HVA VIL EGENTLIG DAMER

[Gjest MANNENN]

Eg står midt i et samlivsbrudd selv, der damen har fått nok (og eg sjønner det), eg har nå lest mange av artikklene ¨her og sjønner at dere damer trur vi menn skal forstå alt og vise avvstand når det er slutt..... osv....

Men i et forhold så blir alt annerledes, da får vi kjeft hele tiden for at vi ikke tar innsats iforholdet osv..... Dere har ikke skjønt at vi menn trenger klar tale, og konsekvensen av det...... Og noen menn sjønner det ikke før det er slutt, da sjønner de alvoret og vil gjøre noe med det..... (som meg.) Eg er helt enig med deg som nå rister på hovudet, om at dette ikke burde være så vanskelig å forstå. men det jo slik, når mange opplever det samme. !

Men trur at de menn som forsatt etter 1 mnd. etter bruddet går i seg selv og finner problemene en selv har skapt iforholdet virkelig vil vise nye sider om de får 1 sjans til....

Og det er lov å sette seg ned å skrive opp hva som skal til for å få forholdet til å fungere for begge parter..... Og da har mann et felles kart for framtiden, og hva som trengs av påfyll for å få det til.....

DERE DAMER MÅ BEGYNNE Å SJØNNE AT VI MENN OGSÅ KAN SJÅ VÅRES FEIL, OG IKKE MINST GJØRE NOE MED DET...... Helst i sammen med x.

[Humleblomst]

Det er dessverre slik at vi i dag hører om flere kvinner som har gitt mannen sjanse på sjanse, og han fremdeles faller tilbake i samme forbanna ignorante holdning og livsmønster, enn vi hører om forhold som har skrantet og kommet seg på beina fordi mannen har vært villig til å ofre stolthet og krefter for forholdet. Men når det er sagt, skjønner jeg godt din frustrasjon.

Jeg kan prøve å komme med noen ord, men de kommer ikke med noen garanti på at de fungerer, fordi alle forhold er så fryktelig forskjellig. Men hvis du faktisk er villig til å ofre stoltheten din for forholdet og vil prøve igjen, kan du for eksempel sende exen et brev. Der skriver du systematisk ned dine tanker om hva som har gått galt i forholdet, hva du synes du kan gjøre for at ting skal bli bedre hvis du får en sjanse til. Ta med hele spekteret, alt fra ansvarsfordeling i hjemmet, manglende fysisk tilstedeværelse og kommunikasjonsproblemer, til de situasjonene du eventuelt ikke har lagt merke til henne/vist henne at du satt pris på henne. Noen kvinner vil sette pris på om du foreslår at dere skal prøve parterapi. Om hun blir med på dette kan dere kanskje få hjelp av en utenfra som kan se hvor ting har gått galt, det hjelper ofte at noen ser litt objektivt på forholdet. Men isåfall må du også være villig til å høre etter på hva terapauten sier, og ikke ha en holdning om at du vet best i alle situasjoner. Det er ofte da parterapi går i vasken. Du må nok også være villig til å ta det hele ett skritt av gangen, gi damen en mulighet til å føle seg trygg på at dette går riktig vei før hun hopper i det med liv og sjel som innsats. Og denne tryggheten kommer faktisk ikke av hva du sier, men av hva du gjør. Det er greit at man sier at det er tanken som teller, men i en slik sammenheng er det dessverre ikke nok. Vær også obs på at hvis du sender henne et slikt brev og hun er såret og hevngjerrig, risikerer du i verste fall at hun viser det til hele deres felles vennegjeng og gjør narr av det. Du sender det på egen risiko...

Forhold er vanskelig, spesielt når de har gått så langt at den ene parten har følt seg tvungen til å bryte opp for å få endringer. Men hvis du faktisk er en av de som har tatt en helomvending og vil gjøre alt for at dere skal få et bra liv sammen, håper jeg virkelig at hun vil gi deg en ny sjanse. Og hvis hun ikke vil det, har du uansett ha fått med deg mye lærdom hvis du finner en ny kvinne som passer inn i livet ditt. Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest_hei_*]

Det er dessverre slik at vi i dag hører om flere kvinner som har gitt mannen sjanse på sjanse, og han fremdeles faller tilbake i samme forbanna ignorante holdning og livsmønster, enn vi hører om forhold som har skrantet og kommet seg på beina fordi mannen har vært villig til å ofre stolthet og krefter for forholdet. Men når det er sagt, skjønner jeg godt din frustrasjon.

