psykisk terror?

[Hetja]

Uff jeg har rotet meg inn i noe som jeg ikke klarer å komme meg utav. Normalt er jeg en sterk, selvstendig person. Har mange gode venner men har alltid hatt vanskelig for å slippe noen "helt inn". Dette gjelder spesiellt event partnere. Har vel alltid vært veldig redd for å såre noen. Nåja, nok om det. Jeg møtte veggen i 100km fart for ett par år siden og akkurat i den perioden møtte jeg en mann. Trodde oppriktig at det var HAN. Unskylder nok meg selv med at jeg følelsesmessig var helt uttafor på den tiden og klamret meg til noe som jeg trodde var begynnelsen på noe fint. Etterhvert som denne mannen skjønnte at han hadde meg "på kroken" trakk han seg mer og mer unna. Kom når det passet han og fikk det han ville, Og jeg, min stakkar, lot han holde på.

Trodde jeg hadde klart meg utav det etter at det var stille i et halvt års tid. Men så dukker han tilfeldigvis opp igjen. Innom hver 14dg, fullstendig stille innimellom. Akkurat som før. Og resultatet er at jeg blir syk igjen. Her er det også andre ting som spiller inn, jobb og slik, ikke bare han. Men jeg skjønner jo at han bare bryter meg ned ikke bygger meg opp. Fornuften min sier jo selvfølgelig at jeg må komme meg så fort bort ifra dette som bare f.... men når sms ruller inn så ser det ut som hjernet er frakoblet. Er skikkelig fortvilet!! Er det noen som har opplevd noe lignende og kanskje kan gi meg noen råd?

ps disse mennene som oppfører seg slik skulle ha stått i et slags register :-) ds

[Lissi]

Uff jeg har rotet meg inn i noe som jeg ikke klarer å komme meg utav. Normalt er jeg en sterk, selvstendig person. Har mange gode venner men har alltid hatt vanskelig for å slippe noen "helt inn". Dette gjelder spesiellt event partnere. Har vel alltid vært veldig redd for å såre noen. Nåja, nok om det. Jeg møtte veggen i 100km fart for ett par år siden og akkurat i den perioden møtte jeg en mann. Trodde oppriktig at det var HAN. Unskylder nok meg selv med at jeg følelsesmessig var helt uttafor på den tiden og klamret meg til noe som jeg trodde var begynnelsen på noe fint. Etterhvert som denne mannen skjønnte at han hadde meg "på kroken" trakk han seg mer og mer unna. Kom når det passet han og fikk det han ville, Og jeg, min stakkar, lot han holde på.

Trodde jeg hadde klart meg utav det etter at det var stille i et halvt års tid. Men så dukker han tilfeldigvis opp igjen. Innom hver 14dg, fullstendig stille innimellom. Akkurat som før. Og resultatet er at jeg blir syk igjen. Her er det også andre ting som spiller inn, jobb og slik, ikke bare han. Men jeg skjønner jo at han bare bryter meg ned ikke bygger meg opp. Fornuften min sier jo selvfølgelig at jeg må komme meg så fort bort ifra dette som bare f.... men når sms ruller inn så ser det ut som hjernet er frakoblet. Er skikkelig fortvilet!! Er det noen som har opplevd noe lignende og kanskje kan gi meg noen råd?

ps disse mennene som oppfører seg slik skulle ha stått i et slags register :-) ds

Jeg vet dette er forferdelig vanskelig og jeg har selv møtt veggen noen ganger. Man tror man ikke fortjener bedre, eller at det er bedre enn ingenting. Man er ensom og har noen slags behov. Som du selv sier oppfyller han ikke dine egentlige behov men trykker deg ned på denne måten. Du må nesten ta et valg om du vil gjøre ditt liv bedre eller ikke, og det krever sitt.

Send en sms til han at du ønsker å avslutte denne affæren, takk for det som har vært, ønsk han lykke til videre og be han respektere din avgjørelse. IKKE ta kontakt med han igjen, ikke svar på meldingene. Jeg har selv hatt flere slike flyktige forhold og det gir ikke en dritt, bortsett fra savn, falske forhåpninger og mørke tanker.

Først når du kvitter deg med han kan du være fri til å klare å søke etter det du virkelig er ute etter, å jeg vil jo tro at det er HAN! Mannen med stor M.

Den dagen du vet at ting er riktig så vil du klare å slippe han inn! At man ikke klarer det ellers er forsvarsmekanisme, fordi du innerst inne vet du vil bli såret.

Lykke til.

[Gjest Gjest_KL_*]

Det å ikke gi muligheter for kontakt er det viktigste.

Jeg var så dum at jeg åpnet for msn-kontakt og dermed var det påan igjen.

Ikke ta tlf når han ringer, bytt ev. til hemmelig nr. blokker og slett fra msn. Sørg for at mail kommer i egen mappe og les de når det passer. Ringer han på døra så prat et par ord og si at det passer ikke akkurat nå. Møter du ham ute så hils og gå videre. Møter du ham på et utested så går du.

Jeg VET det er tøfft, men det er det du kan gjøre.

