Hvordan velge mellom kjæreste og utdanning/bosted?

[Gjest ubestemt]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 måneder nå. På denne tiden har jeg blitt veldig glad i han, og ønsker ikke flytte fra han. Men vi skal begge flytte til høsten, og problemet for meg er å bestemme meg for om jeg skal flytte etter ham eller ikke.

Han skal flytte til en passe stor by i nord, ikke langt fra hvor vi bor. Her skal han gå sin utdanning. Skolen har utdannelsen til det jeg vil bli, veldig god skole også, men problemet er at jeg ikke liker denne byen. Jeg har lyst å komme meg bort herifra. Jeg vil sør, hvor det er varmere, og større byer. Vil rett og slett bare komme meg bort herifra. Men etter vi ble sammen har valget mitt blitt vanskelig. Skal jeg flytte sammen med han til et sted jeg ikke vil? da er jeg redd vi slår opp, og jeg angrer på hele greia. en annen ting er at jeg vet han vil bo her, hvor han har mange gode venner med hans interesser, derfor er jeg redd vi har forskjellige ønsker, for jeg vil komme meg bort, komme meg sør. Tror nok jeg kan få meg noen nye gode venner på skolen jeg begynner på.

Jeg vet dere ikke kan si hva jeg skal gjøre, men trenger råd. Vi har det veldig bra sammen, så det er et vanskelig valg. han er 22, og jeg er 18. Forholdet er begges første seriøse forhold..

[Gjest Gjest]

Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i et år når jeg flyttet til byen han bodde i for å studere. Tenkte som deg at de jo hadde det jeg ville studere der, så sånn sett var det ikke forskjell på hvor jeg bodde. Men jeg likte ikke byen. Likevel flyttet jeg dit, og jeg mistrivdes veldig! Bodde der i to år (til jeg var ferdig med det jeg måtte), men flyttet så fort jeg kunne. Vil råde deg til å ikke gjøre det! Spesielt siden dere har vært sammen så kort tid!

[Gjest Gjest]

Ikke flytt til en plass du ikke vil. Jeg tenker at dette kommer til å ødelegge forholdet uansett fordi du kommer til å misstrives og bli sur og grinete og han kommer til å trives og ikke forstå hvorfor du ikke gjør det samme.

[Kara W]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg da jeg var 20. Jeg ville råde deg til å flytte sørover først, og så kan du heller dra nordover hvis det viser seg at det virker mer riktig alikvell senere.

Her er hvordan jeg tenkte den gangen:

- Jeg bodde fortsatt hjemme, og syntes det var viktig å prøve å bo for meg selv en stund før jeg flyttet sammen med en gutt

- Jeg var fortsatt ung, og ikke helt sikker på hva jeg ville. Alle forhold er fantastiske den første tiden. Litt avstand viser hva følelsene egentlig er. Jeg var mer bekymret for at jeg skulle glemme han enn at han skulle glemme meg, da. Ville rett og slett "teste" forholdet litt.

- Jeg ville ha tid for meg selv og prøve å være alene i en ukjent by for å finne ut hvem jeg egentlig var. Dette er mye lettere å gjøre når man er "singel". Jeg ville være litt "ung og vill" en stund for å se hvordan det føltes (han var eldre enn meg og over den perioden).

- Hvis jeg ikke startet på den utdannelsen ville jeg nok angret i ettertid. Dette var noe jeg hadde planlagt i lang tid, og ville ikke kaste bort drømmen på en "tilfeldig gutt".

Det som er viktig å tenke på er hvordan vil du føle deg hvis du flytter nordover og det blir slutt? Bitterhet for at han "dro deg med" til et sted du ikke vil være? Hvor lett er det å bytte skole og dra sørover? Risikerer du at alle vennene deres på stedet er felles bekjente, og at du dermed sitter uten venner? Eller kanskje glad for at du faktisk fikk en god utdannelse, selv om det var et kjipt sted å bo? Kanskje det gjør at du får en bedre jobb når du så flytter sørover.