Jeg kan prøve å komme med noen ord, men de kommer ikke med noen garanti på at de fungerer, fordi alle forhold er så fryktelig forskjellig. Men hvis du faktisk er villig til å ofre stoltheten din for forholdet og vil prøve igjen, kan du for eksempel sende exen et brev. Der skriver du systematisk ned dine tanker om hva som har gått galt i forholdet, hva du synes du kan gjøre for at ting skal bli bedre hvis du får en sjanse til. Ta med hele spekteret, alt fra ansvarsfordeling i hjemmet, manglende fysisk tilstedeværelse og kommunikasjonsproblemer, til de situasjonene du eventuelt ikke har lagt merke til henne/vist henne at du satt pris på henne. Noen kvinner vil sette pris på om du foreslår at dere skal prøve parterapi. Om hun blir med på dette kan dere kanskje få hjelp av en utenfra som kan se hvor ting har gått galt, det hjelper ofte at noen ser litt objektivt på forholdet. Men isåfall må du også være villig til å høre etter på hva terapauten sier, og ikke ha en holdning om at du vet best i alle situasjoner. Det er ofte da parterapi går i vasken. Du må nok også være villig til å ta det hele ett skritt av gangen, gi damen en mulighet til å føle seg trygg på at dette går riktig vei før hun hopper i det med liv og sjel som innsats. Og denne tryggheten kommer faktisk ikke av hva du sier, men av hva du gjør. Det er greit at man sier at det er tanken som teller, men i en slik sammenheng er det dessverre ikke nok. Vær også obs på at hvis du sender henne et slikt brev og hun er såret og hevngjerrig, risikerer du i verste fall at hun viser det til hele deres felles vennegjeng og gjør narr av det. Du sender det på egen risiko...

Forhold er vanskelig, spesielt når de har gått så langt at den ene parten har følt seg tvungen til å bryte opp for å få endringer. Men hvis du faktisk er en av de som har tatt en helomvending og vil gjøre alt for at dere skal få et bra liv sammen, håper jeg virkelig at hun vil gi deg en ny sjanse. Og hvis hun ikke vil det, har du uansett ha fått med deg mye lærdom hvis du finner en ny kvinne som passer inn i livet ditt. Ønsker deg lykke til!

Tusen takk for svaret, det var godt å få litt perspektiv på det hele ! Eg er iallfall klar for innsats, om ho vil

[Gjest Gjest_Stina_*]

Humbleblomst har mye fornuftig å si.

Jeg har selv valgt å gå fra en jeg elsket og hadde barn med. Rett og slett fordi det ikke holdt med ord. Det er HANDLING som teller. Handling som varer utover 14 dager. Nå var ikke jeg og ungene verdt det for ham, men du har sjansen.

Samtidig så kan det være at ting har gått for langt. At hun mener at ingenting har skjedd selv om hun har sagt i fra mange ganger. Følelsene dør etter hvert. Følelsene kan være helt borte den dagen hun gikk.

Dersom hun gir deg en åpning så gi kjæresteforholdet tid. God tid. Ikke gjør noe fort. Hun trenger å vite at endringene er varige.

Lykke til.

[Gjest Gjest_hei_*]

Humbleblomst har mye fornuftig å si.

Jeg har selv valgt å gå fra en jeg elsket og hadde barn med. Rett og slett fordi det ikke holdt med ord. Det er HANDLING som teller. Handling som varer utover 14 dager. Nå var ikke jeg og ungene verdt det for ham, men du har sjansen.

Samtidig så kan det være at ting har gått for langt. At hun mener at ingenting har skjedd selv om hun har sagt i fra mange ganger. Følelsene dør etter hvert. Følelsene kan være helt borte den dagen hun gikk.

Dersom hun gir deg en åpning så gi kjæresteforholdet tid. God tid. Ikke gjør noe fort. Hun trenger å vite at endringene er varige.

Lykke til.

takk:)

Eg veit egentlig ikke hva følelser hun har nå, om hun har følelser for meg i det hele tatt. Hun seier at hun ønsker å være venn med meg, og at ho er glad i meg som en venn. Det eg ikke sjønner rundt det er at hun er helt is, kald og avvisende når vi prater og det virker for at hun har mye sinne til meg.....? Eg veit ikke hvorfor, kan det være at huset og bilen er mine ?

