeg.

På et eller annet vis må man jo takle at mange mager rundt oss strutter, og barnevogene er "overalt". Men det er sårt, det stikker i meg hver eneste gang.

Ønsker alle medslitere hell og lykke i jakten på ønskebarnet

Måtte det bli vår tur snart!