Barns forståelse for økonomi og arbeid

[Far til 2]

Stort sett synes jeg at jeg har vært heldig når det gjelder barnas forståelse av at ikke alt kan kjøpes. Når venner får et eller annet kan det komme spørsmål om noe tilsvarende, men når jeg sier at vi ikke kan kjøpe dette akkurat NÅ har de som oftest forståelse for dette.

Sånn har det ikke altid vært. Da barna var mindre kom det ofte spørsmål som ikke altid var basert på realisme, ofte fordi de ikke hadde forståelsen for dette å arbeide for pengene. En gang (de var 5-6 år) husker jeg barna spurte: "Er du fattig pappa". Der og da følte jeg at jeg kansje hadde vært litt streng mht det å kjøpe det de ønsket, men som samværspappa (den gang) strakk faktisk ikke lønningene til slik at jeg kunne kjøpe alt de ønsket. Moren hadde imidlertid mye bedre råd, og det var vel naturlig for dem å sammenlikne med henne.

jeg ser nå at "Din Side" kommer med råd mht noen av disse problemstillingene (Slik lærer du barna pengevett.

Men hva med forståelsen av at alle må arbeide for pengene ? Det er ikke like lett å få dem til å gjøre alt jeg ønsker. Samtidig ønsker jeg at de skal ha en viss empati med at det er veldig mye å gjøre med klesvask, rydding/gulvvask, matlaging, hage, bil, kjøring til aktiviteter, møter på skole og dugnader, etc, etc, og ofte er det noe jeg ikke rekker. Da ønsker jeg at barna kan trå til litt oftere, men om de skal ha penger for alt de gjør mener jeg at jeg har feilet (de får ukepenger, etc og gjør litt for å få disse).

Hvordan balanserer dere andre dette med å delta i hjemmet uten å få ekstra penger hver gang, vers. det å ha forståelse for at en må arbeide for å få penger ?

[Gjest Vestlandsjente]

Jeg er i dag i slutten av 20-årene og har vokst opp med to fantastiske foreldre i et hjem med tidvis veldig dårlig økonomi. Men jeg har fått med meg mange GODE verdier! Vi fikk ikke ukepenger på fast basis, og vi fikk heller ikke penger for alt vi gjorde hjemme. Mine foreldre hadde ikke råd. Men vi hjalp til litt hjemme, og fikk velge litt lørdagsgodterier på butikken. Vi fikk også litt penger dersom vi trengte det (feks til en kinotur etc). Dessuten har mine foreldre ALLTID vært flinke til å stille opp, fulgt meg opp i fritidsaktiviteter etc. Ting som ikke koster så mye, men som betyr mye!

Mens naboens unger hadde tv på rommet, ny sykkel hver sesong, dyre merkeklær osv, lærte jeg at sånne ting ikke kommer av seg selv. Jeg sparte til ny sykkel, og mine foreldre dyttet litt penger på sparebøssa når jeg ikke så det (ellers hadde jeg vel spart til sykkelen ennå). Det tok litt tid, men jeg glemmer aldri følelsen den dagen jeg kunne gå i banken, tømme sparebøssa, ta ut MINE penger, og kjøpe sykkelen JEG ønsket meg! Snakk om stolt jente! Og sykkelen har jeg den dag i dag, har tatt godt var på den i alle år

Etterhvert ble det sommerjobbing i jordbæråkeren (ikke veldig populært, men det ga litt penger i ferielommeboka), og hadde sommerjobb hver sommer etterpå. For tre år siden hadde jeg 3 ukers sammenhengende ferie i juli for første gang på nærmere 10 år! (ute i full jobb, da kan man nyte litt ferie) Deilig ja Men har masse gode erfaringer fra ulike jobber, og en grunnleggende forståelse og kunnskap for hverdagsøkonomien. Har i dag grei jobb, egen bil og egen leilighet, men fremdeles er det godt å kunne spare til noe man ønsker seg, og en ekstra glede når man har spart opp nok.

Ikke så mange "råd" her kanskje, men håper du kanskje kan finne noe fornuftig du kan bruke utfra det jeg har fortalt. Og vet du? For noen år siden snakket jeg med en tidligere nabo, og hun fortalte noe som sjokkerte meg litt:

Hun hadde i alle år syntes synd på meg, siden jeg ikke hadde vokst opp med tv på rommet, ny sykkel eller det siste innen merkeklær! Dama var oppriktig lei seg på mine vegne.. Fikk helt hakaslepp jeg, og fortalte henne hvordan jeg hadde opplevd det. Da fikk hun en liten aha-opplevelse ja... (ungene hennes har ikke klart seg så bra, mye økonomisk rot etc).

Håper du får noe ut av dette Jeg er i alle fall DYPT takknemlig overfor mine foreldre, for den oppdragelsen jeg har fått. Har et trygt og godt fundament med meg videre.

Lykke til!