Eller kan det være at ho prøver å fortrenger at ho har følelser for meg? 2 uker før bruddet snakket hun om at ho gledet seg til at vi kunne prøve å få en baby til (vi hadde en spontan ab. i feb, ser ingen tegn til dep.) Det er så mange ting rundt dette som eg ikke forstår. Men samtidig så forstår eg godt at min oppførsel og prioriteringer har vært helt feil, og at dette har nok utmattet henne overtid følelse messig.

[Gjest Gjest]

takk:)

Eg veit egentlig ikke hva følelser hun har nå, om hun har følelser for meg i det hele tatt. Hun seier at hun ønsker å være venn med meg, og at ho er glad i meg som en venn. Det eg ikke sjønner rundt det er at hun er helt is, kald og avvisende når vi prater og det virker for at hun har mye sinne til meg.....? Eg veit ikke hvorfor, kan det være at huset og bilen er mine ?

Eller kan det være at ho prøver å fortrenger at ho har følelser for meg? 2 uker før bruddet snakket hun om at ho gledet seg til at vi kunne prøve å få en baby til (vi hadde en spontan ab. i feb, ser ingen tegn til dep.) Det er så mange ting rundt dette som eg ikke forstår. Men samtidig så forstår eg godt at min oppførsel og prioriteringer har vært helt feil, og at dette har nok utmattet henne overtid følelse messig.

Hun er antageligvis sint fordi hun føler seg dårlig behandlet. Og at hun oppfører seg kaldt ovenfor deg kan være fordi følelsene hennes er vekk og/eller eller fordi hun er sint og ønsker å minimere konktakten med deg.

Å tro at hun er sint på DEG fordi du eier et hus og en bil virket noget arrogant og trangsynt. Typisk menn å tro slikt.

For kvinner er det som regel menns atferd, og ikke deres eiendeler, som skaper følelsene (enten det er snakk om positive eller negative følelser).

[Gjest Gjest_dame_*]

Nå kan jeg bare svare utifra egne erfaringer. Er selv på vei ut av mitt forhold som har vart i 7 år.

Jeg har vel det siste året snakket med min sambooer og latt han forstå hva jeg misstrives med i vår forhold. Jeg var nær ved å flytte i høst, men gav forholdet en sjangse. Vet ikke om samboer tror han er så sikker på meg at han bare kan fortsette i den samme gamle tralten, men der burde han tenke seg om.

Samboer har ikke vært villig til å se at det er noen problemer. Han har det fint og er fornøyd, å da regner han tydligvis med at jeg også har det bra og trives.

Siden jeg har snakket med han så mange ganger uten å nå inn har jeg bestemt meg for å bryte forholdet og flytte. Husk at dette er noe jeg har tenkt på å vurdert og prøvd å finne løsning på lenge, å nå er jeg der at jeg har begynt å gjøre enkelte forberedelser på å flytte for meg selv. Når det gjelder samboer, er jeg så ferdig med han som jeg kan få blitt. Har ikke lenger de rette følelsene for han.

Et brev fra han etter samlivsbrudd ville jeg sett på som mas, men det er fordi at jeg er så ferdig med han som jeg er, å det faktim at han ikke har giddet å høre etter eller ta grep for å få forholdet til å fungere.

Så ts, det eneste jeg kan si er at kan hende at også din samboer har det som meg. Å var jeg deg ville jeg vært veldig forsiktig med å sende brev hvis du har en anelse om at hun er ferdig med deg.

[Gjest Gjest_hei_*]

Nå kan jeg bare svare utifra egne erfaringer. Er selv på vei ut av mitt forhold som har vart i 7 år.

Jeg har vel det siste året snakket med min sambooer og latt han forstå hva jeg misstrives med i vår forhold. Jeg var nær ved å flytte i høst, men gav forholdet en sjangse. Vet ikke om samboer tror han er så sikker på meg at han bare kan fortsette i den samme gamle tralten, men der burde han tenke seg om.

Samboer har ikke vært villig til å se at det er noen problemer. Han har det fint og er fornøyd, å da regner han tydligvis med at jeg også har det bra og trives.

Siden jeg har snakket med han så mange ganger uten å nå inn har jeg bestemt meg for å bryte forholdet og flytte. Husk at dette er noe jeg har tenkt på å vurdert og prøvd å finne løsning på lenge, å nå er jeg der at jeg har begynt å gjøre enkelte forberedelser på å flytte for meg selv. Når det gjelder samboer, er jeg så ferdig med han som jeg kan få blitt. Har ikke lenger de rette følelsene for han.