[Hetja]

Takk for fornuftige svar! Jeg vet jo at det er det riktige å gjøre. Å avbryte kontakten tvert. Må "stramme meg opp".

Undres på hva som foregår i hodet på slike menn? De må da skjønne at de ødelegger helt for den andre parten? Og hvorfor fortsette i det uendelige......Det er jo rett og slett umennesklig oppførsel. Hadde de enda funnet noen som hadde samme behov. Det må da være bedre for dem også. Men det er jo en mulighet for at det "mangler noe" hos slike. Hadde vært intr å høre noen manns meninger om dette.....

Av en som "kjører dette løpet" sjøl og er fornøyd med det.....

[Gjest Gjest]

Ikke nøy deg med dette! Du vet allerede hva du må gjøre: Kutt all kontakt med han.

Forhold skal bygge en opp, ikke rive en ned. For han er dette antagelivis bare en slags lek/maktspill, og han er nok veldig klar over at han har deg rundt lillefingeren. Bli sint, finn frem ryggraden i deg og bruk den energien på å rive deg løs fra han.

Det er liten vits i å kaste bort krefter på å sette seg inn i hva han tenker, for uansett hva som foregår oppi hodet hans virker det temmelig klart at han ikke bryr seg om DEG. Hvorfor kaste bort din dyrebare tid på en mann som dette, når du kan bruke den på noe som faktisk forbedrer livet ditt?

[Duplex]

Den dagen du vet at ting er riktig så vil du klare å slippe han inn! At man ikke klarer det ellers er forsvarsmekanisme, fordi du innerst inne vet du vil bli såret.

Lykke til.

Godt sagt!

[W. Wallace]

Takk for fornuftige svar! Jeg vet jo at det er det riktige å gjøre. Å avbryte kontakten tvert. Må "stramme meg opp".

Undres på hva som foregår i hodet på slike menn? De må da skjønne at de ødelegger helt for den andre parten? Og hvorfor fortsette i det uendelige......Det er jo rett og slett umennesklig oppførsel. Hadde de enda funnet noen som hadde samme behov. Det må da være bedre for dem også. Men det er jo en mulighet for at det "mangler noe" hos slike. Hadde vært intr å høre noen manns meninger om dette.....

Av en som "kjører dette løpet" sjøl og er fornøyd med det.....

Du skal få en manns mening:

Jeg har god forståelse for din situasjon og dine behov, men det er virkelig ikke mannen sin feil at du aksepterer at han stikker innom iblant for å ha sex. Jeg avviser ikke at han kan være en drittsekk, men mest sannsynlig tror han bare han har funnet seg en god deal. Det mangler verken det ene eller det andre selv om andre personer har andre preferanser enn deg.

Vil du ha styring får du ta rattet, ikke klage over at du lar andre sitte i førersetet.

Lykke til!

[Hetja]

Nok en gang takk! Jeg vet jo alt dette fra før men det er en god hjelp å få noen "spark" ett visst sted. Må nok slutte med å "være så snill" og tro at alle vil meg vel.

Tror det er mange av oss kvinner som har fått inn med morsmelka dette med å behage en partner. Og det er jo en fin egenskap men en må passe på å holde det på et fornuftig nivå. Plutselig finner en seg i en slik situasjon som jeg har havnet i og det er ikke noen ønskesituasjon (for meg ivertfall).

Liker at mannen sitter i førersetet jeg men det betinger jo at han har førerkort....... he he :fnise

[Gjest Gjest]

Du høres ut som en god gammeldags tøffel. Som herr Wallace sier: Ikke klag over at du ikke har kontroll når du lar andre sitte i førersetet.

I et forhold skal faktisk ikke mannen sitte i førersetet. Mannen og kvinnen skal sitte der sammen, det er en forutsetning for at man skal bli lykkelig. Begges behov må nemlig tas hensyn til. Innerst inne vet du nok dette selv, det er derfor magefølelsen din nå forteller deg at noe skurrer.

Den dagen du greier å åpent innse dette, blir kanskje den samme dagen du slutter å la deg tråkke på? Arbeid med selvtilliten din. Etterhvert kommer du til å se at du ikke fortjener å bli behandlet som en laverestående.

[waco]

Ikke la dere forlede så lett. Her begynner hetja med å fortelle at hun liker å lage avstand til mennesker i redsel for å såre dem. Og er de ikke å såre denne mannen som lyser opp en ensom tilværelse dere oppmuntrer hetja til? er ikke det bak mål egentlig? Å be hetja fryse ut den personen som betyr mest for henne, når han kanskje er svaret på noen av hennes lengsler og drømmer?

Jeg som mann hadde ikke involvert meg følelsesmessig for mye i ei jenta som finner trygghet i å holde partnere på avstand.

[Hetja]

Liker slettes ikke å holde en partner på avstand. Tror det ble litt misforstått der. Er inderlig klar over det og prøver så godt jeg kan å gjøre noe med det. Og i dette tilfellet så har jeg vel sluppet feil person inn.

Folk er vel bare forskjellige når det gjelder dette. Noen forelsker seg 4-5 ganger i året og noen 4-5 ganger i løpet av et helt liv. Er vel ikke noen fasit på det vil jeg tro?