Jeg får ikke være med kjæresten og hans venninne.

[Lillros]

Samboeren min har en barndomsvenninne som han møter i ny og ne. Hun er egentlig den eneste vennen han har som han møter, da bestekompisen har flyttet herfra. Jeg har vært med han til hun før, så har møtt hun mange ganger. Det har aldri vært noe mellom de, aldri kyss, og aldri følelser, bare barndomsvenner.

No i det siste har det vært 3 ganger kjæresten min skulle møte hun, og da har ikke jeg fått være med. Det er pga hun sier hun trenger han, snakke med han, for hun ikke har det så lett. Men det har aldri vært noe særlig spessiellt hun har trengt å snakke om, har ikke vært noe farlige greier likosm. De har da drukket alle disse gangene sammen.

Da kjæresten min ikke har kontakt med så mange, så sier han at det er godt å kunne gå å være med venner, uten at jeg alltid må nødt å være med. Siden jeg alltid har vært med før. Det skjønner jeg jo. Men jeg blir såå sjalu når han sier jeg ikke får være med. Føler meg skikkelig utenfor. Ensom. Trist. Det har da utløst med at jeg har blitt sint, og vi har kranglet kjempe mye på tlf når han har vært med hun. Jeg møter venner her og der jeg og, men jeg har adri sagt at han ikke får være med.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir så lei meg når jeg vet jeg ikke får være med liksom. Vet det ikke er bra å være med hverandre hele tiden, noe vi egentlig er. Men er så vondt å vite at jeg ikke kan være med de vis jeg vil. Jeg har liksom ikke valget. Jeg sitter alltid igjen å vet jeg ikke er invitert med de, sitter hjemme å gråter masse og har det kjempe vondt. Syntes det er døds kjipt, og jeg føler meg skikkelig utenfor!

Føler at jeg er en såå dårlig kjæreste:( Jeg elsker han kjempe mye, han er det beste jeg har i mitt liv!

Jeg er sjalu av meg, det er jeg. Men jeg vet også at det ALDRI hadde skjedd noe mellom de. Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg tenke anderledes? Jeg vil jo ikke skubbe vekk kjæresten min, eller at han skal føle seg fanget. Han sier han elsker meg, masse, og at jeg er den og eneste go' jenten hans.

*sukk* :gråte:

[Gjest Tigress]

Vel, du får berre finne ein måte å leve med det på. Det er sunt å ha andre vener, og for å seie det slik: eg vil ikkje ha med kjærasten når eg treff vener og venninner. Det er berre fordi vi har ein tone saman, det er ikkje SÅ ofte eg ser venene mine, og då vil eg ikkje øydeleggje venetreffet med å drege på kjærasten min.

Les ei god bok medan han er ute.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at han har behov for å sosialisere med andre mennesker uten at kjæresten er med hver gang. Jeg skjønner også at venninnen kan ha behov for å sosialisere med bare ham - det er jo ikke sikkert hun føler seg komfortabel med å snakke om alt mulig når du er tilstede, du er jo egentlig en venn hun er "påtvunget". Hvordan vet du at de ikke har snakket om noe spesielt? Det kan være hun har bedt kjæresten din ikke fortelle det til noen, inkludert deg.

I stedet for å sitte hjemme og gråte, så finn på noe med dine egne venner. Tenk om du hadde bare én venn, og kjæresten din insisterte på å få være med hver gang dere skulle treffes.. Så du aldri fikk anledning til å prate skit med noen uten kjæresten til stede. Og vennen din fikk aldri anledning til å prate fortrolig med bare deg. Jeg hadde ikke taklet om kjæresten min skulle dilte etter meg i enhver sosial sammenheng...

Det er ikke noe personlig. Det er ikke at det at de ikke liker deg. Det er bare at alle har behov for kjærestefri sosialisering en gang iblant. Og det er ofte ikke lett for venner å prate fortrolig når den andres kjæreste, som man gjerne ikke føler seg så knyttet til, er med.

[Lillros]

Ja, jeg er klar over alt det der. At vi har godt av å være med venner uten at kjæresten alltid skal være med. Det jeg syntes er sårt, er at jeg sitter igjen og vet at jeg ikke får være med. Om jeg hadde fått være med, hadde det ikke betyd at jeg hadde blitt med. Men da hadde jeg ihvertfall sittet igjen der og vist at jeg kunne blitt med vis jeg ville.

Jeg hadde aldri gått til en kompis å drukket med han, vært med han langt ut på natten, og sagt at kjæresten min ikke fikk være med.

Han respekterer meg når jeg møter venninner, men vis han ville blitt med, så hadde han fått lov å bli med.

Hadde kjæresten min sagt det ikke var noe spessielt som plaget hun, men at det hadde vært det, da hadde jeg sett det på han med engang. Vi er ganske ærlig og åpen mot hverandre, så der vet jeg at det er sant. Hun kan ha snakket litt om ting, men det har ikke vært noe nytt eller annet som hun har også sagt forran meg.

[Poison Ivy]

Jeg vet ikke helt hva du vil at vi skal si ?

