Hvorfor kan hun ikke være litt ydmyk?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Samboeren min er spesiell. På godt og vondt, på godt her hjemme, på vondt hjemme hos foreldrene sine.

Det har seg nemlig slik at hun i fjor sommer mens hun var hjemme tok en ganske så uskyldig biltur til sverige med en gammel flamme. Dette utviklet seg til litt flørting over msn, litt het dansing og dermed var det gjort. Hun ble betatt, og det endte med at hun gikk fra meg for å ligge med han. Hun angret seg, og jeg tok henne tilbake. Vi har nå vært sammen igjen i fire måneder.

Dette har jeg slitt masse med, da jeg føler jeg ikke har mye selvrespekt igjen. Men nå føler jeg ikke jeg får mye igjen fra henne heller...

I løpet av tiden vi har vært sammet igjen har hun vært hjemme to ganger. Første gangen i påsken så hun denne karen to ganger (ikke noe galt i det selvfølgelig), men jeg, i min nysgjerrighet, måtte jo snoke litt rundt. Da fant jeg ut at hun visstnok hadde blitt "mo i knærne" av å se han igjen...

Så i pinsen var hun hjemme igjen for andre gang. Denne gangen møtte hun på denne fyren, og denne gangen ble hun tilbudt en liten kjøretur. Jeg husker naturligvis hvordan ting begynte forrige gang, med en kjøretur. Men hun, hun sa selvfølgelig ja - "For han har jo så kul bil". (Sist gang de så hverandre hadde de seg som kaniner). Så når hun kommer hjem, sender hun da en rimelig flørtete melding, som jeg virkelig ikke skjønner motivasjonen bak...

Som ved forrige biltur insisterer hun på at det ikke ligger noe bak, men hvordan kan jeg stole på henne?? Hun har vært hjemme i 4-5 dager på fire måneder, og nå snart skal hun ha sommerjobben sin på hjemstedet sitt. Og det er et lite sted... Jeg klarer ikke stole på at de bare tok en biltur engang, da hun har ført meg bak lyset før... Når hun har ødelagt tilliten min så veldig, hvorfor kan hun ikke gjøre noe for å bygge den opp igjen? Nå kan hun ikke være hjemme uten at "han" skaper problemer for oss...