Et brev fra han etter samlivsbrudd ville jeg sett på som mas, men det er fordi at jeg er så ferdig med han som jeg er, å det faktim at han ikke har giddet å høre etter eller ta grep for å få forholdet til å fungere.

Så ts, det eneste jeg kan si er at kan hende at også din samboer har det som meg. Å var jeg deg ville jeg vært veldig forsiktig med å sende brev hvis du har en anelse om at hun er ferdig med deg.

Eg leser agresjonen din ! Og det har du nok sikker god nok grunn til, du skriver at i høst vurderte du å flytte, men ville gi han en sjans til ! vet han om det? Mange av oss men sjønner ikke alvoret før det er der, og self. synd for oss. Men det forteller litt om komuniksjonsproblem mellom mann og kvinne. Når han ikke har oppfattet problemet så har du kansje ikke vært klar nok i din komunikasjon. Eg regner med at dere ikke har unger ilag. ? Men når det gjelder brevet så får eg iallfall muligheten til å fortelle henne hva eg virkelig ser i meg selv, og at våres problemer ikke kan belastes henne, men meg ! Eg har aldri, for noen etter hun gjorde det slutt belastet henne for dette, eg har gitt stor forståelse for at hun har fått nok. Eg forventer ikke at hun skal snu pga. brevet det kan eg bare håpe. Resten er opp til henne. har hun ingen ting igjen av følelser, eller ikke ser muligheten for det så er det greit. men har hun det så håper eg også at hun ser på dette som en fantastisk mulighet til å starte på nytt (ikke der vi slapp), og ikke minst at det er en kjempe gave til vår Sønn........ Mer kan eg nå ikke gjøre. Men uansett så vil eg gjøre mye med meg selv framover, og eg vil bruke den hjelp eg kan få til å bli et bere menneske og kjæreste.... Så blir nok framtiden bra uansett hva den måtte bringe. (tråkker ikke i samme feila 2 ganger)

[Gjest Gjest]

Det er klart menn kan forandre seg og at noen ganger kan det funke med en ny sjangs. MEN dersom det hele gikk så langt at hun ikke har noen kjæestefølelser igjen så hjelper det ikke enn hvor mye han forandrer seg. Følelsene har brunnet opp, og det er da ikke mer å ta tak i lenger.

[la Flaca]

Hvis hun snakket om at hun gledet seg til å få et barn til bare 2 uker før hun gikk fra deg, ja da er det noe som har skjedd. Du må bare komme til bunns i hva det dreier seg om.

[Gjest Gjest]

Historien er som snytt ut av forholdet/ekteskapet jeg var i. Gutter trenger ikke hint, vi trenger ting i klartekst. Joda. Noen gutter er utrolig flinke til å skjønne etthvert hint som blir gitt og følge opp med det som hintes om med en gang og eliminere de problemene som har vært der. Andre (som meg) MÅ ha ting i klartekst. Er jeg evneveik av den grunn? Er jeg en dårlig mann/samboer/ektemann av den grunn? Jeg føler at svaret er nei. Si ting i klartekst, så er jeg villig til å endre på ting med en gang. Har man problemer, så ta det opp på en ordentlig måte. Ikke sett igang med den hintingen.

Det nevnes også at ting var "fint og flott" 2 uker før bomben smalt. Det var det hos meg også.

Jeg forsøkte å komme til bunns i saken, men min ekskone fantes ikke interessert i å fortelle meg om noen verdens ting. Så, jeg fortsatte å prøve å komme til bunns i saken, og det resulterte i separasjon.

At jeg har lært av ting? Helt klart. Har lært utrolig masse i den perioden det pågikk. Har jeg rettet opp i de tingene? Ja, for min egen del og min fremtidige kjærstes del.

Har jeg blitt litt mere kynisk og har litt mere problemer med å stole på ei jente etter dette? Uten tvil.