Du nevner jo selv at du vet at det ikke er så sunt å omgås hverandre hele tiden, og at det er bra at man også har egne venner utenom.

Du har hilst på henne før, du vet at det bare er vennskap mellom de, og du vet også at nå om dagen har hun behov for å prate med han uten at du er med.

Da må du akseptere at du ikke kan være med hver eneste gang kjæresten din skal treffe en venn, at det ikke alltid passer, for det gjør det ikke alltid når venner møtes.

Det er ikke alt man snakker med venner om som man ønsker at andre skal høre, uansett hvor viktig eller uviktig andre måtte syns det man vil snakke om, er.

Du må skape deg ditt eget liv, ditt eget nettverk med dine egne venner utenom kjæresten din, slik at dere ikke alltid må finne på ting sammen. Bli litt mer uavhengig av hva han foretar seg, og finn på dine egne ting istedenfor at alt skal dreie seg om han.

[Purple Basil]

Hei.

Jeg har en bestekompis jeg har kjent hele livet mitt. Nå har han fått seg dame, og hun skal ALLTID være med. Dette synes jeg er jævlig kjipt, for jeg trenger å ha bestekompisen min alene noen ganger.

Prøv å ikke tenk noe særlig over at kjæresten din og venninnen er alene uten deg, det er ikke for å ekskludere - men fordi at man trenger alenetid med vennene sine noen ganger.

Håper det ordner seg da:)

[Gjest Frk Åberg]

Handler dette om at hun er en jente, eller ville du følt det på samme måte om det var en gutt? Først må jeg bare si at jeg ikke ville synes det var naturlig å skulle være med kjæresten min når han skal treffe en enkelt kamerat. Man trenger ikke å henge på hverandre hele tiden, og jeg syns på én måte det er rart at du har behov for å være sammen med dem. Samtidig kan jeg forstå det om du er litt sjalu. Jeg kunne nok blitt det selv, om kjæresten hadde vært mye sammen med en venninne. Men jeg kan likevel ikke se for meg at jeg ville ha hengt meg på som en klegg. Da ville jeg heller fortalt om min sjalusi, og diskutert hva som kunne gjøres med det.

[Gjest Bond]

Jeg synes det er selvfølge at man trenger egentid med vennene sine, men jeg synes også det er rart at samboeren aldri får lov å være med. Noen ganger skulle det jo være greit også? Ellers kan jo samboeren godt føle seg litt utanfor?

Det må jo være mulig å balansere gamle venner og ny samboer på en måte at ingen føler overkjørt? - av og til kan samboeren komme med, av og til er det greit å gjøre det alene.

[Lillros]

Jeg synes det er selvfølge at man trenger egentid med vennene sine, men jeg synes også det er rart at samboeren aldri får lov å være med. Noen ganger skulle det jo være greit også? Ellers kan jo samboeren godt føle seg litt utanfor?

Det må jo være mulig å balansere gamle venner og ny samboer på en måte at ingen føler overkjørt? - av og til kan samboeren komme med, av og til er det greit å gjøre det alene.

Ja, jeg var med de før, det skjedde da at de var aleine og at jeg ikke var med. Men da viste jeg at jeg kunne bli med vis jeg ville. Men jeg lot de være aleine. Det er det jeg mener no. Jeg sier kke jeg vil ALLTID være med. Men jeg føler meg utenfor, når jeg får høre at jeg ikke får bli med. Hadde vært helt anderledes om jeg ikke hadde blitt med de, men jeg hadde også vist inni meg at jeg kunne vært med vist jeg ville. Jeg har ikke vært noe sjalu på hun, men jeg blir det no, når jeg får beskjed om at jeg ikke får bli med.

Jeg er bare ute etter råd på vordan jeg kan slappe av, og ikke være sjalu. Er ikke ute etter en moralprek om at de må få være aleine og bla bla. Jeg vet folk trenger å være aleine uten kjæresten, men viste bare ikke at man måtte få "du-får-ikke-bli-med" slengt i tryne!

Jeg er en utrolig følsom jente, og selvfølgelig blir jeg lei meg når jeg føler meg utenfor!

[Gjest Gjest]

Vi har det ofte slik at kjæresten ikke får bli med, vi. Det er jo ofte slik at en ikke klarer være like avslappet/fortrolig med venner når kjærestene deres er med. Det er derfor ikke alltid at kjærestene får være med. Jeg hadde satt veldig lite pris på om en venn/venninne plutselig troppet opp med kjæresten på slep når jeg hadde sett for meg at vi skulle ha en prate-kveld bare vi to. Jeg antar venninnene/vennene mine føler det på samme vis, derfor har jeg aldri med kjæresten uten at dette er avtalt på forhånd. Og om de inviterer til venne-kveld, så er det underforstått at da tar man ikke med kjæresten. Så om kjæresten spør om han får være med, så er svaret nei, ikke denne gangen. Andre ganger er det greit at han er med.

Tenker du på om vennene dine kanskje ikke setter pris på at du lar kjæresten være med om han vil?