Hva med andre veien, du flytter sørover og det blir slutt? Var det dumt at du ikke satset på forholdet? Lettelse over at du ihvertfall (sannsynligvis) trives der du bor, og ikke flyttet til et sted du ville mistrives for et forhold som muligens ikke hadde vart da heller?

Jeg vet at det er en utrolig kjip ting å høre, men desverre er det sant: Du er ung og mye kan forandre seg. De færreste forhold man går inn i når man er 18 varer livet ut. Både du og kjæresten din kommer til å forandre seg mye de neste årene, og ikke kan si om dere kommer til å vokse nermere eller lenger fra hverandre. Jeg prøvde å ha en holdning om at går det så er det en flott ting, og går det ikke så var jeg fortsatt såpass ung at jeg hadde god tid og mulighet til å finne meg en ny.

Som du sa så kan ingen si hva som blir riktig for akkurat deg, men jeg håper jeg har gitt deg litt å tenke på.

Så kan jeg jo avslutte med å si at etter 6 måneder alene så flyttet jeg tilbake til kjæresten og idag er vi gift og venter barn. Men jeg tror aldri det ville gått så bra om jeg ikke hadde fått bodd alene den tiden og funnet ut hvem jeg var og hva jeg ville.

[Gjest Chrissy82]

Jeg ville også råde deg å flytte dit DU vil, ikke dit han skal. Dere har ikke vært sammen så lenge. Det kan godt hende at dere klarer å fortsette å være sammen selvom dere ikke bor i samme by.

[ninuska_]

Forholdet er såpass ferskt at du burde se på dine egne ønsker. Det er din framtid det gjelder.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Takk for alle svarene. Han vil ikke flytte dit jeg vil, for han har bodd der et halvt år, begynte på feil studie, og flyttet hjem igjen. Hvor han flytter er nært hjemme, nært vennene hans, og de har det studiet han vil på. derfor har han bestemt seg for å flytte dit. Han mener jeg og bør kunne flytte dit fordi skolen har det studiet jeg skal gå. Men jeg er bare så usikker på om jeg vil dit. kan legge til at flere venner av meg skal dit, en god veninne, og noen andre fra klassen jeg kjenner.

Men jeg er så usikker på hva jeg skal prioritere. Flytter jeg sør til en stor by, og velger studentlivet, og det å komme meg bort, så vet jeg ikke hva som kommer til å skje. kanskje jeg ikke får noen nye venner? kanskje jeg sitter alene inne på en liten hybel og angrer på at jeg dro hit?

Det som gjør meg trist er at han ikke tror et avstandsforhold vil fungere. Det er såpass stor avstand, at det ikke er sikkert vi kan treffes hver måned engang. Jeg tror det kan gjøre at vi blir mer sikkre og trygge på hverandre, men han tror vi bare kommer til å vokse fra hverandre.

Men kanskje det beste er om jeg gjør som jeg vil først. jeg finner vel ganske fort ut om jeg trives hvor jeg flytter eller ikke. har jeg gjort et galt valg, kan jeg bare flytte nordover igjen ja.

Hadde ikke trodd dette skulle bli så vanselig...

[Lissi]

Hadde jeg virkelig elsket fyren (noe man kanskje ikke vet etter bare 3 mnd) så hadde jeg ikke nølt med å flytte etter han, gitt det en sjans.

Jeg gjorde det selv. Jeg ga det en sjanse, 1 år. Siden dette er Oslo så skjønte jeg egentlig at jeg ikke kom til å trives. Men jeg var så forelska at jeg tenkte gi det en sjanse, men i vårt tilfelle visste jeg at sambo ville ut av byen på sikt.

Så jeg mistrivdes så jævli, og sambo ble med meg tilbake til tettstedet vi bor på nå Så nå stortrives han her.

Noen MÅ ofre noe, men det er viktig at begge trives.

Det jeg tror jeg vil fram til er kanskje du skal gi det en sjanse? Gi det et år om du virkelig elsker han og har tro på forholdet? Hvis ikke? Minste lille tvil følg drømmen din!!

Noe annet jeg syns er vanskelig er alderen din. Kanskje du burde fly ut i verden å oppleve litt.

Jeg var over 30 og visste at dette var drømmemannen min.