[Gjest Gjest_dame_*]

Eg leser agresjonen din ! Og det har du nok sikker god nok grunn til, du skriver at i høst vurderte du å flytte, men ville gi han en sjans til ! vet han om det? Mange av oss men sjønner ikke alvoret før det er der, og self. synd for oss. Men det forteller litt om komuniksjonsproblem mellom mann og kvinne. Når han ikke har oppfattet problemet så har du kansje ikke vært klar nok i din komunikasjon. Eg regner med at dere ikke har unger ilag. ? Men når det gjelder brevet så får eg iallfall muligheten til å fortelle henne hva eg virkelig ser i meg selv, og at våres problemer ikke kan belastes henne, men meg ! Eg har aldri, for noen etter hun gjorde det slutt belastet henne for dette, eg har gitt stor forståelse for at hun har fått nok. Eg forventer ikke at hun skal snu pga. brevet det kan eg bare håpe. Resten er opp til henne. har hun ingen ting igjen av følelser, eller ikke ser muligheten for det så er det greit. men har hun det så håper eg også at hun ser på dette som en fantastisk mulighet til å starte på nytt (ikke der vi slapp), og ikke minst at det er en kjempe gave til vår Sønn........ Mer kan eg nå ikke gjøre. Men uansett så vil eg gjøre mye med meg selv framover, og eg vil bruke den hjelp eg kan få til å bli et bere menneske og kjæreste.... Så blir nok framtiden bra uansett hva den måtte bringe. (tråkker ikke i samme feila 2 ganger)

Han vet om at jeg hadde tenkt å flytte, å ja, jeg sa det rett ut til han. Men jeg har inntrykk av at uansett hvor klar i talen man er så er det mange menn som ikke skjønner alvoret før det er for sent. å da er gjerne damen så ferdig med hele mannen og forholdet og alt som har med han å gjøre.

Vi har forresten ikke fellesbarn, men begge har særkullsbarn.

[aline]

Men jeg har inntrykk av at uansett hvor klar i talen man er så er det mange menn som ikke skjønner alvoret før det er for sent. å da er gjerne damen så ferdig med hele mannen og forholdet og alt som har med han å gjøre.

Dette er vel ett inntrykk jeg sitter med også, både fra egne erfaringer og fra å prate med andre kvinner jeg kjenner.

Det virker som om menn ikke skjønner at når man sier ifra, så blir det faktisk konsekvens.

[Gjest hint, hint]

Historien er som snytt ut av forholdet/ekteskapet jeg var i. Gutter trenger ikke hint, vi trenger ting i klartekst. Joda. Noen gutter er utrolig flinke til å skjønne etthvert hint som blir gitt og følge opp med det som hintes om med en gang og eliminere de problemene som har vært der. Andre (som meg) MÅ ha ting i klartekst. Er jeg evneveik av den grunn? Er jeg en dårlig mann/samboer/ektemann av den grunn? Jeg føler at svaret er nei. Si ting i klartekst, så er jeg villig til å endre på ting med en gang. Har man problemer, så ta det opp på en ordentlig måte. Ikke sett igang med den hintingen.

Hva når man ikke hinter og sier hva man mener er feil i klartekst, og det likevel ikke blir endring? Jeg skjønner godt at noen ikke forstår hinting, men noen forstår ikke engang klartekst og så står de der og sier at de ikke skjønner noen ting når forholdet tar slutt.

Ut fra egen erfaring, det lille jeg har, så sa jeg klart fra om hva jeg mente var feil og hva som gjorde at jeg ble for sliten til å orke kos og hva som skulle til for at vi skulle få det bra sammen. Hva jeg trengte at han bidro med for at vi skulle ha det bra. Og han nikket og forsto og sa at han skulle skjerpe seg. 14 dager gikk, og vi var ute på samme galeien igjen. Og på nytt ble det tatt opp i klartekst og nye lovnader kom og gikk. Jeg foreslo familieterapi men det ville han ikke, det var noe tull.

Og til slutt fikk jeg nok, avsluttet forholdet og flyttet ut og samboer satt sjokkert igjen i en tom leilighet. Han skjønte ingenting, trodde vi hadde det bra han. Og da foreslo han parterapi, og ble sur fordi jeg ikke ville - for nå var han klar.

Så det er ikke bestandig hinting det vi damer kommer med.

Til TS, jeg syns ideen om et brev var en god ide, jeg hadde nok lest brevet og hadde jeg hatt følelser igjen og du var villig til å være med på familie/parterapi så kan det hende jeg hadde kommet tilbake til deg. Men hvis følelsene mine var borte så hadde ikke dette brevet spilt noen rolle.

[Lissi]

Jeg er helt enig med innlegget over her. Jeg har snakket i klartekst i snart 2 år.