Rådet mitt er bare at du må slutte å ta det så personlig. Det kan godt hende venninnen til typen din rett og slett ikke kjenner deg godt nok til at hun er 100% avslappet i ditt selskap, at hun føler hun ikke klarer være seg selv. Og at hun derfor savner å bare være med vennen sin også. Det kan være hun liker deg kjempegodt, men det er ikke ensbetydende med at hun klarer slappe helt av i ditt nærvær.

[Lillros]

Skal jeg bare være like avlsappet hver gang da? No er det ca 3 helger på rad kor de skal drikke og jeg ikke får være med. På fredag dro de til andre og drakk der, også dro de til byn.

Jeg sier ikke at jeg SKAL være med hver gang. For det skal jeg ikke. Men det å bli holdt utenfor er vondt.

Har heller ikke skjønt hvorfor de ikke kan møtes aleine på dag tid. De skal alltid møtes om kvelden, så vare det mange timer. Og med alkohol i bilde. Da blir de tjo på en måte "fest". Men hadde skjønt det mer vis de møttes om dagen uten fyll.

Endret 13. mai 2008 av Jofis

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt normalt at man går ut og drikker med vennene sine uten kjæresten på slep, jeg da.

Jeg ser heller ikke på det som om du blir holdt utenfor. Hadde det vært -dine- venner, og du fikk beskjed om at du ikke fikk bli med, så hadde jeg også følt meg utenfor. Men her er det snakk om at du vil være med i kjærestens "vennegjeng" (som her da bare er en person..). Og det blir ikke det samme.

Hvorfor må de møtes på dagtid da? Møter du dine venner kun på dagtid?

La typen din ha vennene sine i fred. Vær med dine egne i stedet. Verre er det ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg. Og jeg synes du gjør ham en stor tjeneste ved å godta dette. Kanskje trenger han denne tjenesten av deg, siden han av en eller annen grunn ikke har andre venner enn denne jenta.

Hadde det vært min kjæreste, ville jeg gitt ham et spark bak - (figurativt), fått ham mer ut blant folk, foreslått at han begynte med en hobby eller noe. Jeg ser på dette som ganske usunt, både for dere / forholdet deres, og for ham selv.

Jeg og kjæresten er ganske klare på slikt. Gå ut med en venn av et annet kjønn er OK, men ikke slik som du beskriver her.

Og ja, selvsagt ville jeg blitt sjalu.

[Gjest Tigress]

Tenkt spørsmål: det er tydeleg at dei ikkje vil ha deg med, er det då verre at han er ærleg og seier han ikkje vil ha deg med (du får ikkje vere med), enn at han er uærleg og seier du kan vere med, men ber til høgare maktar at du finn på noko anna?

Du må berre finne ein måte sjølv å takle det, det er ikkje noko vi kan gjere for deg...

[Humptihum]

Jeg skjønner deg veldig godt, har også selv vært litt sjalu av meg, og vet hvor vondt det kan være.

Har du forsøkt å fortelle kjæresten din det du skriver til oss nå? At det gjør vondt å bli holdt utenfor, og at du godt forstår at de behøver vennetid alene -- heller enn å bli sint? (Jeg kan godt sette meg inn i hvorfor du blir sint, men det hjelper sjelden...)

Var det noe spesielt som skjedde som gjorde at du ikke får være med mer, og er det kjæresten din eller venninnen som sier at du ikke får? Jeg synes da det er normalt at man får være med kjæresten og vennene iblant, spesielt når de går ut i større gruppe.

Det som har hjulpet meg mot sjalusi har i hvert fall vært å snakke rolig med kjæresten om det. Men det forutsetter jo at kjæresten tar det pent, og det er kanskje ikke så lett for gutta heller.

[Fluffie]

Jeg ville reagert om typen skulle dra ut 3 helger paa rad og gaa paa fylla og samtidig nektet meg aa vaere med. At man vil vaere med venner uten kjaeresten en gang i blant ser jeg ikke noe galt i, men aa nekte kjaeresten aa bli med flere helger paa rad synes jeg blir litt i overkant.

[Gjest ¤bella¤]

Du har alltid fått vært med før.

Det er snakk om tre ganger du ikke har fått vært med.

Hva er problemet?

[Gjest Thalee]

Kjæresten min hadde ikke fått lov til dette. Enkelt og greit.

[Gjest Venetia]

Jeg føler med TS, jeg hadde også blitt utrolig sjalu dersom kjæresten skulle dratt ut med en venninne og drukket flere helger på rad uten at jeg fikk være med... Jeg hadde tilogmed blitt sjalu av bare én gang. Syns det er rart at mange mener dette er noe man bare må akseptere, iallfall er det ikke slik vi har det i mitt forhold, kjæresten min hadde nok blitt sjalu han også dersom jeg nedprioriterte han for en kompis på den måten.

[Lillros]

Er gla for også få litt støtte. Har jo nesten vært redd å lese her. Etter mange svar som jeg har fått her, så har jeg følt meg skikkelig fæl. Fæl,fæl person!

Jeg må bare holde godt kjeft, og ikke prøve å mase så mye på han. Vi krangler så mye da, får skikkelig vondt i magen. Men da er det godt å kunne lufte litt tanker her! Vil jo ikke miste han. Jeg elsker han, veldig mye, og veldig høyt!