Hver eneste gang har jeg gjort det klinkende klart at jeg har ene foten på trappa. Dette har ikke skremt han. Jeg har gjort det klart for han at eneste grunnen til at jeg holder igjen og ikke flytter ut er fordi da vet jeg at jeg er ferdig. Så man prøver, håper og venter. På at mannfolka våkner opp. Mitt inntrykk er at bare noen få gjør det. De andre våkner opp når det er for sent. Er utrolig irriterende, men jeg tror kvinner som ser at de ikke når inn, mens de maser uke etter uke i helt år distanserer seg så mye mentalt, forbereder seg på å flytte mentalt.

Så en dag får de rett og slett nok. Da har de bestemt seg, derfor er det heller ingen vei tilbake.

Dumme menn. Om de virkelig elsker noen, hvorfor tar de ikke å reiser rompa fra sofaen og gjør hva som skal til for at ting skal bli bra?

Jeg hadde gjort absolutt alt for den jeg elsker. Menn er bare lat tror jeg.

De har det bra de...

Selv om de får beskjed i klartekst, så skjønner de det ikke. Blir som barn vet du. Om du ikke er snill får du ikke se barnetv. Når de gang på gang får se barnetv likevel så trenger de jo ikke endre oppførsel.

Jeg tror menn ikke tror vi gjør noe med trusslene våre.

Jeg har lært mye om menn de siste to årene. Ved å lese her inne også ser jeg at samme problemene går igjen hos de fleste.

[Suzy]

Vel TS, jeg er redd jeg må si at dere menn er litt trege i oppfattelsen - har sjøl vært i forhold hvor jeg har sagt at "om dette ikke endrer seg så går jeg fra deg". Når jeg tilslutt gikk så satt han der og sa "Jammen hvordan kan du bare gå uten å gi meg en sjanse?!" og da hadde han fått mer enn en sjanse....

Ta dama på alvor når hun sier ifra er mitt tips.

Utover det så syns jeg også at et brev kunne være klokt.

[Gjest Gjest_Bia_*]

Dette er vel ett inntrykk jeg sitter med også, både fra egne erfaringer og fra å prate med andre kvinner jeg kjenner.

Det virker som om menn ikke skjønner at når man sier ifra, så blir det faktisk konsekvens.

Dette kan jeg bare underskrive på, aline.

Jeg har også sagt fra i klartekst. Flere ganger. Når det ikke hjelper så får mannen bare sitte der når jeg avslutter forholdet. Spill gjerne overrasket og sjokkert, men ikke skyld på kvinnens manglende evne til kommunikasjon bestandig.

[Gjest Gjest_dame_*]

Dette er vel ett inntrykk jeg sitter med også, både fra egne erfaringer og fra å prate med andre kvinner jeg kjenner.

Det virker som om menn ikke skjønner at når man sier ifra, så blir det faktisk konsekvens.

Også sier de i ettertid at det var jo så bra rett før dama brøt ut av forholdet.

Nei, det er nok stor forskjell mellom damer og menn, og uansett hvordan man gjør for å avslutte et forhold så vil nesten alltid en person bli såret.

[Gjest Gjest_dame_*]

Dette kan jeg bare underskrive på, aline.

Jeg har også sagt fra i klartekst. Flere ganger. Når det ikke hjelper så får mannen bare sitte der når jeg avslutter forholdet. Spill gjerne overrasket og sjokkert, men ikke skyld på kvinnens manglende evne til kommunikasjon bestandig.

Jeg melder meg inn i klubben jeg også

Har også sagt ifra i klartekst, og gitt forholdet ny sjangse. Men så lenge jeg blir så tror samboer at alt er bra. Det går nok ikke inn før den dagen jeg tar med meg pikkpakket mitt å drar.

[Gjest Gjest]

Men, kvinnen skal altså få sitte der og være sjokkert og ikke skjønne hva som traff henne dersom sitasjonen er omvendt?

Når evnen til å kommunisere og si fra på en ordentlig måte ikke er tilstede, synes jeg det blir feil å hevde i ettertid at "jammen, jeg gav deg jo uttallige hint".

Hvor vanskelig skal det være å si ting i klartekst?

Hva er klartekst? Holder det eksempelvis med å si "nå synes jeg jommen den skittentøyskurven var full, synes du ikke?"

Eller blir det mere riktig å si "Jeg er rimelig lei av å komme hjem til en full skittentøyskurv, så jeg hadde satt stor pris på om du kunne bidra litt her hjemme med å vaske klær" ?

Igjen, det var bare et eksempel.

Jeg vet at jeg hadde ønsket det siste.